Idrettspresidenten åpnet med å fortelle om egne tidligere erfaringer som fotballspiller i Kolbotn og hvordan damelaget konsekvent fikk dårligere betingelser, rammevilkår og muligheter enn herrelaget.
Poengene ble ytterligere understreket med fordommer hun er blitt møtt med som kvinnelig (gravid) idrettspresident med minoritetsbakgunn. Zaineb-Al-Samarai hevdet at det ofte er litt mer krevende å være kvinnelig toppleder.
Hvor står kvinneidretten i dag?
Spurte professor og NIH-rektor Lars Tore Ronglan og idrettsprofessor og kommende sportsdirektør ved NTG Øyvind Sandbakk.
Det er en kjensgjerning at norsk herreidrett presterer eksepsjonelt bra for tiden – også i idretter vi tradisjonelt ikke har prestert så bra, konstaterte Sandbakk.
Det er forskjell mellom idretter, men kvinner presterer ikke systematisk like bra som herrene. Medaljestatistikken fra forrige OL med kun 23 prosent av den norske medaljefangsten til kvinnene sier sitt.
Forklaringene er flere. Prioritering av ressurser er én. Tre ganger så mange menn som kvinner mottar idrettsstipend og fire ganger så mange er A-stipend utøvere. Det er få kvinnelige trenere, færre kvinner på landslag, jenter sliter mer med overgangen fra junior til senior og det er flere gutter enn jenter som går på idrettsgymnas. Det forskes mindre på kvinnelige utøvere, media skriver mer om mannlige utøvere, mannlige sportsjournalister og ekspertkommentatorer er i klart flertall og sponsorpenger generer mer til herreidrett.
Hva kan vi lære av kvinnelandslaget i håndball?
Kvinnelandslaget i håndball har vært en vedvarende suksess i 40 år. Lars Tore Ronglan (tidligere assistenttrener på damelandslaget) trakk fram følgende nøkkelpunkter bak suksessen:
- En bevisst strategisk satsing fra forbundet
- Individuell tilrettelegging for spillerne med utgangspunkt i livsfase
- Balanse mellom kontinuitet og fornyelse (tre hovedtrenere gjennom 40 år, nøkkelspillere som kontinuitetsbærere)
- Tydelig trener- og lederfilosofi
- Rød tråd i talentutviklingsarbeidet
NIHs rektor trakk fram at på Norges idrettshøgskole er det nå lik fordeling av kjønn på studiene. Også på trenerutdanningen, som har vært dominert av menn, er det nå 40 prosent kvinnelige studenter.
Trener på toppnivå? Nei takk
Gro Hammerseng-Edin snakket om hva som hemmer og fremmer kvinner fra å ta trenerroller. Hun er i utgangspunktet positiv til å ta treneransvar, men slik trenerrollen på toppnivå praktiseres i dag er det i hennes livsfase uaktuelt. Med to små barn og en travel partner, er det ikke mulig å ha et familieliv med så mange reisedøgn og utstrakt kvelds- og helgejobbing. Det må gjøres noe med systemet, oppfordret Gro.
Og idretten må basere seg mer på evaluering og forskning for å forstå hva som fungerer og ikke. Doktorgradsavhandlingen til Hanne Sogn fra NIH ble trukket fram som forskning som kan bidra til endring.
Fremtidens trener
- Idretten er fremdeles en konservativ bastion. Veien for å få fram flere kvinnelige trenere og ledere er lang, hevdet Liv Hemmestad.
Marit Breivik er som kjent opptatt av å skape gode team med utøvere og trenere som besitter «fire K-er»: kompetanse, kvalitet, kapasitet og klokskap. En må ha tro på langsiktig utvikling og alle på laget må ta ansvar når laget mislykkes.
Breivik var opptatt av at seminaret og tematikken må følges opp av handling og at alle til stede har et ansvar for det.
Idrett som karrierefremmende drivkraft
Åsne Havnelid tok forsamlingen gjennom sin karriere hvor interesse og engasjement for idrett har vært en drivkraft.
Si ja når noen gir deg muligheter og har tro på deg. Velg deg en sjef som gir deg muligheter. Velg deg en partner som bidrar på hjemmebane. Prioritér – alt trenger ikke være 100 prosent. Og ha det moro! Vi skal jobbe i mange år.
Sportsdirektørene Thorleif Gunhildrud og Øyvind Eide ved NTG mener det er på høy tid å legge enda bedre til rette for kvinner i toppidretten. Barrierer må brytes og vi må sammen skape en framtid der kvinner har like muligheter i idretten som menn.
Les mer om tematikken
Skal man satse på kvinner i idretten (forskning.no)
Idrett på kvinners premisser (NIH-bloggen)
Sammen om like muligheter
Jenter vil mer