— Det å være homofil mannlig idrettsutøver på toppnivå, spesielt innenfor toppfotballen kan være vanskelig, sier Bente Ovèdie Skogvang til NIH-podden. Skogvang er tidligere doktorgradsstipendiat ved NIH, tidligere FIFA-dommer og jobber i dag som førsteamanuensis ved fakultet for helse- og sosialvitenskap ved Høgskolen i Innlandet.
Machokultur
Til tross for at det i mange vestlige samfunn er blitt større aksept for mangfold i seksuell orientering, ligger det fremdeles en forventning om, og det tas for gitt, at alle er heterofile. Det er med andre ord den heteronormative levemodellen som er rådende. En modell som tar utgangspunkt i et to-sex-forhold, et parforhold mellom en mann og en kvinne.
— I flere vestlige samfunn ser vi imidlertid en endring i positiv retning. Samtidig ser vi at de mest brukte skjellsordene, også blant den yngre generasjonen, er homo og hore. Dersom vi ser på idretten generelt, og spesielt på elitenivå, så finnes det i dag ikke en eneste åpen homofil toppfotballspiller. Det finnes imidlertid flere lesbiske toppspillere både i fotball og håndball som står åpent frem med sin seksualitet, forteller Skogvang.
I 2020 stod toppdommer Tom Harald Hagen frem som åpen homofil. Idretten og elitefotballen fikk dermed en profilert rollemodell som kunne tale deres sak.
— Det at Tom Harald stod frem har hatt utrolig stor betydning for mange, spesielt innenfor de mannsdominerte idrettene, men også utenfor idretten. Det er imidlertid fortsatt lite åpenhet rundt homofili innen toppfotballen, sier Skogvang. — I doktorgradstudien min fra NIH fant jeg at det finnes flere homofile toppfotballspillere i Norge, men i undersøkelsen uttrykte de at det er svært vanskelig komme ut av skapet.
Homonegativitet
— Årsaken til at det kan være vanskelig å stå frem som åpen homofil kan skyldes den store medieoppmerksomheten slike saker får, men også det faktum at det skjer åpen diskriminering på banen eller i kamp i form av ulike skjellsord. Det kan derfor være vanskelig å stå i den stormen samtidig som du skal fokusere på å prestere i idretten din, fortsetter Skogvang.
Ifølge store medisinske leksikon kan homofobi forstås som frykt for homofili og homofile eller svært negative holdninger til disse. Uttrykket brukes gjerne overlappende med homonegativitet for å beskrive generell negativitet eller motstand mot seksualitet eller kjønnsuttrykk som oppfattes som avvikende.
— Det å være homonegativ kan være mer eller mindre ubevisst, det vil si at en ikke bevisst tenker over at en har negative holdninger og tanker om homofile eller lesbiske, forteller Skogvang.
Tidligere NIH-student, Olav Skrudland, er selv åpen homofil og mener det har skjedd en holdningsendring til homofile. - Jeg mener det har skjedd en holdningsendring med mindre homonegativitet og opplever selv at det er større aksept for homofile. At det å stå frem som åpen homofil er helt greit. Det er i dag mindre populært å vise homonegativitet, men det vil ikke si det samme som at holdningene til homofile har endret seg.
Han fortsetter:
— Det finnes mange barrierer mot det å ha en annen seksuell orientering enn det som er normen. Ta garderobekulturen som eksempel. Jeg har selv ikke drevet med lagidrett, men vært aktiv innenfor individuelle idretter. Da vi var på turnè og reiste med idrettslaget tenkte jeg mye på om de andre mannlige utøverne fortsatt ville dele rom med meg, dersom jeg stod frem som åpen homofil. Disse tankene svevde rundt i hodet mitt hele tiden.
— Da jeg startet på NIH kom de samme tankene opp igjen, spesielt da vi hadde aktivitetsfag og skulle dele garderobe. Hva ville de andre mannlige studentene si hvis de fant ut at jeg er homofil? Jeg forstår at mange utøvere har problemer med å stå frem, spesielt innenfor de maskuline idrettene. Det er trist at det er slik. Selv har jeg hatt positive erfaringer med det å stå frem som åpen homofil.
Hvor ligger ansvaret?
I dag jobbes det med holdningsskapende arbeid på mange plan innen idretten, blant annet i Norges idrettsforbund og Norges fotballforbund. Sistnevnte gjorde en studie om lesbiske og homofiles erfaringer i ungdomsfotballen (2012). Formålet var å avdekke spillernes tanker og erfaringer i forhold til det å være del av et fotballmiljø, som enten skjult eller åpent homofil/lesbisk. Studien viser at hvorvidt lesbiske eller homofile ungdommer opplever legningen sin som en belastning i fotballen vil komme an på holdningene jevnaldrende og voksne i fotballen har. Dårlige holdninger og ubetenksomhet har flere mulige uttrykk, og i sårbare faser vil mange være ekstra oppmerksomme på signaler på aksept eller fordømmelse fra omgivelsene.
Vi har også i det siste sett at homohets i idretten blir slått kraftig ned på, blant annet ved bruk av rødt kort eller karantene.
— Det å være lukket om egen seksuelle orientering kan være krevende. Mange utøvere erfarer at de lever doble liv, og at de på et generelt plan blir diskriminert for den de er. Dette er det tøft å stå i, og det kan for enkelte resultere i selvmordstanker og selvmordsforsøk. Idretten må ta dette på alvor, sier Skogvang engasjert.
På spørsmål om hvorvidt det er idretten som er lukket eller om det er ens egne personlige opplevelser av idretten som lukket, svarer Olav Skrudland følgende:
— Det er nok en god blanding, og mye handler nok om hvilke tanker og idèer man selv har skapt om idretten og hvordan idretten tar imot homofile utøvere. Selv hadde jeg mange fordommer om hvordan gjengen min skulle ta imot meg da jeg kom ut av skapet, noe jeg skammer meg litt over i etterkant. Jeg gjorde jo noe mot de som jeg selv ikke ønsket at de skulle gjøre mot meg.