Sportsjournalistikken kan spores tilbake til 1860-årene. Medieforskeren Gary Randall skisserer sportsjournalistikk som et triangel. Her har du sport i midten og tre hjørner: lett underholdning, drama og journalistikk. Sportsjournalister kan dermed ses på som underholdere, eksperter og formidlere mellom idrettsutøvere og lesere. Om en fotballkamp eller en nyhetsartikkel er underholdende eller dramatisk, så vil det vekke følelser og engasjement hos publikum.
Gjest i denne episoden:
- Mette Bugge, sportsjournalist siden 1977. Var fast ansatt hos Aftenposten i 44 år. Nå freelancer hun for Aftenposten. Har blant annet dekket 13 OL.
Sportsjournalistikk i endring
Denne formen for journalistikk har endret seg med årene. Rene «kampreferater» er ikke lenger tilstrekkelig - saken må inneholde noe mer.
—Hva kan man få ut av kampen? Det holder ikke å skrive at Larvik slo et annet lag med sju mål. Du trenger en god idé, sier Mette Bugge.
Bugge forteller at journalister før i tiden var mer en heiagjeng for idretten. Slik er det ikke lenger. Nå settes søkelyset i langt større utstrekning også på vanskelige ting i idretten.
— I dag skal vi være kritiske som i all annen journalistikk. Store ting innen norsk idrett er blitt avslørt av sportsjournalister.
Stikkordet for å lykkes som sportsjournalist er forberedelser. I desember 2021 dekket Bugge håndball-VM for kvinner i Spania. Mesteparten av jobben ble gjort i forkant der hun samlet informasjon om spillerne gjennom research og intervjuer.
—Det nytter ikke å komme til et stort mesterskap, huke tak i en spiller og si «du, gi meg historien din.» Den tid er forbi.
Bugge påpeker viktigheten av fersk og oppdatert informasjon.
—To dager før en kamp møter spillerne pressen. Slik kan du fornye innholdet du allerede har.
Beste og verste minne som sportsjournalist
Beste?
—Å se Alexander Dale Oen bli verdensmester i Shanghai. Jeg måtte trygle sjefen om å dra, og sendte en ti-punkts mail om hvorfor vi måtte dra. Sjefen snudde, og vi fikk omsider lov. Så skjer det som skjedde hjemme i Norge den 22. juli 2011. Alexander Dale Oen skulle svømme 2-3 dager etterpå. Det var sterkt å være der, og er noe jeg aldri kommer til å glemme.
Og det verste minnet?
—Jeg skulle dekke en fotballkamp der jeg ikke hadde forberedt meg godt nok. På den tiden skulle vi sette poeng på alle spillerne. Jeg hadde ikke full oversikt over alle spillerne, så derfor allierte jeg meg med en kollega som var fotballinteressert. Han skulle hjelpe meg med å sette poeng. Jeg slappet godt av, skrev saken, kikket etter han, og da hadde han gått. Da satt jeg der og hadde knapt oversikt over spillerne, og delte ut treere, firere og femmere. Dagen etter var det flere som ringte og spurte: «var vi på samme fotballkamp?». Det tror jeg var siste gangen jeg dekket en fotballkamp.
Forskningsformidling
Sportsjournalistikk kan sammenlignes med populærvitenskapelig forskningsformidling. Et prioritert mål for NIH er å formidle forskningsfunnene våre ut til samfunnet. På den måten kommer forskningen mest til nytte. Bugge deler sine tips til hva man bør tenke på for å treffe «mannen i gata» med forskningsformidling.
Tips
- Temaet må være av allmenn interesse.
- Forenkle språket og unngå vanskelige fagbegreper. Skriv slik at bestemor forstår det.
- Fengene titler gjør at man ønsker å lese saken.
- Hold det kort. Er mediet TV eller radio, må du klare å formidle et budskap på 30-40 sekunder.
- Få tilbakemeldinger fra andre før saken ferdigstilles
- Ta et kurs i formidling. Hva er det du ønsker å få frem?
- Sitatsjekk – sjekk med forskeren/intervjuobjektene at saken framstår korrekt før det går i trykken.
Det er journalisten som har kontroll over vinklingen på saken. Den skal vinkles slik at leserne forhåpentlig finner den interessant.
—Det hjelper ikke om man lager verdens beste sak om den ikke når frem til leseren.