– Jeg var rimelig imponert over hvordan nesepustløperne klarte å ta seg ut. De pusha seg ganske mye hardere enn jeg hadde forventa de skulle få til.
Emily Morud forteller om testene deltagerne i studien var gjennom. Hun er masterstudent ved idrettsfysiologi og bevegelseslære på NIH og har gjennomført studien sammen med veileder og professor Jostein Hallén.
Tester fysiologiske effekter
Deltagerne ble testet gjennom Vo2-max test, der de løp til utmattelse, både med nesepust og munnpust.
I tillegg gjennomførte de en submaksimal test, der de løp i fem minutter og hastigheten på mølla ble økt gradvis gjennom fire til fem drag.
– Vi tester hvilke fysiologiske effekter nesepusting har på kroppen. Vi kan ikke si etter dette prosjektet om man skal puste bare med nese eller ikke. Men vi vil kanskje kunne si hvor godt man kan prestere med nesepust, sa Jostein Hallén underveis i testinga.
Får mer ro og kontroll ved å puste med nesa
Erik Jansen var en av deltagerne i studien. Han har drevet med nesepusting på trening over flere år og var med i studio (opptaket) til NIH-podden da resultatene ble presentert.
– Etter å ha prøvd litt på intervalløkter, følte jeg etter hvert at det var helt overflødig å puste med munnen. Og jeg følte også at jeg fikk litt mer ro og mer kontroll gjennom å puste med nesa. Jeg fikk bedre frekvens på pustinga og ble mer avslappa etter å ha vent meg til det, forteller Jansen i NIH-podden.
Men hvordan påvirker det prestasjonen når du trener hardt uten å kunne puste med munnen?
Nå er resultatene klare.
Puster inn mye mindre luft
– Vi fant at ved nesepusting så pustet man inn veldig mye mindre luft sammenlignet med munnpusting. Det var fordi man hadde mange færre pust i minuttet ved nesepusting. Til tross for at deltakerne har fått mindre oksygen ned til lungene, så hadde de det samme oksygenopptaket, sier Morud
Nesepustløperne klarte altså å levere nok oksygen til muskulaturen underveis.
Forskerne tok også blodprøver underveis i testene. Oksygenmetningen i blodet var lavere under nesepustingen, men mye mindre enn det de hadde trodd.
– Den var overraskende mindre lavere enn vi hadde forventa, så det skjer nok noe både i lungene og også i muskulaturen når en tar opp oksygen for å kompensere for lavere ventilasjon, forklarer Morud.
Løp ett minutt kortere med nesepust
Det vil si at oksygenforbruket, altså hvor mye det kosta å løpe på hastigheten deltakerne hadde på mølla, var ganske lik mellom nese- og munnpust.
– På den submaksimale testen så virker det ikke som om det har særlig negativ effekt å puste med nesa, sier Morud.
Men da deltagerne skulle gi alt de hadde på den maksimale testen, fikk forskerne litt andre svar.
– Det som overraska meg der var at det maksimale oksygenopptaket, altså den maksimale mengden oksygen de klarte å ta opp, var lik mellom begge pustemetodene. Men så er det store spørsmålet prestasjon da, sier Morud og forklarer:
– Deltakerne løp ett minutt kortere da de nesepustet, sammenlignet med da de brukte munnen. Det er en stor forskjell.
Det vil si at du ikke klarer å holde den samme intensiteten over en like lang periode når du utelukkende bruker nesepust.
Begrensing ved oppgaven
Morud og veileder Hallén er klar på at studien er liten og kun baserer seg på seks deltakere.
Alle har drevet med nesepust over en periode og er rutinert til å gjøre det på trening.
Men kan det påvirke studien at disse mosjonistene er hekta på trenden og gjerne vil at resultatene skal være positive?
– Det er absolutt en begrensing ved oppgaven. Men deltagerne fikk ikke sett alt av variablene vi målte, så de visste ikke hva de presterte på. Inntrykket mitt var også at de var veldig åpne for hva resultatene kom til å bli og ville pushe seg mest mulig på begge testene, sier Morud og legger til:
– Vi teipa jo heller ikke munnen deres under maska da de ble testa. Vi kunne ikke garantere at de ikke pusta med munnen, men hvis dehadde gjort det, så hadde vi nok sett det ganske tydelig at de åpna munnen, og sett at de pusta inn mye mer luft.
Minst forskjell på rolig trening
Nesepust-frelste Jansen er ikke overrasket over funnene. Selv har han løpt halvmaraton nærmest utelukkende med nesepust.
– Jeg hadde jo egentlig en magefølelse på at det ikke skulle være store forskjeller. Og det tolker jeg jo litt at det er. Jeg skal uten tvil fortsette med nesepusting, sier Jansen.
Spesielt på rolige løpeturer. Det er også der forskjellene er minst, viser studien.
– Det virker ikke som det er veldig mye dårligere med nesepusting enn munnpusting på lavere intensitet. Du kan ha i bakhodet at jo mer du øker intensiteten, jo mer kan det virke negativt inn på prestasjonen din.
Håper på mer nesepust-forskning
Det er gjort svært lite forskning på nesepusting før denne studien. Morud, som akkurat har gjort ferdig sin mastergrad på NIH, håper det blir mer.
– Jeg syns det hadde vært gøy å se på om det er en forskjell i treningsrespons hos de som nesepuster, kontra de som til vanlig munnpuster. Og så hadde det vært gøy å se hva som skjer med bedre trente som har et høyere oksygenopptak og som trenger mer oksygen.
Det blir også argumentert for at nesepusting kan redusere astmatiske symptom som kommer under anstrengelse.
– Det er gjort veldig lite forskning på dette, så det hadde vært veldig spennende å se om nesepusting faktisk har en påvirkning på anstrengelsesutløst astma, mener Morud.
Hør alt om studien og mer om hvordan Erik Jansen opplevde å være deltager i et forskningsprosjekt om nesepusting, i NIH-podden.