Kvifor har all idrettsforsking historisk sett vore gjort på mannlege utøvarar?
Det spørsmålet har mange i og utanfor idretten stilt seg dei siste åra.
Større fråfall og færre trenarar
– Det har alltid vore for lite kunnskap om kvinnelege utøvarar. Me har ein stor jobb å gjere og mykje me framleis ikkje kan svare på. Det er for eksempel lang færre kvinnelige trenere og ledere, og eit langt større fråfall blant jenter i idretten, seier Øyvind Sandbakk, professor ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap ved NTNU og professor II ved UiT der han er tilknytta FENDURA prosjektet.
![Forsida av boka den kvinnelige utøveren](/om/aktuelt/bilder/kvinnelig-utover-(1).jpeg)
Heldigvis har det skjedd det ein del på området dei siste åra. Blant anna her på NIH.
Nå får studentane også moglegheiten til å lære meir gjennom ein eigen lærebok om den kvinnelege idrettsutøvaren der svært mange frå NIH har bidratt.
Bør lesast av trenarar
Sandbakk meiner boka bør lesast også av trenarar, fagpersonar og også av utøvarane sjølv.
– Det har vore eit behov for ei slik bok. Det er mykje mange i idretten lurar på om den kvinnelege idrettsutøvaren. Dette er ein god start der me gje ein god del kunnskap og tydelege føringar for mellom anna trenarar, seier Sandbakk.
Han har vore redaktør for boka saman med Guro Strøm Solli, førsteamanuensis ved Nord Universitet, der ho også leiar forskingsgruppa PULS (prestasjonsutvikling i langrenn og skiskyting) og Hanne Staff, leiar for prestasjon og utvikling i Olympiatoppen og stipendiat ved UiT Norges arktiske universitet.
![Portrettbilde Øyvind Sandbakk](/om/aktuelt/bilder/oyvind-sandbakk.jpg)
I tillegg til desse tre har eit kobbel av NIH-arar vore med på laget og har bidrege i forskjellige kapittel:
- Lene Anette Hagen Haakstad
- Kristin Lundanes Jonvik
- Christine Holm Moseid
- Grethe Myklebust
- Gøran Paulsen
- Merete Møller
- Kristina Skaug
- Kari Bø
- Jorunn Sundgot-Borgen