Det blir gjort stadig mer forskning på seksuell trakassering i arbeidslivet. Spesielt etter #Meetoo-kampanjen i 2017, har tematikken blitt mye mer synlig i samfunnet.
Men innenfor idretten er det fremdeles begrenset kunnskap.
Trenger mer kunnskap
I 1999 gjennomførte NIH-professorene Kari Fasting og Jorunn Sundgot-Borgen en studie som viste at én av fire kvinnelige toppidrettsutøvere har opplevd seksuell trakassering eller overgrep.
– Vi har den dag i dag svært liten kunnskap og forskning på hvor mange som sier de har opplevd seksuell trakassering i norsk idrett. Det er derfor flott at NIH har ansatt en doktorgradsstipendiat som skal bringe lys over denne tematikken, sier Jorunn Sundgot-Borgen.
Seksuell trakassering – hva rommer det egentlig?
Ifølge Likestillings- og diskrimineringsombudet defineres seksuell trakassering som "uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom. Seksuell trakassering kan være alt fra seksuelle kommentarer om kropp og utseende, til simulering av seksuelle bevegelser, klåing, tafsing, berøring til overgrep. Visning av bilder og videoer med seksualisert innhold vil også omfattes."
– Det viktige er at dette er en subjektiv opplevelse. Det spiller derfor ingen rolle hvilken hensikt vedkommende som utførte den uønskede handlingen hadde, sier doktorgradsstipendiat Nina Sølvberg. Sammen med Sundgot-Borgen har hun gjestet NIH-podden for å snakke om seksuell trakassering i idretten.
De neste fire årene skal Nina forske på seksuell trakassering og uønsket seksuell oppmerksomhet blant elever på toppidrettsgymnas og i ordinære videregående skoler i Norge. Prosjektet er finansiert av Stiftelsen Dam gjennom Norske Kvinners Sanitetsforening.
– Mange som blir utsatt for seksuell trakassering får en form for skyldfølelse, og de tør ikke rapportere om hendelsene til sine nærmeste, forteller Sundgot-Borgen. Ett eksempel er treneren som mente den unge utøveren hadde initiert ønske om besøk på hotellrommet; hun hadde lagt fra seg jakken utenfor rommet der hun bodde mens de var på samling.
– Utøveren ble dermed pålagt en skyldfølelse, noe som ledet til at treneren etter hvert begikk seksuelle overgrep mot denne kvinnelige utøveren.
Doblet antall henvendelser
Norges idrettsforbund (NIF) har i flere år jobbet målrettet mot seksuell trakassering og overgrep i idretten, blant annet med utarbeidelse av egne retningslinjer og #starttotalk-kampanjen.
Fra 2017 og frem til 2020 fikk Norges idrettsforbund en dobling i antall henvendelser om seksuell trakassering og overgrep. Ifølge NRK.no får NIF mellom to til ti henvendelser i måneden. Sundgot-Borgen mener noe av årsaken til den økende rapporteringen skyldes enkelttilfeller og det faktum at noen tør å stå fram med sin historie.
– Dessverre er det mange som ikke tør stå frem før de er ferdige med karrieren sin. Og vi ser også at det er altfor mange tilfeller der utøvere har meldt fra, men der bekymringen har havnet rett i søppelbøtta. Dessverre.
Lite kjent mulighet for hjelp
Nina Sølvberg mener det er viktig med forbilder som tør å fortelle sine historier. – Forhåpentligvis følger de andre etter. Det kan resultere i at unge utøvere endelig tør å si fra til foreldre, helsesykepleier eller en venn. På den måten kan de få hjelp.
NIF har utviklet en egen nettside der man kan melde fra om uønskede hendelser. Her finner man samtidig retningslinjer, filmer, veiledere og informasjonsmateriell. Ifølge Sundgot-Borgen vet altfor få om denne muligheten for å få hjelp.
– Utfordringen er at for få vet om dette systemet, og hvordan det skal brukes. Og når noen da opplever at det å melde fra faktisk ikke får konsekvenser, ja da så står vi på stedet hvil.
Utfordringer med forskningen
Den største utfordringen knyttet til forskning rundt seksuell trakassering er knyttet til metode. Det finnes nemlig ingen lik definisjon av begrepet seksuell trakassering på tvers av landegrenser. Uten en felles enighet om begrepet, er det vanskelig å sammenlikne internasjonale studier blant annet når det kommer til antall personer som har opplevd slike uønskede hendelser. Sølvberg påpeker at det også mangler longitudinelle studier, altså studier over tid:
– De fleste studiene er tverrsnittstudier hvor de undersøker en gruppe her og nå. Her vil vår studie komme godt ut fordi vi skal følge opp de samme utøverne over tid. Vi kan se hvordan fenomenet utvikler seg over tid. Vi ser at det er et behov for slike studier, samtidig som det er et behov for studier på forebyggende tiltak, sier Sølvberg.