—Det er faktisk slik at i England så er trening inne i førstelinjebehandlingen av lett til moderat depresjon, og anbefalt foran medikamenter.
Episodens gjest:
- Anders Farholm, førsteamanuensis på Høgskolen i Østfold og med en doktorgrad fra NIH. I doktorgraden undersøkte han motivasjon for fysisk aktivitet hos personer med alvorlige psykiske lidelser. Farholm er interessert i sammenhengen mellom fysisk aktivitet og fysisk og psykisk helse, samt hvordan fysisk aktivitet kan brukes i helhetlig behandling av personer med psykiske helseutfordringer.
Motivasjon avgjørende
Doktorgraden til Anders Farholm gikk i dybden på mer enn kun effekten trening har på depresjon, siden det allerede er svært utbredt forskning og dokumentasjon på feltet.
—Det vi var interessert i, var egentlig å finne ut: hvordan kan vi best legge til rette for at folk kommer i aktivitet, og blir i aktivitet? Motivasjon for fysisk aktivitet var min inngang til prosjektet; hvordan kan vi finne best mulig måter å jobbe for at denne gruppen kan være i fysisk aktivitet, og bli motivert for å være i aktivitet?
Et spørsmål som ofte blir stilt er: «Hvordan kan man jobbe med motivasjon?». Utfordringen er at det ikke er noen struktur eller teoretisk tilnærming. Deltagerne i undersøkelsen visste ikke hvordan de skulle jobbe med problematikken, men bare at det var svært viktig. Farholm ble derfor svært interessert i å undersøke motivasjon for trening hos grupper som hadde lyktes i en fylkeskommune (i kommunene): Hvordan har de lykkes med å bli regelmessig aktive?
—Det var en fantastisk opplevelse å være med på. Det var et kulturnettverk i Innlandet, et samarbeid mellom kommunene og sykehuset der hvor de drev ukentlige treninger på noen treningssentre. I tillegg var de på fjellet, på Mjøsa, og de gikk på tur en gang i måneden. Oppmøtet var veldig bra! De knakk koden!
Folk er folk!
—Kort oppsummert, viste det seg at de samme mekanismene for å være i fysisk aktivitet gjelder for alle mennesker. Folk er folk! Jeg tror ikke det hadde spilt noen rolle om jeg hadde undersøkt dette i en gruppe med mentale helseproblemer, eller om det hadde vært kreftpasienter, arbeidsledige, eller folk med hjerte- karsykdom – man må trykke på de samme knappene. Enkelte må bare ha litt mer hjelp og støtte.
Farholm understreker også at det sosiale aspektet kan være en vesentlig motivasjonsfaktor til trening.
—Vi så at for mange var det ikke bare treningen i seg selv som var viktig, det var felleskapet og helheten. Det var nok mange som møtte opp på treningssenteret på Toten for å spise frukt og drikke kaffe før og etter trening.
Tidspunkt og timing kan spille inn
—Helsedirektoratet oppfordrer oss til å være i aktivitet i ca. 30 min hver dag. Anbefalingene er stort sett basert på fysisk helse og forebygging av hjerte- og karsykdom. Kanskje er det litt annerledes når det gjelder mental helse. Kanskje har timing mye å si? Hvis du er veldig stresset, og har mye å gjøre og føler at du ikke strekker til – kanskje det er da spaserturen gir deg best effekt? Timing kan ha noe å si. Tilgang til dagslys er også noe å ta i betrakting med tanke på trening morgen eller kveld.
Fysisk aktivitet mot depresjon – noe mer enn bare «en pille»
Anders Farholm tydeliggjør poenget om at man må se på trening som mer enn bare en medisin mot angst og depresjon.
—Når man snakker om at fysisk aktivitet kan være en pille, så er det noe mer enn en resept og stimuli – respons. Hvis vi virkelig skal nå fram, og dersom folk skal få en god opplevelse, så må vi gjøre noe mer. Vi må se på treningen på en annen måte enn bare noe som må gjennomføres.