Fem tips til trening i eit hektisk småbarnsliv

Kan ein heilt ny aktivitet gje deg som småbarnsforelder ny motivasjon for trening? Tidlegare landslagsløpar i langrenn Anja Veum fann tilbake til treningsgleda da ho begynte på nybegynnarkurs i tennis. 

Av Gjermund Erikstein-Midtbø
Publisert 20. juni 2023 06:00 - Sist endret 20. nov. 2023 16:46
Lite barn leikar i lengdegrop på friidrettsbane, medan mor løper forbi.

Ei treningsøkt på ein friidrettsbane eller ved ein leikeplass kan passe for heile familien. Lengdegropa kan for eksempel fungere fint som sandkasse medan foreldra for eksempel kan springe intervall. Foto: Gjermund Erikstein/Midtbø.

– Da barna blei tre år og eldre, synest eg det blei spesielt vanskeleg å få tid til å trene. I ein periode rekna eg meg faktisk som inaktiv.

Anja Rynning Veum hadde alltid vore aktiv. Trening, turar og aktivitet var så stor del av livet og livsstilen at ho knapt trong å planlegge treninga.

Fekk to barn på rappen

Som aktiv langrennsløpar var ho vant til og glad i mange forskjellige treningsformar. Ikkje minst var det å vere ute og få naturopplevingar ein stor del av treningsmotivasjonen.

Men som for mange skjedde det noko da det blei andre i heimen som ein måtte sette øvst på prioriteringslista. Anja fekk etter kvart to barn på rappen og følte sjølv at ho heldt seg godt i gang i det nye livet. Tur og vogntrilling gir jo mykje aktivitet.

Det var da barna blei eldre logistikken blei vanskelegare og treningsmotivasjonen forsvann.

– For min del var det litt at ein del av mine treningsformer tok ein del tid og logistikk å få til. Eg var glad i å padle og naturopplevinga i treninga. Å berre ut å springe ein time var ikkje heilt meg. Motivasjonen min sank ganske fort da eg kjente det blei meir ei plikt at eg måtte trene. Eg var vant til at trening var glede og sosialt, så det blei ein stor overgang for meg, fortel Veum som nå er studiesjef på NIH, i NIH-podden.

Anja Veum spiller tennis i solskin på NIH.
Anja Rynning Veum er nå studiesjef på NIH og har bakgrunn som langrennsløpar på nasjonalt toppnivå. Ho har mellom anna vore topp 20 i verdscupen og trening har alltid vore ein stor del av livet hennar. 

Ny meistringskjensle

Etter ei tid forstod ho at ho måtte ta grep.

Den tidlegare langrennsløparen hadde fått sin dose med konkurransar som utøvar, og synest ikkje det freista som motivasjon. Men kunne ein heilt ny idrett eller aktivitet vere noko?

Anja oppdaga eit tenniskurs for nybegynnarar i nabolaget. Sjølv hadde ho knapt heldt i ein tennisracket.

– Eg kunne ingenting og var kjempedårleg. Men for kvart eit slag eg trefte på fekk eg jo positiv tilbakemelding. Da kom den meistringskjensla av å få til ein heilt ny aktivitet og det var veldig kjekt å oppleve. Og ikkje minst var det sosialt og eg kom meg ut av huset.

Har starta med intervalløkter igjen

Kurset var kvar måndag kveld klokka 21. Da var ungane lagt og det var få reiser med jobben for begge i heimen. Det var forutsigbart og forpliktande.

Motivasjonen kom snikande tilbake.

– For meg var det ikkje motiverande å ha prestasjonsmål om å trene hardt og springe fort. I den fasen eg var i da ville det berre vore stressande. Eg måtte finne tilbake til aktiviteten som ga meg glede i kvardagen. Og eg gledde meg kvar måndag til å kome inn i tennishallen, skildrar Anja.

I dag er barna blitt 9 og 11 år, og Anja har ein heilt kvardag som gir meir rom til trening og tur både aleine og med familien.

For fyrste gong på 15 år har ho til og med begynt å springe intervalløkter.

– Det er noko heilt annleis når dei er i den alderen der, enn det var i dei mest intense åra. For min del var det i frå tre til sju-åtte år. Det som er fint er å komme ut av den fasen i passe grei form, og kan sette seg nye mål når ein har litt meir tid til disposisjon. 

Saman med programleiar Christina Gjestvang som også forskar på treningsåtferd, gjev ho deg sine beste tips til korleis finne glede og motivasjon til trening i småbarnslivet, i NIH-podden.

Her er fem av tipsa:

 

1. Finn ein aktivitet som gir deg glede

Det er alltid mykje kjekkare å drive med ein aktivitet som du gler deg til. Det kan vere fordi det er sosialt, fordi det gir deg naturoppleving, når måla du har sett deg eller gir deg meistringskjensle. Det er veldig individuelt, men bruk tid på å kjenn etter på kva som gjev deg mest glede.

 

2. Vel aktivitet som er mogleg å få til i kvardagslogistikken

Kanskje er ikkje padling det lettaste å få til med små barn. Finst det eit kurs som tenniskurset Anja deltok på, på kveldstid der du bur? Kanskje kan du dreie løpetreninga mot 10 km i staden for maraton som krev meir tid, i ein periode? Kan du ta med familien i svømmehallen og byte på å svømme medan barna leikar?

 

3. Planlegg godt

Det seier seg kanskje sjølv. Om trening er viktig å få inn for ein eller begge foreldra må ein også planlegge og prioritere. Sjå på veka som heilskap og sjå kor det er best for heile familien at du kan legge inn trening. Kor er du til ein kvar tid og kva har du tilgjengeleg der? Er du så heldig at du kan legge inn trening i arbeidstida eller som transport til jobb, barnehage eller fritidsaktivitet?

 

4. Ta initiativ til fellesøkter på jobb eller i nabolaget

Kan du få med kollegaer på ei felles joggeøkt eller styrkeøkt før eller rett etter jobb? Eller med naboar? Anja blei med på ei sirkeltreningsgruppe som blei starta av mødre i barnehagen. Inspirert av treningsprofilar på Instagram har dei ei lågterskel styrkeøkt i Tufte-park ein kveld i veka.

 

5. Det er lov å nedskalere!

Du kan få mykje ut av ei økt sjølv om du ikkje har like god tid som du hadde før. Om Christina er aleine med barna kan ho for eksempel ta ei kjapp intervalløkt rundt leikeplassen medan barnet leikar. Kanskje blir ikkje draglengda eller pausane så optimale som det hadde vore om du var aleine, men det er langt betre enn ingenting! Kanskje er det ikkje i den korte fasen småbarnslivet trass alt er du skal vere i din beste form, men heller ha fokus på å vere i aktivitet.

Emneord: NIH-podden