– Det er vanskelig, ekstremt vanskelig å lykkes, sier Eirik Myhr Nossum, hovedtrener for herrelandslaget i langrenn. Vi har vært heldige og dyktige i noen nylige mesterskap, og hatt marginene på vår side. Det er vi avhengige av her også. Og så må det selvsagt legges ned mye jobb innen den tid.
Episodens gjest:
- Eirik Myhr Nossum, hovedtrener for herrelandslaget i langrenn siden 2018. Han var også assistenttrener for landslaget under Tor-Arne Hetland og Arild Monsen fra 2016 til 2018, og før det var han trener i Lyn ski og for Petter Northug i perioden Northug valgte å stå utenfor landslaget. Nossum har en mastergrad i idrettsfysiologi fra NIH. I denne episoden deler han sine og landslagets tanker og planer rundt forberedelser fram mot ski-VM i februar 2023.
Mastergrad i idrettsfysiologi fra NIH
Før vi kommer nærmere tilbake til hvordan forberedelsesjobben til langrennsgutta skal gjennomføres, blir Eirik spurt om sin NIH-bakgrunn. Hvordan brukes masterutdannelsen i idrettsfysiologi i hans virke som langrennstrener?
—Jeg forklarer ikke min treningsfilosofi på bakgrunn av cellebiologi eller nevromuskulær biologi, men kunnskapen ligger der. Mine egne beregninger og kalkulasjoner, tanker og tankesett rundt egen treningsfilosofi er i bunn og grunn tufta på kunnskap jeg har dratt med meg fra NIH.
Ikke minst trekker Eirik fram betydningen av praksis underveis i studiet. Han hadde praksis samtidig som han var trener i Lyn og for verdens beste skiløper på den tiden. Læring og erfaring fra denne perioden ga et godt grunnlag for hans videre trenerkarriere.
—NIH-studentene fikk veldig lett et praktisk bilde på ting vi leste, eller lærte på skolen. Indirekte tror jeg at jeg bruker denne kunnskapen fantastisk mye. Metodikken, evnen til å være kritisk og never jump to conclusions.
Det er et paradoks at forskning og treningslære er basert på store data med resultater som speiler et gjennomsnitt.
—Og så er greia at de jeg trener ikke er noe gjennomsnitt. De er statistiske utliggere, og det er lite forskning som er relevant for dem, fordi de er X-men. Jeg har sju individer på laget som er helt forskjellige. Det er ikke en fasit for hvordan de skal trene for å bli best.
Samlinger og treningsplan
Hvor ofte møtes laget på samling for å forberede seg til VM-2023? Hvordan legger man opp en treningsplan for et helt lag med ulike behov for individuell trening??
—I snitt har vi én samlingsuke i måneden, fra mai til sesongen starter. Det er i snitt. Vi har litt flere noen måneder, og ingen samlinger i juli. Når vi er på samling, så er det one plan fits all. Individualisering skjer på hjemmebane. Mutter’n har lært meg at det er flest hverdager, og det gjelder også for verdens beste skiløpere. Er du på samling 10 av 30 dager, så har du 20 dager på individuelt tilpasset trening imellom samlingene.
En av hovedårsakene til at laget samles og trener sammen er for å hjelpe hverandre til å ha bedre økter enn de ville klart hver for seg. Slik heves x-antall økter i løpet av et år til noe bittelitt bedre enn utøverne hadde klart alene.
—Toppidrett er marginalt. Det er noen få tideler som kan være forskjellen på å bli historisk, med økonomisk gevinst og hele pakka, til at du blir glemt. Så det er marginer som teller.
90 prosent er rolig trening
Det viktigste i langrenn, hvis du skal gå fort, er å ha høy aerob kapasitet i form av god kondisjon og utholdenhet. På samlingene er det derfor trening på aerob utholdenhet som gjelder. Eirik Nossum kjører noen få typer intervaller og rolige langturer. Over 90 prosent av treningen er rolig trening.
—Det er ekstremt tradisjonelt og «kjedelig trening». Jeg har veldig troen på treningsvolum, og et viktig treningsprinsipp som heter kontinuitet. Vi trener fra intensitetssone 1 og opp til terskel, og så gjør vi ekstremt lite over terskel, fordi det krever veldig mye restitusjon. Det er noen utøvere som trener mer styrke enn andre, men det gjøres på hjemmebane. Da er du over på en individuelt tilpasset greie, fordi noen trenger mer styrke enn andre. Det som er helt sikkert, er at alle trenger aerob utholdenhet, så da er det det vi jobber med på samling.
Løypeforberedelser
I tillegg til fysiske forberedelser, er det viktig å forberede seg på de ulike løypene utøverne skal gå på de ulike distansene. Alle løypene er ulike og da er de tekniske forberedelsene viktige. Ikke minst må en følge godt med på værmeldingen.
—Det å ha en løype i bakhodet, og å være godt forberedt på den løypa som kommer – det tror jeg er en god forutsetning for å lykkes i akkurat den løypa. Og en løype er forskjellig fra dag til dag. Den ene dagen er det nysnø, den neste dagen er det regn, så holke. Går du da i samme traseen, så vil det være tre forskjellige måter å løse akkurat den løypa på. Det gir forskjellige utfordringer.
Utøverstyrt trening
Hver enkelt utøver har noen styrker og svakheter som er forskjellige fra de andre på laget. Men hvor mye av treningen de gjør utenom samling påvirker Eirik og teamet hans sammenliknet med utøveren selv?
—Eksperten på Simen Hegstad Krüger er Simen Hegstad Krüger. Det som ofte skiller de som blir best, og de som blir gode, er evnen til å ta disse av og til tøffe valgene. Å ta den vurderingen om at «nok er nok, nå er det restitusjon». Eller «ja, jeg er sliten, men jeg har en magefølelse på at jeg kan pushe litt lenger». Det å treffe gang på gang over tid med sånne vurderinger, setter deg et hestehode foran. De beslutningene er mer utøverstyrt enn jeg tror folk er klar over.
—Jeg er avhengig av å ha selvstendige utøvere som er gode på å evaluere seg selv, og er gode på å spille meg god, og gi meg et innblikk i dem selv. Da blir jeg også god.
Skyhøye ambisjoner for VM
—Drømmen er selvfølgelig er at vi skal være med i gullkampen i Planica hver eneste dag. I tillegg til hardt arbeid kreves mye kjøttkaker til middag, medvind og sol i ryggen for å lykkes. Men, jobber du hardt og nøyaktig nok, så har du ofte mer flaks enn hvis du tar noen snarveier.
Vi kommer til å følge videre forberedelser, laguttak og mesterskap tett. Lykke til!