For å rekruttere flere kvinner til treneryrket, må kvinner tørre å velge dette som en karrierevei. Hvor mye spiller kulturelle aspekter inn? I denne episoden av NIH-podden snakker vi om hvordan det er å være kvinnelig trener på toppnivå i fotball.
Gjester i denne episoden:
- Monica Knudsen, assistenttrener for det norske kvinnelandslaget i fotball og tidligere fotballspiller. I 2008 ble hun kåret til årets unge trener av Norsk Fotballtrenerforening, og nå skal hun bidra til å gjenreise Norges kvinnelandslag i fotball.
- Siv Gjesdal, førsteamanuensis på NIH. Har mange års erfaring fra ungdomsfotballen, og sitter i styret i Norsk Fotballtrenerforening. På NIH underviser hun i trenerutdanning og forsker på trenerrollen.
Kjønn - har det betydning for hvem som blir dyktige trenere?
På herresiden i elitefotballen ser vi ulike trenerprofiler. Noen har vært tidligere spillere, mens andre har kompetanse fra trenerutdanning.
— Utgangspunktet for å bli en god trener må være en indre drivkraft. Du må ha lidenskap for idretten og en genuin interesse for spillet. Du kan være en god trener selv om du ikke har erfaring som spiller, sier Monica.
Både Siv og Monica mener at kjønn ikke er av betydning for om du blir en dyktig trener. Det handler om personlig egenhet.
—Fotballen har vært belastet med en autoritær, sjåvinistisk og hard holdning til treneryrket. Nå ser vi en endring og det gjør at flere ulike mennesker passer til å være trenere. Det finnes ikke lenger en mal for hvordan en trener bør og skal være, sier Monica.
Fortsatt en mannsdominert bransje
Herrefotball har en helt annen status enn kvinnefotball, og det er fortsatt menn som trener herreeliten.
—Det som er spesielt og urettferdig i fotballen, er at kvinner blir sammenliknet med menn. Vi gjør det ikke i langrenn eller håndball, men vi gjør det i fotball. Du får ikke den samme respekten som kvinne, enten du er spiller eller trener, sier Siv.
Siv forteller videre at hun har snakket med mannlige fotballtrenere som er engstelige for å trene kvinnelag. De er interesserte, men er redde for å bli stemplet som «kvinnetrener» og at dette vil brenne broer for videre karriere. Et annet problem er mangel på ressurser.
—En hovedgrunn til at få kvinner velger dette yrket er rammebetingelsene. Det er mye jobb, og man kan ikke leve av det. Derfor må kvinnelige fotballtrenere ha en annen jobb ved siden av, sier Monica.
Norge har flere gode fotballtrenere, men mange er ansatt i Fotballforbundet. Her er det bedre arbeidsbetingelser sammenlignet med å jobbe i klubb.
Flere damer på alle nivåer
—Vi må ikke starte med eliten. Vi må begynne tidligere. Hvorfor er det ikke flere kvinner som trener gutter og jenter 13, 14, 15, 16 år og junior? Vi må ha flere damer på alle nivåer. Og hvis vi får det, både på gutte- og jentesiden, så vil vi også få damer på elitenivå, sier Siv.
Monica har vært trener for G13, fotballaget til sønnen. Under en kamp fikk hun seg en sjokkerende opplevelse fra guttene på det andre laget.
— «Se, de har dametrener! HAHAHA!» Dette gjorde at de trodde de skulle vinne, noe som er helt absurd.
Siv har også trent et guttelag med 13 åringer. Hun spurte dem om hva som definerte en god trener, og om det bør være en mann eller dame. Guttene responderte kontant med at kjønn ikke hadde noe å si!
— Disse gutta hadde kjent meg fra de var veldig små, så for dem var det helt normalt å ha en kvinne som trener. Vi må normalisere kvinner i fotballen fra tidlig alder, konstaterer Siv.
En utvikling i riktig retning
Heldigvis ser vi en ny utvikling innen kvinnefotball, og konkurransen om trenerjobbene er derfor tøffere. Det er et større fokus på idrett og kompetanse, og mindre på kjønn.
—Jeg håper at de som jobber med norsk fotball ser verdien av mangfold generelt. Ikke bare på etnisitet og kjønn, men generelt på mennesker. Ha team hvor folk er forskjellige. Det vil åpne dører for veldig mange - ikke bare kvinner. Det lønner seg å ha flere ulike stemmer i rom hvor beslutninger tas, avslutter Siv Gjesdal.