.jpg)
Gjest i NIH-podden:
- Lars Erik Espedalen, stipendiat ved Forskningssenter for barne- og ungdomsidrett på NIH, ved Institutt for idretts- og samfunnsvitenskap. Han forsker på sosial ulikhet, idrett og ungdomstid, og årsaker til frafall i organisert idrett.
Naturlig frafall i ungdomsårene
Gjennom ungdomsårene skjer det mye utenfor idretten. Presset på skolen øker, venner og sosialt liv prioriteres og fleksibilitet i hverdagen blir viktigere. Samtidig blir idretten mer seriøs og tidkrevende.
— I løpet av de siste tiårene har det blitt mer krevende å være aktiv innen organisert idrett. Det tror jeg er viktig å være klar over. I ungdomstiden ønsker man å drive med andre ting, og mindre voksenstyrte aktiviteter. Mye av det frafallet er derfor veldig naturlig, forklarer Lars Erik Espedalen.
Forskning på sosial inkludering i ungdomsidretten
Doktorgradsprosjektet til Lars Erik Espedalen handler om sosial inkludering i ungdomsidretten. Men hvilke deler av frafallet er problematisk, og hvordan henger det sammen med sosial ulikhet? Minoritetsjenter er eksempelvis veldig underrepresenterte i idretten. Men er det et problem, og for hvem? Er det slik at minoritetsjenter må med i idretten på tilsvarende nivå som majoritetsbefolkningen?
—Mange minoritetsjenter driver ikke med idrett, eller slutter, fordi de ønsker å prioritere skole og andre aktiviteter. Det er ikke åpenbart for meg at det er et problem, og derfor lurt å tenke gjennom, når man arbeider med inkludering. Det betyr på ingen måte at vi ikke skal ta reelle barrierer på alvor og jobbe for like muligheter. Utfordringer med å kombinere eksempelvis kulturelle eller religiøse tradisjoner i hjemmet med idrettsdeltakelse er også reelle. Det må idretten være oppmerksom på, men vi må skille mellom like muligheter og lik deltakelse. Vi skal ta på alvor at ikke alle mennesker nødvendigvis ønsker seg inn i den organiserte idrettsboblen.
Forskningen til Lars Erik tar primært utgangspunkt i ungdataundersøkelser. Her svarer ungdom på hvorfor de driver med idrett og hvorfor de slutter. De fleste sier at de driver med idrett fordi det er gøy, det sosiale aspektet, lagånden og følelsen av tilhørighet.
— Hovedfunnene viser at ungdom slutter med idrett fordi det blir for proft og seriøst, og at det oppstår et krysspress. Flere av ungdommene rapporterer også at de ikke føler seg gode nok. For en trener eller lagleder er det derfor viktig å løfte lagånden og lagfølelsen, og ikke minst beholde leken i idretten, oppfordrer Lars Erik Espedalen.
Et annet viktig funn fra undersøkelsen er kjønnsforskjeller knyttet til skader og sykdom.
— Det er veldig mange flere jenter enn gutter som beskriver skader og sykdom. Det er viktig å være klar over, og prøve å forstå hva det kan skyldes.
Et annet aspekt er økonomi. Kostnadsnivået innen mange idretter har økt, og spesielt innen ungdomsidretten. Er det blitt for dyrt å drive med idrett?
— Dette er mer komplekst enn det ofte fremstilles. Begrunnelsen for å slutte med idrett fordi det blir for dyrt, er ikke noe som plutselig dukker opp når du har lite penger, selv om konsekvensene er mest alvorlige for denne gruppen. Det er noe som gradvis blir viktigere jo mindre ressurser du har i hjemmet. Det henger sammen med hva foreldrene og barna opplever at de får igjen for pengene og hvilke sosiale mekanismer som driver opp kostnadsnivået i idretten, forklarer Lars Erik.
Er frafallet utelukkende negativt?
Idretten er noe vi introduseres til fra tidlig alder, og 93 prosent av ungdom har på et tidspunkt i livet deltatt. Det er vel og bra, men kanskje er det også positivt at noen faller fra. Lars Erik Espedalen mener vi må vurdere om vi skal være opptatt av antall som er med i organisert idrett, eller opplevelser barn og unge har fått gjennom idretten. Det er nemlig vesentlig for hvordan vi forstår frafall.
—Er vi opptatt av antall, så er frafall et problem nesten uansett. Er vi opptatt av opplevelse, så kan frafall like gjerne være noe bra. En jente oppga at hun sluttet med idretten fordi hun ble skadet. Det kan selvfølgelig høres litt negativt ut, men skaden førte til at hun oppdaget at hun hadde andre interesser enn idrett. Det er en positiv type frafall, tenker jeg. Når ungdom slutter med idrett, så må man huske på at det finnes tusen andre bra ting man kan drive med, avslutter Lars Erik Espedalen.