Helsebegrepet er komplekst. Vi tenker gjerne at helse er det motsatte av sykdom, at helse handler om å holde seg frisk. Samtidig vet vi at fysisk og psykisk helse – som alle har – henger sammen og påvirker livskvaliteten på ulike måter.
Subjektiv opplevelse påvirker helsa
Ifølge forsker i folkehelse og studieleder ved OsloMet, Victoria Telle Hjellset, er kjernen i livskvalitet knyttet til hvordan hver enkelt reflekterer rundt, og håndterer egen helse. Det er den subjektive opplevelsen som er viktig.
Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer helse som «en tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velvære, og ikke bare fravær av sykdom».
– Helse kommer fra det gammelnorske ordet heil og handler i stor grad om helhet. Det handler om min opplevelse av hvordan min kropp, fysisk, psykisk og sosialt, fungerer i forhold til egne forventninger, utfordringer og krav i hverdagen.
– Magisk effekt
Sammen med fysioterapeut og førsteamanuensis ved Norges idrettshøgskole, Gro Rugseth, snakker Hjellset om mestring, livskvalitet og helse i denne episoden av NIH-podden.
– Helse er kanskje ikke noe vi tenker så mye på i det daglige, før den begynner å skape problemer og utfordringer. Først da blir mange av os virkelig bevisst vår egen helse.
Ifølge Folkehelseinstituttet kan den subjektive livskvaliteten variere fra god til dårlig. Selv under sykdom, tross helseplager og andre belastninger, kan personer oppleve at de har god livskvalitet.
Positive opplevelser og følelser knyttet til eget liv og livssituasjon synes å ha en sammenheng med bedre fysisk helse og færre psykiske plager og lidelser.
– Mestring har en magisk effekt på helsen, immunsystem, hormonsystem og nervesystem. Mange fysiologiske variabler endres fordelaktig når vi opplever mestring, sier Telle Hjellset.
Mitt ansvar?
– Mestring er et begrep som passer inn i vårt moderne samfunn. Vi har et ansvar når det gjelder både egen helse og evnen til å mestre. Det ligger derfor en form for prestasjon i det å snakke om mestring, altså det å «få til» livet, sier Gro Rugseth.
Hun nevner livsmestring som eksempel; det har kommet inn i skolen som eget fag.
– Det vi nok ser tendenser til i dag, er at ansvar i for stor grad blir overlatt til individet. Dersom et stort ansvar blir lagt på den enkeltes skuldre - hvem er det da som ikke får og ikke trenger å ta ansvar. Dette er kritiske perspektiver som er viktig å løfte opp.
Ifølge Hjellset er det skummelt å overlate for mye av ansvaret for helse og mestring til den enkelte. Hun mener samfunnet har et felles ansvar for at du skal ha god helse og at du mestrer hverdagen.
– Dette ansvaret må vi være bevisst, alle sammen, enten man er lærer, fysioterapeut eller lege, sier hun. Om vi for eksempel legger skylda for overvekt på den enkelte, bagatelliserer vi samtidig ansvaret samfunnet har, for at det er rigget slik det er.