Året 2020/2021 går inn i historiebøkene som det året da korona-pandemien satte sitt spor på verdenskartet. Nærmere fem millioner mennesker har dødd på verdensbasis som følge av viruset. Flertallet av de som blir smittet med korona blir heldigvis friske.
Men, hvor friske blir de, og hvor alvorlig er egentlig langtidsvirkningene av covid-19?
Ifølge Tidsskriftet den Norske legeforening har de fleste covid-19 pasientene korte sykdomsforløp og veldig god prognose. Likevel er det en mindre del av befolkningen som bærer den store byrden med langtidseffekter.
Forbigått på krykker
Professor Sigmund Alfred Anderssen, er én av dem. Som idrettsforsker kjenner han godt til de helsemessige gevinstene av å være i bevegelse. Hele livet har han drevet med en eller annen form for fysisk aktivitet, gjerne med høy intensitet.
I mars 2021 opplevde han hvordan viruset angrep kroppen, og hvor lang tid det faktisk tar å bli frisk. Etter seks måneder er han fortsatt ikke helt tilbake, og han sliter med dårligere fysisk helse.
Sammen med lege og infeksjonsmedisiner ved Oslo Universitetssykehus, Arne Søraas, forteller han, til NIH-podden, om sine opplevelser – og sin kunnskap – knyttet til langtidseffektene av covid-19 hos mennesker med milde symptomer, altså de som aldri ble så syke at de ble lagt inn.
– I slutten av mars 2021 fikk jeg korona. Jeg ble dårlig i 10 dager. Jeg hadde som ambisjon å gå en 20 minutters tur etter 15 dager, men etter 50 meter med lett bakkedrag, knakk kroppen sammen og jeg måtte bare komme meg hjem, forteller Anderssen.
– Etter noen dagers hvile dro jeg ut på samme tur. Da jeg ble forbigått av en person på krykker, satte det i gang noen tankeprosesser. Selv synes jeg det å utøve fysisk aktivitet i eget lag egentlig går ganske bra, men så fort jeg får andre referansepunkter, forstår jeg hvor fryktelig sakte kroppen min beveger seg.
Mange rammes
Symptomene til professoren er helt i tråd med det mange andre pasienter har opplevd. Samtidig vet vi at noen symptomer likevel har større sannsynlighet for å vare lenger enn et par uker. Blant disse er blant annet tretthet og/eller utmattelse, tung pust og pusteproblemer, ubehag i brystet og hoste. Dette skyldes at kroppens respons på viruset fortsetter etter at den opprinnelige sykdommen er over.
– Det vanligste er heldigvis å bli helt frisk av covid-19, men hos en liten del av befolkningen finner vi senvirkninger som blant annet tung pust, utmattelse, fatigue og dårlig fysisk yteevne, sier Søraas som er en del av et team som forsker på senvirkninger av covid-19.
– Noen får også langvarige problemer med lukt og smak.
Rammer også unge
Pasienter med covid-19 har, i studien til Søraas og hans forskerteam, blitt spurt om hvordan de føler seg et år etter sykdommen rammet dem. Cirka 1/3 svarer at de har fått svakere fysisk helse.
– Det er lurt å være tålmodig. Det kan sammenliknes med kyssesyken i hvor tålmodig man bør være før man blir helt frisk, forteller Søraas.
Langtidseffektene av covid-19 viruset rammer også unge mennesker, det vil si mennesker mellom 16 og 30 år. Ifølge en studie gjennomført ved Universitetet i Bergen, fant de at også unge, hjemmeisolerte med covid-19 hadde symptomer som utmattelse, hukommelsesvansker og konsentrasjonsproblemer seks måneder etter infeksjonen.
Forskere ved UiB har fulgt 312 pasienter siden de ble diagnostisert med covid-19 under pandemiens første utbrudd i mars 2020. Blant disse ble 65 personer innlagt på sykehus, hvorav det store flertallet var mellom 16-30 år.
En stor andel av de under 30 år ble kun moderat syke, men likevel har mange av disse symptomer lenge etter at infeksjonen har forlatt kroppen, blant annet utmattelse, tung pust, konsentrasjonsproblemer og hukommelsesvansker.