Kirsti Pedersen Gurholt

• North, Chris; Hills, David; Maher, Pat; Farkić, Jelena; Zeilmann, Vinicius & Waite, Sue [Vis alle 14 forfattere av denne artikkelen] (2023). The impact of artificial intelligence on adventure education and outdoor learning: international perspectives. Journal of Adventure Education and Outdoor Learning. ISSN 1472-9679. doi: 10.1080/14729679.2023.2248302. Vis sammendrag

  This is a composite article which brings together the international perspectives of the editorial board of the Journal of Adventure Education and Outdoor Learning to explore the impacts of artificial intelligence (AI) on the field of adventure education and outdoor learning (AE/OL). Building on the AE/OL profession’s response to the impacts of COVID-19 on outdoor and environmental education in 2020, this article includes authors from 10 countries including Australia, Brazil, Canada, England, Japan, Kenya, the Netherlands, New Zealand, Norway, and Wales. The statements discuss the impacts and opportunities of AI for the AE/OL professions, researchers, the nature of being in and with the outdoors, and Indigenous knowledges. The intention of this article is not to present a definitive summary of the state of the profession, but to provide examples of the ways in which diverse people are responding to the challenges and opportunities of AI. By sharing these views, and identifying some commonalities, we hope that AE/OL educators, practitioners, researchers and managers can creatively and cautiously seize the opportunities of this technological revolution.

• Gurholt, Kirsti Pedersen (2023). Governance of nature-based health promotion: public policy and volunteer organisations’ innovations of outdoor activities among urban youth. Sport, Education and Society. ISSN 1357-3322. doi: 10.1080/13573322.2023.2209105. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article explores multilevel governance networking and innovation to better understand how nature-based public health can be promoted at a grassroot level within an urban context. Hence, the leading research question examines the extent of networking and collaboration within state and municipal policymaking and the implementation of socially inclusive nature-based activities among urban youths conducted by local volunteer organisations. Multilevel networking and collaboration represent an analytical alternative to bottom-up and top-down strategies, which dominate the socio-political policies of outdoor studies in several countries. The exploration draws on empirical research conducted in 2020 based on a qualitative design. A website review was carried out to analyse facilitated nature-based health innovations embracing educational activities, leadership, and organisation run by local volunteer organisations targeting youth aged 6–19 across Oslo, Norway’s capital. The investigation was substantiated by twenty-eight interviews with leaders of volunteer organisations and primary healthcare coordinators in five of Oslo’s fifteen city districts, exploring their organisational experiences and reflections on nature-based innovations as a measure to promote health. The governance approach revealed several paradoxes and ambiguities in policy and practice. For example, there is a gap between the policy vision and available resources. There is also a need to understand better the complex networks and collaboration of public agencies and dedicated volunteers, their organisations, and interests. Furthermore, the continuous professionalisation of the voluntary sector and its significance in building a governance infrastructure that increases the capability of ongoing nature-based activity innovations need to be developed to meet policy goals and young people’s needs and interests. Social inequalities were reported among those participating in nature-based activities and those who were not engaged. This pattern follows the well-documented spatial distribution of socioeconomic disparities.

• Lund, Lisbeth Kronsted; Gurholt, Kirsti Pedersen & Kaae, Berit C (2023). Whose blue healthy spaces? A scoping study on blue health promotion and recreation, planning and management. Sport, Education and Society. ISSN 1357-3322. 28(6), s. 714–726. doi: 10.1080/13573322.2023.2194896. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This study reviews the research literature on blue health promotion and the value of multiple forms of coastal and marine recreation and activities across societal contexts, with contributions from the Nordic region. It re-emphasizes the need for interrogating whose benefits and interests are promoted and the diversity of physical cultures and activities. The conceptualisation of salutogenetic health interventions contextualises the review beyond individualised and medicalised scopes through the research question: Whether and how does integrated coastal and marine planning and management seek to facilitate and enhance physically active blue health promotion that is also socio-ecologically inclusive? Following the scoping review framework by Arksey and O’Malley (Citation2005), the study identifies recent research and gaps through an iterative process. It employs transparency on inclusion/exclusion criteria, and in the comparison and discussion concerning methodology and findings. The research techniques included searches across online databases, journals, library resources, and manually scanning reference lists and abstracts. The peer-reviewed works included are n = 58 published between 1996 and 2022, with most published between 2015 and 2022. The reviewed literature is grouped analytically into two themes: (1) Blue health promotion, interventions and activities and (2) integrated marine planning, management and policy. Against this background, the article discusses the potential of a complementary research approach combining: (a) the salutogenetic orientation, (b) formative interventions and (c) co-creation in blue health promotion practices. Findings suggest a need for greater differentiation concerning a socio-ecological approach to recreational blue health promotion, prioritizing locally tailored and seasonally adapted interventions.

• Sanderud, Jostein Rønning; Gurholt, Kirsti Pedersen & Moe, Vegard Fusche (2021). Didactic sensitivity to children and place: a contribution to outdoor education cultures. Sport, Education and Society. ISSN 1357-3322. doi: 10.1080/13573322.2021.1966409. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  There is a tendency in European education policy to emphasise more and better deliberate learning outcomes. The tendency is criticised for taking an instrumental view of education [Biesta, G. (2010). Good education in an age of measurement: Ethics, politics, democracy. Routledge,; van Manen, M. (2008). Pedagogical sensitivity and teachers practical knowing-in-action. Peking University Education Review, 6(1), 2–20. http://www.maxvanmanen.com/files/2011/04/2008-Pedagogical-Sensitivity-Teachers-Practical-Knowing-in-Action.pdf] and threatening children’s self-governed play opportunities [Pettersvold, M., & Østrem, S. (2019). Problembarna: Metoder og manualer i barnehage, skole og barnevern. Cappelen Damm akademisk]. However, self-governed play outdoors is perceived as educationally important, notably within Nordic early childhood education. This paper aims to contribute to the international debate on what constitutes good education by investigating an outdoor education culture framed within the context of Nordic early childhood education. We investigate the research question of what characterises teachers’ outdoor didactics in self-governed play and growth as these appear in a Norwegian nature kindergarten? The theoretical framework builds on (1) perspectives on Bildung as playful self-formation [Løvlie, L. (2002). The promise of bildung. Journal of Philosophy of Education, 36(3), 467–486. https://doi.org/10.1111/1467-9752.00288; Steinsholt, K. (2010). Vi må miste oss selv for å finne oss selv igjen. Lek, erfaring og danning hos Hans-Georg Gadamer. In K. Steinsholt, & K. P. Gurholt (Eds.), Aktive liv (pp. 101–119). Tapir Akademiske Forlag] and (2) a relational perspective on children’s self-governed outdoor play as a way of integrated dwelling and growth through intimate correspondence with environments [Ingold, T. (2000). The perception of the environment: Essays in livelihood, dwelling and skill. Routledge, (2018). Anthropology and/as education: Anthropology, art, architecture and design. Routledge]. Data were generated through ethnographic fieldwork in a public Norwegian nature kindergarten that emphasises children’s outdoor play as educationally important. Nineteen children aged 4–6 participated. The fieldwork drew on participant observation, including playing with the children and on-site conversations. Using the theoretical framework as a lens, the educational culture is conceptualised as didactic sensitivity, which entails the teachers’ delicate sensitivity and responsiveness towards children and place. The teachers act professionally by creating unique, thoughtful, responsive, and situated conditions for children’s autonomous growth in natural environments.

• Kronsted Lund, Lisbeth; Gurholt, Kirsti Petersen & Dykes, Nigel (2020). The vitalizing sea: embodiment and wellbeing on a sea-kayak journey. Annals of Leisure Research. ISSN 1174-5398. 25(5), s. 651–668. doi: 10.1080/11745398.2020.1836663. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper aims to explore interconnections of outdoor activities and subjective wellbeing by investigating sea-kayaking, dynamic forms of vitality, salutogenesis and Integrated Quality of Life (IQOL). The research was participatory and based on in-depth qualitative interviews, during and after a seven-day sea-kayaking journey. It took place in the Outer Hebrides in Scotland 2018 among a group of six outdoor education undergraduate students. Interpretative Phenomenological Analysis (IPA) was used to identify sea-kayakers lived nature-experiences in an inductive manner. Forms of vitality in the sea-environment influence embodied sensory perceptions and emotional/affective states. Yet each situation and the responses they cause appear highly subjective. This study suggests that sea-kayaking has vitalizing implications on subjective wellbeing, yet experiences also contain ambiguities and negative feelings. The embeddedness in dynamic, ecological connections at sea, provides constructive potentials and opportunities for the development of wellbeing.

• Quay, John; Gray, Tonia; Thomas, Glyn; Allan-Craig, Sandy; Asfeldt, Morten & Andkjær, Søren [Vis alle 23 forfattere av denne artikkelen] (2020). What future/s for outdoor and environmental education in a world that has contended with COVID-19? Journal of Outdoor and Environmental Education (JOEE). ISSN 2206-3110. doi: 10.1007/s42322-020-00059-2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This is an unusual article in that it brings together the perspectives of many on this journal’s editorial board, around the issue of contending with COVID-19. Twenty statements showcase a range of thoughts and experiences, highlighting the differences and similarities in the way the pandemic is impacting on the educational practice of outdoor and environmental education. The future is not yet written, of course, so it is worth thinking about how the current moment may impact on the months and years to come. The aim of this article is to influence and support such thinking.

• Gurholt, Kirsti Pedersen (2020). Arctic adventure girls : television narratives and discourses. I Hansson, Heidi; Leavenworth, Maria Lindgren & Ryall, Anka (Red.), The Arctic in Literature for Children and Young Adults. Routledge. ISSN 9780367360801.
• Gurholt, Kirsti Pedersen & Haukeland, Per Ingvar (2019). Scandinavian friluftsliv (outdoor life) and the Nordic model : passions and paradoxes. I Tin, Mikkel B.; Telseth, Frode; Tangen, Jan Ove & Giulianotti, Richard (Red.), The Nordic Model and Physical Culture. Routledge. ISSN 9780429320187. s. 165–181. doi: 10.4324/9780429320187-11.
• Sanderud, Jostein Rønning; Gurholt, Kirsti Pedersen & Moe, Vegard Fusche (2019). ‘Winter children’ : an ethnographically inspired study of children being-and-becoming well-versed in snow and ice. Sport, Education and Society. ISSN 1357-3322. 25(8), s. 960–971. doi: 10.1080/13573322.2019.1678124. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  For many children living in Northern and mountainous regions of the world, playing in snow is enticing and connotes childhood for many adults. Even so, researchers have paid little attention to children’s play in/with snow and ice. This paper aims to contribute to the growing knowledge on children’s competencies and child-nature relationships by exploring how a group of children build their understanding of themselves and their environment during playful explorations in demanding winter landscapes. The study is framed by (1) a phenomenological-hermeneutic approach, (2) an analysis of selected evocative empirical examples of ways children play in/with winter materials, and (3) perspectives on ‘Bildung’ as dialectical processes of being-and-becoming. Data were generated through ethnographically inspired fieldwork, including 20 children aged four to six, in a Norwegian Nature Kindergarten, emphasizing children’s self-initiated outdoor play as educationally important. The fieldwork was conducted in 2018 during the coldest time of the year and draws on participant observation, children’s photographs and on-site conversations. The study is inspired by the work of [Ingold, T. (2011). Being alive. Oxon: Routledge], [Merleau-Ponty, M. (2012). Phenomenology of perception. London: Routledge], [Gibson, J. J. (1979). The ecological approach to visual perception. NJ: Lawrence Erlbaum Associates], and the Continental European philosophy of Bildung [Biesta, G. (2002). Bildung and modernity: The future of Bildung in a world of difference. Studies in Philosophy and Education, 21(4–5), 343–351] and applies Ingold’s concepts of ‘lines’, ‘knots’ and ‘dwelling’, to explore children’s playful movements and experiences along lines in an ever-evolving meshwork. Three themes are analyzed. First, the ever-transforming qualities of snow and ice are discussed as existential materials and cultural conditions in the children’s dialectical process of being-and-becoming. Second, the kindergarten’s snow-covered playground is seen as attractive and challenging from the children’s perspective. Third, as the children increase their competence in the dynamic winter environment through movement, they embody existential knowledge and skills about the socio-material context of which they are a part. Thus, they familiarize themselves with their environment as being-and-becoming winter children.

• Gurholt, Kirsti Pedersen (2019). Digital narrative methodology and multisensory outdoor ethnography. I Humberstone, Barbara & Prince, Heather (Red.), Research Methods in Outdoor Studies. Routledge. ISSN 9780367188702. s. 164–174. doi: 10.4324/9780429199004-16. Vis sammendrag

  The use of digital technologies influences and transforms the ways in which people interact with, explore and make sense of nature experiences, and how they communicate their experiences in private, public and education spheres. This chapter considers the use of digital narrative methodology in outdoor fieldwork to research human/nature interactions, aesthetic experiences of nature and the conceptualisation and audio-visual communication thereof. Rather contrary to research indicating that digital technology deepens the human/nature divide, this chapter draws on narrative theory and explores how multisensory ethnography and digital narratives can transform, optimise and direct (becoming) researchers’ sensorial, material and social engagement in outdoor field research.

• Gurholt, Kirsti Pedersen & Broch, Trygve B (2019). Outdoor life, nature experience, and sports in Norway: tensions and dilemmas in the preservation and use of urban forest. Sport in Society: Cultures, Commerce, Media, Politics. ISSN 1743-0437. 22(4), s. 573–588. doi: 10.1080/17430437.2017.1390938. Vis sammendrag

  How should contemporary societies promote physical activity in nature and preservation of the natural environment? Outdoor life occupies a central and contested position on this question in the Nordic countries. In Norway, a 1957 Act of Parliament took a major step by guaranteeing free public access to both public and private uncultivated land. This article explores the media debate that raged in 2008–2009, when the national government proposed new legislation intended to promote outdoor life, sport, nature experience and urban forest preservation around Oslo, Norway’s capital. Applying narrative and discourse methodologies, this case study reveals how the media debate evolved from an initial cacophony of voices into a schism between advocates of nature preservation and advocates of sport. The controversy explored here is increasingly relevant throughout all of Europe: how to encourage urban active living, sustainable recreation and democratic citizenship that embody distinct social practices, identities, emotional bonds and symbolic meaning.

• Gurholt, Kirsti Pedersen (2018). Women in outdoor adventure education and outdoor learning in Europe: feminist issues, gender relations and future perspectives. I Becker, Peter; Humberstone, Barbara; Loynes, Chris & Schirp, Jochem (Red.), The changing world of outdoor learning in Europe. Routledge. ISSN 978-1-138-04766-2. s. 43–56. doi: 10.4324/9781315170671-5.
• Prince, Heather; Christie, Beth; Humberstone, Barbara & Gurholt, Kirsti Pedersen (2018). Adventure education and outdoor learning : examining journal trends since 2000. I Becker, Peter; Humberstone, Barbara; Loynes, Chris & Schirp, Jochem (Red.), The changing world of outdoor learning in Europe. Routledge. ISSN 978-1-138-04766-2. s. 144–159.
• Gurholt, Kirsti Pedersen; Bischoff, Anette; Mygind, Erik & Suzanne, Lundvall (2018). Nordic master in Friluftsliv Studies (Outdoor Studies): An Invitation to Students Worldwide. Pathways The Ontario Journal of Outdoor Education, 24 (4). ISSN 0840-8114. 30(2), s. 25–27.
• Gurholt, Kirsti Pedersen (2018). The Wilderness Children: Arctic Adventures, Gender and Ecocultural Criticism. I Goga, Nina; Guanio-Uluru, Lykke ; Hallås, Bjørg Oddrun & Nyrnes, Aslaug (Red.), Ecocritical Perspectives on Children's Texts and Cultures: Nordic Dialogues. Palgrave Macmillan. ISSN 978-3-319-90496-2. doi: 10.1007/978-3-319-90497-9_15.
• Gurholt, Kirsti Pedersen (2018). Tourist and Sport Reform Dress, Friluftsliv, and Women’s Right to Vote in Norway, 1880s-1913. I Gray, Tonia & Mitten, Denise (Red.), The Palgrave international handbook of women and outdoor learning. Palgrave Macmillan. ISSN 978-3-319-53549-4. s. 129–146. doi: 10.1007/978-3-319-53550-0.
• Loynes, Chris & Gurholt, Kirsti Pedersen (2017). The journey as a transcultural experience for international students. Journal of Geography in Higher Education. ISSN 0309-8265. 41(4), s. 532–548. doi: 10.1080/03098265.2017.1337734. Vis sammendrag

  An international two-year Erasmus Mundus MA, Transcultural European Outdoor Studies (TEOS), uses the journey as a central metaphorical concept, the “peregrinatio academica”, and experiential pedagogy. Students study human nature interactions through the lens of outdoor education and recreation while travelling for a semester at a time in three European countries: England, Norway and Germany. We argue that the transcultural concept is facilitated by the diverse nationalities of the student cohort and the concept and experience of the journey. Empirical evidence from student feedback, course discussions, and staff reflections is used to explore the ways in which the programme elucidates ideas of expert and Eurocentric knowledge of landscape and learning by valuing individual knowledge constructions and new research. Simultaneously, we argue that the typical European “gaze” on the “other” somehow is reversed as “others” gaze at European cultures, and, to some degree, contribute to destabilizing culturally taken-for-granted knowledge. This offers new opportunities for a more nuanced transcultural exploration of human nature interactions in diverse landscapes and cultures. We conclude that the knowledge and skills developed by this programme supports the development of “transculturalized” students with the enhanced capacity to shift between and discuss diverse positions and ways of viewing and knowing.

• Gurholt, Kirsti Pedersen & Sanderud, Jostein (2016). Curious play: children’s exploration of nature. Journal of Adventure Education and Outdoor Learning. ISSN 1472-9679. 16(4), s. 318–329. doi: 10.1080/14729679.2016.1162183. Vis sammendrag

  This article explores the concept of ‘curious play’ as a theoretical framework to understand and communicate children’s experiences of free play in nature. The concept emerged interactively from three sources of inspiration: an ethnographically inspired study of children playing in nature; as a critique of the concept of ‘risky play’ being the dominant discourse on children’s play in natural environments; and from phenomenological and cultural-historical theories of children’s play and play environments. The article illustrates this interplay through an analysis of two empirical examples, and argues that curious play offers a comprehensive and existential approach to understanding the interplay of children playing in nature and children’s growth. Thus, children are conceptualized as active explorers and playful agents whilst embodying and creating knowledge, skills and understandings of themselves and their life-worlds.

• Gurholt, Kirsti Pedersen (2016). Friluftsliv : Nature-friendly adventures for all. I Humberstone, Barbara; Prince, Heather & Henderson, Karla (Red.), Routledge International Handbook of Outdoor Studies. Routledge. ISSN 978-1-138-78288-4. s. 288–296.
• Gurholt, Kirsti Pedersen (2014). Joy of nature, friluftsliv education and self : combining narrative and cultural–ecological approaches to environmental sustainability. Journal of Adventure Education and Outdoor Learning. ISSN 1472-9679. 14(3), s. 233–246. doi: 10.1080/14729679.2014.948802. Vis sammendrag

  Autobiographies of prominent environmentalists describe that their early lives have been rich in personal experiences of nature. The early childhood experiences of philosopher and climber Arne Næss (1912–2009) inspired the development of deep ecology philosophy, which markedly influenced the emergence of Norwegian friluftsliv (literally: free-air life) as a foremost environmental pedagogy in the 1970s. The approach was underpinned by the notion of identification with nature and this empathy was intended to encourage people to act protectively towards nature and to develop sustainable ways of living. In 2001 and 2006, nearly 200 youths aged 15–19 living in the sub-Arctic, in a suburb of the capital city Oslo and along the southern coast wrote essays on their relationships towards (local) natural places. Hereby, semi-structured questions stimulated a biographical approach. This article contributes to the understanding of the complex empathetic relationships of natural places, education and environmental sustainability by combining a narrative and cultural–ecological analysis of young people’s lived experience of friluftsliv and manifestation of self, ascribed to embodied and emotional experiences of and care for natural place.

• Sanderud, Jostein & Gurholt, Kirsti Pedersen (2014). Barns nysgjerrige lek i natur : Utforskende dannelse. Nordic Studies in Education. ISSN 1891-5914. 34(1), s. 3–20. doi: 10.18261/ISSN1891-5949-2014-01-02.
• Gurholt, Kirsti Pedersen & Broch, Trygve Beyer (2011). "En gave til folket" : om markaloven, makt og medier. Norsk Antropologisk Tidsskrift. ISSN 0802-7285. 22(3-4), s. 194–207. Vis sammendrag

  Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven) trådte i kraft 1. september 2009. Med dette har Norge fått sin første lov som verner et naturområde begrunnet i menneskers behov for rekreativ livsutfoldelse. Lovforslaget, odelstingsproposisjonen, som miljøvernminister Erik Solheim legger fram som «en gave til Oslofolk» i desember 2008, utløser storm i hovedstadsavisenes spalter. Gjennom en kombinert narrativ og diskursanalytisk studie utforskes leserinnlegg, debattartikler og nyhetsoppslag i perioden 2007–2009. Oppmerksomheten rettes mot mediedebattens synliggjøring av Markas kulturelle betydninger. Analysen er inspirert av Bourdieus innsikter om definisjonsmakt, Mauss’ analyse av gaver og Batesons begrep schismogenese. Her drøftes hvordan og hvorfor debatten om markaloven resulterer i en selvforsterkende, emosjonelt ladet og polariserende strid mellom friluftsliv og idrettsinteresser.

• Gurholt, Kirsti Pedersen (2010). Eventyrlig pedagogikk : friluftsliv som dannelsesferd, Aktive liv. Idrettspedagogiske perspektiver på kropp, bevegelse og dannelse. Tapir Akademisk Forlag. ISSN 978-82-519-2620-1. s. 175–203.
• Gurholt, Kirsti Pedersen & Steinsholt, Kjetil (2010). Prolog, Aktive liv. Idrettspedagogiske perspektiver på kropp, bevegelse og dannelse. Tapir Akademisk Forlag. ISSN 978-82-519-2620-1. s. 9–34. Vis sammendrag

  Det å være aktiv eller i aktivitet er uttrykk for liv i bevegelse. Det er tegn på engasjement, deltakelse og handlekraft. Det å være i aktivitet er synonymt med pågangsmot, nysgjerrighet, livskraft, livskvalitet og god helse – kort sagt med det gode liv. Å være aktiv er nært forbundet med skapende virksomhet, kunnskap og dyktighet; med liv som har retning, innhold og mening. Hva kroppen og dens bevegelsesmuligheter betyr for forming av den enkeltes identitet, deltakelse i sosiale fellesskap, læring og dannelse, helse og livskvalitet er spørsmål hver enkelt og hver ny generasjon står over for og må finne sine svar på. Lek, dans, idrett og friluftsliv kan tolkes som bevegelseskulturelle ytringer som nettopp forteller noe om menneskers bestrebelser på å ville leve intenst, utfordrende og eventyrlig, og samtidig inngå i meningsfulle sammenhenger. Utforsking av hva slike relasjoner betyr for forming av menneskers kropper, identiteter og livsmening i skole og hverdagsliv er denne antologiens omdreiningspunkt. En hovedintensjon er å lokke frem pedagogiske debatter som kan skape (nye) visjoner og revitalisere vår forståelse av kroppsøving som et obligatorisk allmenndannende fag i skolen og hvilke sammenhenger det mer allment kan være mellom menneskers kroppslige eksistens, bevegelsesutfoldelse og dannelse – for hva lek, dans, idrett og friluftsliv kan bety. I denne prologen ønsker vi å trekker opp noen linjer som markerer antologiens tema og tilnærmingsmåter i relasjon til hverandre, men også til sentrale pedagogiske perspektiv, kroppsøvingsdidaktiske og idrettspedagogiske samtidsdebatter og faglig-historiske utviklingslinjer.

• Vereide, Vegard & Gurholt, Kirsti Pedersen (2009). Being a Male Outdoor Educator with Family, Being a Male Outdoor Educator with Family. IYNF, 2009. ISSN 8090357768. s. 119–129. Vis sammendrag

  Engelsk

Se alle arbeider i Cristin

• Gurholt, Kirsti Pedersen; Eriksen, Jørgen Weidemann & Torp, Ida Helene Dahl (2020). Friluftsliv blant barn og unge: Sosial ulikhet og sosial utjevning. Norges idrettshøgskole. ISBN 978-82-502-0583-3. 235 s. Vis sammendrag

  Rapporten Studie av friluftsliv blant barn og unge i Oslo er resultatet av et forskningsprosjekt som Norges idrettshøgskole (NIH) har utført på oppdrag for Oslo kommune ved Bymiljøetaten. Studien er en oppfølging av Behovsplan for idrett og friluftsliv 2019–2028. Prosjektet har hatt en finansiell ramme som tilsvarer om lag ¾ forskerårsverk, innenfor ett års varighet, med start i midten av september 2019. blant barn og unge mellom 6 og 19 år ved å: ➢ Kartlegge og analysere friluftslivsdeltakelsen blant barn og unge i Oslo. ➢ Etablere et kunnskapsgrunnlag basert på tidligere forskning. ➢ Utvikle kunnskap om hvordan Oslo kommune kan målrette og systematisere sine virkemidler for at flere barn og unge «skal få oppleve friluftslivets gleder, mestring og trygghet i natur» på måter som «kan føre til utjevning av sosiale helseforskjeller». Oppdraget er også formulert gjennom fem spørsmål: 1. Hva slags kunnskap finnes om barn, unge og friluftsliv i Oslo – trender og utfordringer? 2. Hvilke aktivitetsformer bør inkluderes i friluftslivsbegrepet? 3. Hvilke grupper av barn og unge deltar i friluftsliv, hvordan, hvor ofte og hvilke barrierer hindrer deltakelse? 4. Hvilke arenaer er viktige for rekruttering av barn og unge til friluftsliv? 5. Hvordan bør virkemiddelapparatet i Oslo kommune innrettes for at alle skal få oppleve friluftslivets gleder, mestring og trygghet i natur? Studien kombinerer kvantitatvie og kvelitative metoder. Den kvantitative analysen bygger på data fra Ung i Oslo 2018-undersøkelsen, og en avtale inngått mellom NOVA og NIH: «Datamaterialet i denne delen er basert på en ungdataundersøkelse gjennomført av NOVA i samarbeid med de regionale kompetansesentrene for rusfeltet (KoRus). Ungdata er finansiert over statsbudsjettet gjennom tilskudd fra helsedirektoratet».

• Steinsholt, Kjetil & Gurholt, Kirsti Pedersen (2010). Aktive liv. Idrettspedagogiske perspektiver på kropp, bevegelse og dannelse. Tapir Akademisk Forlag. ISBN 978-82-519-2620-1. 289 s.
• Gurholt, Kirsti Pedersen & Steinsholt, Kjetil (2010). Aktive liv: Idrettspedagogiske perspektiver på kropp, bevegelse og dannelse. Tapir Akademisk Forlag. ISBN 9788251926201. 288 s. Vis sammendrag

  Aktive liv: Idrettspedagogiake perspektiver på kropp, bevegelse og dannelse er en redigert antologi som henvender seg til studenter i kroppsøving, idrett, lek, dans og friluftsliv og til lærere opptatt av fysisk fostring, kroppsøving og idrett i skolen, og hva idrett og andre former for bevegelseskultur betyr for formingen av barns og unges liv. Bidragene tar utgangspunkt i pedagogisk teori som legger vekt på kroppslig læring og dannelse som sosialt og kulturelt situert. De enkelte artikler bygger på ulike vitenskapsteoretiske posisjoner, med vekt på fenomenologisk hermeneutiske og sosialkonstruktivistiske tilnærminger. Slik skiller boka seg fra liknende bøker som ofte har et individorientert, pedagogisk-psykologisk og praktisk-pedagogisk perspektiv og fra forskningsbasert formidling som vektlegger individuelle, fysiske parametre. Også politikere, foreldre og andre som interesserer seg for hvilken betydning kroppen og dens bevegelsesmuligheter kan ha for læring og (selv)danning i skole og samfunn, vil kunne ha glede av boka. Medforfattere: Kirsti Pedersen Gurholt, Kjetil Steinsholt, Gunn Engelsrud, Oskar Solenes, Anne-Mette Bredahl, Øyvind Førland Standal, Hilde Rustad, Mia Keinänen, Reidar Säfvenbom, Fiona Dowling, Ken Green, Claes Annerstedt, Svein Kårhus

Se alle arbeider i Cristin

• Gurholt, Kirsti Pedersen (2024). Urban youth, nature engagement and health promotion for all: A Norwegian case-study.
• Gurholt, Kirsti Pedersen (2024). Friluftslivsbruk av Oslofjorden og strandsonen.
• Kronsted Lund, Lisbeth; Gurholt, Kirsti Pedersen & Daae, Berit (2022). “Whose blue healthy space? A scoping study on blue health promotion, coastal and marine recreation, planning and management” . Vis sammendrag

  This study reviews the research literature on blue health promotion and benefits associated with coastal and marine recreation and leisure, and its role and distribution within society. Despite the topic has been increasingly researched, this study re-emphasizes the need for interrogating socio-ecological messages, whose benefits and interests are promoted and the limitations of individualized and medicalized approaches. The main question examines: What are the interrelations of coastal and marine recreation activities, planning, management, and policy for blue health promotion? The scoping study framework by Arksey and O’Malley (2005) was adopted. The search techniques included online databases, journals, library resources, and manually scanning of reference lists and abstracts. Relevant inclusion/exclusion criteria were relevant to the research question. The total number of refereed works included (N=48), published between 1996-2022, with a significant part between 2015-2022. Studies were compared and discussed concerning methodology and findings and presented through a narrative approach. The reviewed literature was grouped analytically in three themes: 1) Blue health promotion, interventions and activities; 2) coastal and marine integrated planning and management; 3) socio-ecological dimensions and Nordic contexts. Towards the end, the article discusses a complementary research approach combining a) The salutogenetic orientation; b) integrative and sustainable practice interventions; and c) co-creation in blue health promotion. Findings suggest that greater differentiation is needed on socio-ecological perspectives, Nordic contexts, and health promotion intervention design in coastal and marine planning initiatives.

• Gurholt, Kirsti Pedersen (2022). Urban Youth – Nature Engagement and Health Promotion for All: a Norwegian Case-study. Vis sammendrag

  Among policy-makers across Europe and beyond, there is an increasing awareness that outdoor activities can provide beneficial experiences for learning, sustainability, social inclusion, well-being, and health. As a result, a growing field of research is evolving to understand the role of legal policy formation for how educational communities are changing in an increasingly complex world. By comparing diverse strategies, such as bottom-up with top-down, Passy et al. (2019, p.77) learned that "policy change needs to be underpinned by culture change at the grassroots/practitioners level". This paper explores how national-policy is implemented at a regional level to increase the number of youth actively engaging in outdoor leisure activities using urban greenspaces. The main question asked concerns the relationships between policy-making and implementation in the capital city of Oslo, Norway. To analyse outdoor leisure activities interventions and facilitation for youth aged 6 to 19, I collaborated with two colleagues to develop a qualitative methodology combining an internet review and interviews with leaders of public health care and NGOs. Through the interviews, we also explored the leaders' experiences and reflections. The most important result concerns a gap between policy-visions and implementations. Several paradoxes appear. For example, a systematic socioeconomic inequality in youth' engagement in outdoor activities seems to be reproduced despite the long-lasting national-policy of friluftsliv-for-all, public access rights to outlying areas, and the policy-vision that Oslo should be well facilitated for friluftsliv, especially for youngsters. Social inequalities that follow known spatial distribution of socioeconomic inequalities across Oslo remain resistant to change.

• Gurholt, Kirsti Pedersen (2022). Markas framvekst. En samtale mellom Rune Slagstad, Kirsti Pedersen Gurholt og Kaja Schjerven Mollerin. Vis sammendrag

  I vår samtid tar vi de skogkledte åsene omkring hovedstaden for gitt som et sted å gå tur, sommerstid som vinterstid, alene eller med andre, men hvordan starter fortellingen om Oslomarka som friluftsområde? Med den første turguiden til Nordmarka i 1871? Eller det første skikartet fra 1890? Hvilken rolle spilte arkitekter og ingeniører for marka-sosialiteten i det forrige århundre? Og hva kan vi si om bruken av bymarkene i nyere tid? Samfunnsforsker og forfatter av blant annet (Sporten): en idéhistorisk studie, Rune Slagstad, og professor ved Norges Idretthshøgskole, Kirsti Pedersen Gurholt, møter kritiker Kaja Schjerven Mollerin til samtale.

• Gurholt, Kirsti Pedersen (2022). Nordic Master of Outdoor Studies (Friluftsliv Studier) (NOFRI) . Vis sammendrag

  Presentation of the two-year Nordic Master in Outdoor Studies (Friluftsliv) is run jointly by four leading Nordic universities: University of Southeast Norway (USN)(coordinator), Norwegian School of SportSciences (NIH), The Swedish School of Sport and Health Sciences GIH), and Hólar University College, Iceland.

• Gurholt, Kirsti Pedersen; Bischoff, Annette & Haukeland, Per Ingvar (2021). Social inequality and and cultural diversity in the Outdoors.
• Gurholt, Kirsti Pedersen & Bischoff, Annette (2021). Overtolkes friluftslivets posisjon og deltakelse i Norge? www.utemagasinet.no.
• Gurholt, Kirsti Pedersen & Sandberg, Tor (2021). Farvel til bærplukkerne. [Avis]. Dagsavisen, .
• Gurholt, Kirsti Pedersen (2021). Høsting til nytte og fest: Om mat fra naturen før og nå.
• Sanderud, Jostein Rønning; Gurholt, Kirsti Pedersen & Moe, Vegard Fusche (2021). Didaktisk sensitivitet for barn og sted.
• Sanderud, Jostein Rønning; Gurholt, Kirsti Pedersen & Moe, Vegard Fusche (2021). Didaktisk sensitivitet.
• Quay, John; Gray, Tonia; Thomas, Glyn; Allen-Craig, Sandy; Asfeldt, Morten & Andkjaer, Soren [Vis alle 23 forfattere av denne artikkelen] (2020). Correction to: What future/s for outdoor and environmental education in a world that has contended with COVID-19? (Journal of Outdoor and Environmental Education, (2020), 23, 2, (93-117), 10.1007/s42322-020-00059-2). Journal of Outdoor and Environmental Education (JOEE). ISSN 2206-3110. 23(2), s. 119–120. doi: 10.1007/s42322-020-00062-7.
• Sanderud, Jostein Rønning & Gurholt, Kirsti Pedersen (2020). Nysgjerrig lek i natur: Naturfaglig danning? Forskerfrø. ISSN 2703-8106. 1(1), s. 8–10.
• Gurholt, Kirsti Pedersen; Eriksen, Jørgen Weidemann & Dahl Torp, Ida Helene (2020). WEBINAR: Friluftsliv blant barn og unge i Oslo: Sosial ulikhet og sosial utjevning. Vis sammendrag

  Presentasjonen redegjør for resultater fra en studie av barn og unges deltakelse i friluftsliv i Oslo, og hvordan Oslo kommune kan arbeide mer målrettet for å utjevne sosiale forskjeller i friluftsliv og helse. Studien er et oppdrag fra Oslo kommune ved Bymiljøetaten og kombinerer en kvantitativ og kvalitativ tilnærming. Basert på en ungdataundersøkelse – Ung i Oslo 2018 – gjennomført av NOVA i samarbeid med de regionale kompetansesentrene for rusfeltet (KoRus), har vi analysert deltakelse i friluftsliv blant ungdom 13-19 år. Om lag 7100 ungdom i alderen besvarte våren 2018 seks spørsmål om deltakelse i friluftsliv. Resultatene viser at andelen av ungdom som deltar i friluftsliv varierer systematisk med sosioøkonomiske forskjeller i familiebakgrunn, hvorvidt foreldrene er født i eller utenfor Norge, og hvor i byen de unge bor. Høy deltakelse i friluftsliv faller sammen med høy sosioøkonomisk status og norskfødte foreldre. Andelen unge som er aktive i friluftsliv er lavest blant ungdom som vokser opp i familier med tilgang til færre sosioøkonomiske ressurser og innvandrerbakgrunn. Ungdataundersøk-elsen er finansiert over statsbudsjettet gjennom tilskudd fra Helsedirektoratet. Ung i Oslo er Oslo kommunes ungdataundersøkelse. Gjennom kvalitative intervjuer med (aktivitets)ledere og en nettbasert undersøkelse har vi kartlagt organiserte friluftslivsaktiviteter som tilbys barn og unge av 1) frivillige organisasjoner og som 2) kommunale tjenester i fem bydeler. Oppsummert viser analysen at det samlede antall organiserte friluftslivsaktiviteter/-tilbud er få, lite regelmessige og har for kort varighet og når for få barn og unge til å være sosialt utjevnende på bydels-/bynivå. Ferietilbud er det enkelttiltaket som når flest barn, og noen ungdommer. Etterspørselen er større enn tilbudenes omfang. Gratis ferietilbud har potensiale til å virke sosialt utjevnende. Tilførsel av nabolagsressurser, i form av organiserte friluftslivsaktiviteter og gratis lån av utstyr, kan bidra til å redusere sosiale barrierer og sikre sosial utjevning. Organisasjonsstrukturer for regelmessig deltakelse og læring gjennom lokalt organiserte friluftslivsaktiviteter på fritida, er imidlertid lite tilpasset behovenes omfang i dag. Det er behov for at antallet organiserte friluftslivstilbud flerdobles, dersom en større andel av Oslos ca. 95.000 barn og unge i alderen 6-19 år skal få muligheter til å tilegne seg grunnleggende ferdigheter, uavhengig av familiens økonomi og friluftslivskultur, og hvor i byen de bor. Tilskuddsrammene til frivillige organisasjoner og kommunale tjenestetilbud må økes, for å være i samsvar med utfordringenes omfang. Det er behov for å utvikle varige lokale tilbud og for å utarbeide en kommunal plan for prioriteringer, samarbeid og samordning mellom frivillig og kommunal innsats, derom de ambisiøse målene skal kunne innfris i tråd med nasjonale målsettinger. Det er i dag vanskelig å spore initiativ til samarbeid mellom stat, kommune, bydeler og frivillige organisasjoner som ledd i områdesatsingene, slik nasjonal Handlingsplan for friluftsliv skisserer.

• Gurholt, Kirsti Pedersen; Dahl Torp, Ida Helene & Eriksen, Jørgen Weidemann (2020). Frokostseminar: Friluftsliv blant barn og unge i Oslo: Sosial ulikhet og sosial utjevning. Vis sammendrag

  Invitasjon til åpent Frokostseminar med Presentasjon av forskningsrapporten: Studie av friluftsliv blant barn og unge i Oslo: Sosial ulikhet og sosial utjevning Torsdag 5. november 2020, kl. 0830 – 1000 2020 i Auditorium Utsikt I månedsskiftet oktober/november 2020 publiserer Norges idrettshøgskole: «Studie av friluftsliv blant barn og unge i Oslo: Sosiale forskjeller og sosial utjevning». Forskningsprosjektet er utført på oppdrag fra Oslo kommune ved Bymiljøetaten. Studien undersøker barn og unges deltakelse i friluftsliv i Oslo, og hvordan Oslo kommune kan arbeide målrettet for å utjevne sosiale forskjeller i friluftsliv og helse. Program 0800 – 0830: Enkel frokost med kaffe/te 0830 – 0835: Velkommen ved Instituttleder Reidar Sävfenbom, NIH 0835 – 0840: Om bakgrunnen for studien v/Bymiljøetaten 0840 – 0915: Presentasjon av studien v/forskergruppen ledet av Kirsti P. Gurholt, professor 0915 – 0920: Kommentarer fra Oslo kommune v/ Byrådssekretær Morten Nordskag, Byrådsavdelingen for miljø og samferdsel 0920 – 0935: Kommentarer fra frivillige organisasjoner v/ Generalsekretær Erik Eide, Skiforeningen, Generalsekretær Henning Wikborg, DNT Oslo og Generalsekretær Tom Fremstad, Oslo og Omland Friluftsråd, 0935 – 0955: Åpen diskusjon 0955 – 1000: Avslutning

• Gurholt, Kirsti Pedersen & Figenschou, Kaja (2020). Intervju i NRK P1, programmet "Holm" https://radio.nrk.no/serie/holm/DMTO01021920/02-11-2020. [Radio]. NRK P1. Vis sammendrag

  Når himmelen er blå og sola varmer på ryggen er det mange som får dårlig samvittighet av å sitte inne. Undersøkelser viser at vi planlegger å dra mye oftere på tur enn vi faktisk gjør. Er vi bare optimister eller begynner vi å bli lei av å gå på tur og vil sykkelen erstatte ski?

• Gurholt, Kirsti Pedersen (2020). NIH-podden Episode 23 - Friluftsliv blant barn og unge i Oslo: Er unge i Oslo med på friluftslivsaktiviteter? . Vis sammendrag

  Går de tur i Sofienbergparken eller overnatter de gjerne i telt i marka? Oslo er en by der friluftsliv i stor grad henger sammen med sosiale og økonomiske forhold. Det viser en ny forskningsrapport som NIH og professor Kirsti Pedersen Gurholt har laget for Oslo kommune. Hvilke ungdommer som deltar i friluftsliv varierer systematisk med sosioøkonomiske forskjeller, familiebakgrunn – og hvor i Oslo de unge bor. Hvordan skal Oslo kommune klare å jevne ut forskjellene både i friluftsliv og helse – som friluftsliv også er viktig for? Kirsti Pedersen Gurholt er dagens gjest.

• Gurholt, Kirsti Pedersen; Eriksen, Jørgen Weidemann & Dahl Torp, Ida Helene (2020). Friluftsliv blant barn og unge i Oslo: Sosial ulikhet og sosial utjevning. KORTVERSJON .
• Gurholt, Kirsti Pedersen; Dahl Torp, Ida Helene & Eriksen, Jørgen Weidemann (2020). Sosiale forskjeller i barn og ungdoms deltakelse i friluftsliv i Oslo. [Internett]. www.nih.no. Vis sammendrag

  Presentasjon av:«Studie av friluftsliv blant barn og unge i Oslo: Sosiale forskjeller og sosial utjevning» er resultat av oppdrag fra Oslo kommune ved Bymiljøetaten. Studien undersøker barn og unges deltakelse i friluftsliv i Oslo, og hvordan Oslo kommune kan arbeide mer målrettet for å utjevne sosiale forskjeller i friluftsliv og helse.

• Sanderud, Jostein Rønning; Moe, Vegard Fusche & Gurholt, Kirsti Pedersen (2020). Vilter danning om vinteren.
• Bischoff, Anette; Gurholt, Kirsti Pedersen & Skår, Margrete (2018). Framtidige kunnskapsbehov, utfordringer og muligheter.
• Sanderud, Jostein & Gurholt, Kirsti Pedersen (2018). Å bli et 'Vinterbarn': Barns erfaringer i en naturbarnehage.
• Gurholt, Kirsti Pedersen; Radmann, Aage; Bischoff, Anette; Haukeland, Per Ingvar; Stokke, Knut Bjørn & Stensland, Stian [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2018). Kunnskapsløft for friluftsliv må til. Vis sammendrag

  Kronikk, Publisert 25. mai 2018 på NIH-bloggen, www.nih.no, og på Idrottsforum.org 15. juni 2018, https://idrottsforum.org/feature-gurholtetal180615/

• Sanderud, Jostein & Gurholt, Kirsti Pedersen (2018). What does snow feel like? Becoming a 'winterchild'.
• Gurholt, Kirsti Pedersen (2018). Forskning i, om og gjennom Friluftsliv: Bidrag fra NIH 1968 – 2018.
• Gurholt, Kirsti Pedersen (2018). Eventyrjenter og Villmarksbarn: Om naturens betydning for barn og unge.
• Gurholt, Kirsti Pedersen (2018). Arctic Adventure Girls: Television Narratives and Discourses.
• Hallås, Bjørg Oddrun & Gurholt, Kirsti Pedersen (2018). Hva forteller barnelitteraturen og barnas utsagn om natur, friluftsliv og bærekraftighet?
• Gurholt, Kirsti Pedersen (2018). Eventyrjenter og Villmarksbarn: om jenter, natur og visuelle medier - med skråblikk til jenters friluftserfaringer i skolen.
• Kao, Chia-chen (Dawn) & Gurholt, Kirsti Pedersen (2018). Pilgrimage along St. Olav's ways toward Nidaros (Trondheim): Between meditative reflection and new tourism industry.
• Anushree, Anushree & Gurholt, Kirsti Pedersen (2018). From Jungle to Everest: A native woman's story of Himalayan outdoors.
• Gurholt, Kirsti Pedersen (2017). Tilrettelegging i Oslomarka: Aktiviteter, opplevelser, utfordringer og løsninger.
• Gurholt, Kirsti Pedersen (2017). Et bukkesprang: Kvinner i fjellet. [Fagblad]. Den Norske Turistforenings Årbok 2017, s. 49-55. Vis sammendrag

  Artikkelen er skrevet av Julie Maske og Signe Pileberg

• Gurholt, Kirsti Pedersen (2017). Friluftsliv som kultur, fag og vitenskap.
• Gurholt, Kirsti Pedersen & Humberstone, Barbara (2017). Outdoor narratives: lived embodied experiences of natural worlds.
• Gurholt, Kirsti Pedersen (2017). Arctic Adventure Tourism communicated through Children’s Televison Series.
• Gurholt, Kirsti Pedersen & Sund, Steinar (2016). Den magiske uteleken. [Fagblad]. Første steg, nr 3 2016.
• Gurholt, Kirsti Pedersen (2016). NIHs bidrag til en Nasjonal strategi for Friluftslivforskning.
• Gurholt, Kirsti Pedersen (2016). Friluftsliv, frivillighet og folkehelse.
• Gurholt, Kirsti Pedersen (2016). Kunnskapsstatus for forskning om friluftsliv og innvandring.
• Gurholt, Kirsti Pedersen (2016). Digital Narratives of Snowy Mountain Experiences: An Aesthetic Pedagogical Design to Stimulate Students’ Academic Reflection.
• Gurholt, Kirsti Pedersen (2016). Future perspectives: After twenty years of gender sensitive outdoor pedagogies.
• Gurholt, Kirsti Pedersen (2016). Young Adventure Girls: Exploring Natures―Exploring Femininities.
• Gurholt, Kirsti Pedersen (2015). Friluftsliv i framtidens skole.
• Gurholt, Kirsti Pedersen (2015). Lystvandrersker, Tindebestigersker, Skiløpersker og Kvindesakskvinder: Friluftsliv, bevegelsesfrihet og allmenn stemmerett.
• Sanderud, Jostein & Gurholt, Kirsti Pedersen (2015). Nysgjerrig lek: Utforskende dannelse. I Heimdal, Lasse (Red.), Rapport fra konferansen Forskning i friluft 2015: 27. og 28. januar. Norsk friluftsliv. s. 218–223.
• Sanderud, Jostein & Gurholt, Kirsti Pedersen (2015). Barns nysgjerrige lek i natur: utforskende dannelse.
• Sanderud, Jostein & Gurholt, Kirsti Pedersen (2014). Derfor må barn leke i naturen.
• Gurholt, Kirsti Pedersen & Vibe, Anne-Mette (2013). Friluftsliv og stemmerett: Drøm om bevegelsesfrihet og kvinnefrigjøring.
• Gurholt, Kirsti Pedersen & Sanderud, Jostein (2012). Curious Play: Children's Education through Bodily Play in Nature.
• Sanderud, Jostein & Gurholt, Kirsti Pedersen (2012). Inquisitive Play: ‘Bildung’ and Children’s Physical Play in Nature.
• Sanderud, Jostein & Gurholt, Kirsti Pedersen (2012). Barns nysgjerrige lek i natur.
• Gurholt, Kirsti Pedersen (2010). Kulturteoretiske perspektiver i forskning om friluftsliv. Vis sammendrag

  Kultur er et flertydig begrep; dynamisk og komplekst. Dels brukes begrepet for å beskrive avgrensede grupper eller livsformer, for eksempel reindriftskultur, fiskerikultur, kvinnekultur, jaktkultur eller klatrekultur. Kulturbegrepet forbindes også med spesifikke samfunnsområder, som kunst, film, teater og idrett, i betydningen kultursektoren og kulturpolitikk. I antropologisk betydning refererer kultur til de praksiser, tanketradisjoner, ideer, forestillinger, verdier og holdninger som grupper av mennesker skaper, kommuniserer og deler - som gjenskapes og omdannes. Sett slik handler kultur om flytende grenser. Overført til friluftsliv som forskningsfelt: Hvordan beskrives og forstås forandringer i friluftsliv og i menneskers relasjoner til natur? Hvorvidt blir vi alle blir mer like, men kanskje på andre måter enn før? Eller er det slik at vi blir mer forskjellige enn før? Eller er det slik at forskjeller en tidligere har kunnet observere gjenskapes? Kan det for eksempel finnes områder der kontinuitet er mer framtredende enn endring? Er forandring i friluftsliv noe som først og fremst hører vår samtid til? Kultur kan også defineres som spørsmål om hvordan vi lærer å bli menneske. Begrepet dannelse (svensk bildning) er igjen kommet i fokus, som uttrykk for hvordan kultur og natur inkorporeres gjennom måtene mennesker beveger seg i landskaper på. Dels som kroppslige erfaringer, ferdigheter og kunnskaper; dels som måter å tenke, forstå og oppleve seg selv og verden på. Mens barn og unge for noen tiår tilbake, mange steder i det spredt befolkede og langstrakte Norge, utviklet et (ikke alltid positivt) forhold til natur gjennom deltakelse i nødvendig virksomhet og selvorganisert lek ute, er opplæringen i dag institusjonalisert og formalisert gjennom nasjonale læreplaner og handlingsplaner fra barnehager til universiteter og høgskoler. Her trenger begrepet naturopplevelser inn, slik det også gjør i frivillige organisasjoner og lovverk, for å beskrive menneskers forhold til natur i vår tid. Ofte til erstatning for det eldre begrepet naturerfaring. Er slik begrepsendring uttrykk for ?uskyldig? retorikk, eller kan det være uttrykk for omfattende samfunnsmessig restrukturering; en såkalt sanselig-estetisk vending?

• Gurholt, Kirsti Pedersen (2010). Kulturteoretiske perspektiver i forskning om friluftsliv, Friluftsforskning 2010. Program, presentationer och deltagare, redigert av Anders Mossing & Peter Fredman. Forskningsprogrammet Friluftsliv i förendring. ISSN 9789186694111. Vis sammendrag

  Kultur er et flertydig begrep; dynamisk og komplekst. Dels brukes begrepet for å beskrive avgrensede grupper eller livsformer, for eksempel reindriftskultur, fiskerikultur, kvinnekultur, jaktkultur eller klatrekultur. Kulturbegrepet forbindes også med spesifikke samfunnsområder, som kunst, film, teater og idrett, i betydningen kultursektoren og kulturpolitikk. I antropologisk betydning refererer kultur til de praksiser, tanketradisjoner, ideer, forestillinger, verdier og holdninger som grupper av mennesker skaper, kommuniserer og deler - som gjenskapes og omdannes. Sett slik handler kultur om flytende grenser. Overført til friluftsliv som forskningsfelt: Hvordan beskrives og forstås forandringer i friluftsliv og i menneskers relasjoner til natur? Hvorvidt blir vi alle blir mer like, men kanskje på andre måter enn før? Eller er det slik at vi blir mer forskjellige enn før? Eller er det slik at forskjeller en tidligere har kunnet observere gjenskapes? Kan det for eksempel finnes områder der kontinuitet er mer framtredende enn endring? Er forandring i friluftsliv noe som først og fremst hører vår samtid til? Kultur kan også defineres som spørsmål om hvordan vi lærer å bli menneske. Begrepet dannelse (svensk bildning) er igjen kommet i fokus, som uttrykk for hvordan kultur og natur inkorporeres gjennom måtene mennesker beveger seg i landskaper på. Dels som kroppslige erfaringer, ferdigheter og kunnskaper; dels som måter å tenke, forstå og oppleve seg selv og verden på. Mens barn og unge for noen tiår tilbake, mange steder i det spredt befolkede og langstrakte Norge, utviklet et (ikke alltid positivt) forhold til natur gjennom deltakelse i nødvendig virksomhet og selvorganisert lek ute, er opplæringen i dag institusjonalisert og formalisert gjennom nasjonale læreplaner og handlingsplaner fra barnehager til universiteter og høgskoler. Her trenger begrepet naturopplevelser inn, slik det også gjør i frivillige organisasjoner og lovverk, for å beskrive menneskers forhold til natur i vår tid. Ofte til erstatning for det eldre begrepet naturerfaring. Er slik begrepsendring uttrykk for ?uskyldig? retorikk, eller kan det være uttrykk for omfattende samfunnsmessig restrukturering; en såkalt sanselig-estetisk vending?

• Gurholt, Kirsti Pedersen (2010). Hvorfor leke? Vis sammendrag

  Presentasjon av boka AKTIVE LIV. Iderttspedagogiske perspektiver på kropp, bevegelse og dannelse, redigert av Kjetil Steinsholt og Kirsti Pedersen Gurholt. Utgitt på Tapir Akademisk Forlag i august 2010.

• Gurholt, Kirsti Pedersen (2010). Friluftsliv i Soria Moria: Tradisjoner og trender i forvaltningen av friluftslivsinteresser i Oslomarka. Vis sammendrag

  Foredrag som beskriver og drøfter hovedlinjer i hvordan friluftsliv er praktisert og forvaltet i Oslomarka.

• Gurholt, Kirsti Pedersen (2010). Narratives on Nature and Self: A cultural ecological approach. Vis sammendrag

  This article contributes to the understanding of complex empathetic relationships to nature by analyzing the significance of nature and friluftsliv in the life-worlds of young Norwegians. In 2001 and 2006 nearly 200 youths aged 15 to 19 living in three areas; the sub-Arctic; a suburb of Oslo; and a southern seaside holiday resort, wrote essays on their experiences of ?nature?. The question was an open one but it stimulated a biographical approach. In their responses, the youth emphasize intimate experiences of ?the nature? from early childhood; experiences that are connected to playing freely in neighborhoods and hiking with family and friends. They express a love for their native natural worlds, but despite the fact that ?nature means a lot? their relations to nature have at the time of writing become distanced. When looking into the future, the youth often dream of living close to natural areas; something that is not seen as antagonistic to urban lifestyles. If they have children, they want them to grow up with the same freedom to play outside as they themselves have enjoyed. The youth are concerned about litter and they reflect on ?nature?s life-giving significance?; often expressed abstractly as something ?we must of course take care of?. Conversely, the ways in which the youth act towards ?the nature?, represent a broad variety of cultural practices. In this paper, processes of self-formation nurtured by close contact with nature are discussed as naturalized embodied experiences, which have been learned by practices in local environments and informed by stories on how nature should be perceived, treated, and nurtured. Theories on the ecological self are critiqued for not taking socio-cultural relations into account (cf. Milton, 2002: Sutton, 2004). This study indicates that it is the interrelationships between ecological processes, socio-cultural relations, and transforming selves that underpin young people?s actions and diverse feelings of nurturing towards nature.

• Gurholt, Kirsti Pedersen (2010). Concepts of Nature in Outdoor Education. Vis sammendrag

  The generally accepted educational philosophy of outdoor pedagogies is that dwelling and journeying in natural landscapes and the encounter with and first hand experiences of natural phenomena can provide positive stimulus to the educational process of individuals. However, it is rather rare that outdoor practitioners explicitly question and describe what is actually explored and experienced, or learned, about the natural processes and the ?natural? landscapes, in which they hike, sleep and sometimes get bodily immersed. In outdoor education practice and literature ?Nature? is frequently referred to just as ?the outdoors?; eventually ?the great outdoors? or denote something wild or a ?wilderness?, without any further explanations. Thus ?Nature? most frequently seems to be a taken-for-granted concept, and as such seen to be something obvious which is not necessary to be questioned or openly reflected upon. The paper outlines and discusses ways in which 'Nature' as a concept is approached and understood in various practices and reflected upon outdoor education literature.

• Gurholt, Kirsti Pedersen (2010). Friluftsliv i skolen: Forskningsbehov og forskningsperspektiv. Vis sammendrag

  Fordrag som trekker opp hovedlinjer i og kunnskapsstatus for forskning om friluftsliv i skolen, og drøfter behov og muligheter for videre forskning.

• Vereide, Vegard; Gurholt, Kirsti Pedersen & Gurholt, Kirsti Pedersen (2009). Professionalism and fatherhood: Passion and allure of becoming and being an outdoor guide/educator. Vis sammendrag

  Introduction Male gender research shows that for many males, type of work and inherent work culture are central components for personal identity (Morgan 1992). Another important theme in this field of research is the new ideal perception of a more domestically present father (Brandth & Kvande 2003). The purpose of this study was to acquire insight into how young, male outdoor guides/educators describe and interpret their professional lives after having established family lives involving childcare.

• Vereide, Vegard; Gurholt, Kirsti Pedersen & Gurholt, Kirsti Pedersen (2009). Professionalism and fatherhood: Passion and allure of becoming and being an outdoor guide/educator. Vis sammendrag

  Introduction Male gender research shows that for many males, type of work and inherent work culture are central components for personal identity (Morgan 1992). Another important theme in this field of research is the new ideal perception of a more domestically present father (Brandth & Kvande 2003). The purpose of this study was to acquire insight into how young, male outdoor guides/educators describe and interpret their professional lives after having established family lives involving childcare.

• Gurholt, Kirsti Pedersen (2009). Water - Space for Experience. Youth and Outdoor Educatuion in Europe - Welcoming Address. Vis sammendrag

  With the topic "Water - space for experiences. Youth and outdoor education in Europe" the Institute for Outdoor Adventure Education and Experiential learning organized its 8th European conference, in cooperartion with the German associations bsj Marburg and Zerum. The conference was held in Ueckermünde on September 23-26 2009. Through five plenary lectures, five sections with around twenty presentations, two practical work-shops, and about fifteen poster presentations the conference gave the opportunity to explore, feel, experience, enjoy and discuss qualities, practices, cultures and meanings of water and water based education. The conference gathered around seventy delegates, representing 13 European countries.

• Gurholt, Kirsti Pedersen (2009). Nature, Friluftsliv and Gender: Relations, Symbols and Identity.
• Gurholt, Kirsti Pedersen (2009). Narratives on Nature, Nurture and Culture. Vis sammendrag

  Autobiographies of prominent environmentalists show that their early lives have been rich in personal experiences of nature. Notably, the early childhood experiences of philosopher and climber Arne Næss (1912-2009) inspired the development of the philosophy of deep ecology, which influenced the emergence of friluftsliv ¿ literarily free-air life - as environmental pedagogy in the 1970s. As a subject friluftsliv was though underpinned by the notion of identification with nature, and this empathy was intended to induce people to act protectively towards nature, not because ¿they think they ought to but because they feel inclined to¿. This article contributes to the understanding of complex, empathetic relationships to nature by analyzing the significance of nature and friluftsliv in the life-worlds of young Norwegians. In 2001 and 2006 nearly 200 youths aged 15 to 19, living in the sub-Arctic, a suburb of Oslo, and a southern seaside holiday site, wrote essays on their experiences of ¿nature¿. The question was an open one but stimulated a biographical approach. The youth emphasize intimate experiences of ¿the nature¿ from early childhood; connected to playing freely in neighborhoods and hiking with family and friends. They express a love for their native ¿natural worlds¿. Despite the fact that ¿nature means a lot¿ the relations to nature have at the time of writing become distanced. When looking into the future, they often dream of living close to ¿natural areas¿, which is not seen antagonistic to urban lifestyles. If they have children, they want them to grow up with the same freedom to play outside as they themselves have enjoyed. The youth are concerned about litter and reflect on ¿nature¿s life-giving significance¿, often expressed abstractly as something ¿we must of course take care of¿. However, the ways in which the youth are acting towards ¿the nature¿, e.g. activities performed and technology used, represent broad cultural diversity. In this paper, processes of self-formation nurtured by close contact with nature are discussed as naturalized embodied experiences, which have also been informed by stories on how nature should be perceived, treated and nurtured. Theories on the ecological self are critiqued for not taking socio-cultural relations into account. This study indicates that it is interrelationships between ecological processes, socio-cultural relations and transforming selves that underpin young people¿s acting towards and diverse feelings of nurturing for nature.

• Gurholt, Kirsti Pedersen (2009). Narratives on Nature, Nurture and Culture. I Loland, Sigmund; Bø, Kari; Fasting, Kari; Hallén, Jostein; Ommundsen, Yngvar; Roberts, Glyn & Tsolakidis, Elias (Red.), 14th annual Congress of the European College of Sport Science. The Norwegian School of Sport Sciences. Vis sammendrag

  Autobiographies of prominent environmentalists show that their early lives have been rich in personal experiences of nature. Notably, the early childhood experiences of philosopher and climber Arne Næss (1912-2009) inspired the development of the philosophy of deep ecology, which influenced the emergence of friluftsliv ¿ literarily free-air life - as environmental pedagogy in the 1970s. As a subject friluftsliv was though underpinned by the notion of identification with nature, and this empathy was intended to induce people to act protectively towards nature, not because ¿they think they ought to but because they feel inclined to¿. This article contributes to the understanding of complex, empathetic relationships to nature by analyzing the significance of nature and friluftsliv in the life-worlds of young Norwegians. In 2001 and 2006 nearly 200 youths aged 15 to 19, living in the sub-Arctic, a suburb of Oslo, and a southern seaside holiday site, wrote essays on their experiences of ¿nature¿. The question was an open one but stimulated a biographical approach. The youth emphasize intimate experiences of ¿the nature¿ from early childhood; connected to playing freely in neighborhoods and hiking with family and friends. They express a love for their native ¿natural worlds¿. Despite the fact that ¿nature means a lot¿ the relations to nature have at the time of writing become distanced. When looking into the future, they often dream of living close to ¿natural areas¿, which is not seen antagonistic to urban lifestyles. If they have children, they want them to grow up with the same freedom to play outside as they themselves have enjoyed. The youth are concerned about litter and reflect on ¿nature¿s life-giving significance¿, often expressed abstractly as something ¿we must of course take care of¿. However, the ways in which the youth are acting towards ¿the nature¿, e.g. activities performed and technology used, represent broad cultural diversity. In this paper, processes of self-formation nurtured by close contact with nature are discussed as naturalized embodied experiences, which have also been informed by stories on how nature should be perceived, treated and nurtured. Theories on the ecological self are critiqued for not taking socio-cultural relations into account. This study indicates that it is interrelationships between ecological processes, socio-cultural relations and transforming selves that underpin young people¿s acting towards and diverse feelings of nurturing for nature.

• Gerrard, Siri & Gurholt, Kirsti Pedersen (2008). Bærekraftig kystkultur: Et kjønnsperspektiv på områdebruk og naturressursforvaltning. Vis sammendrag

  Prosjektets hovedmål har vært å undersøke begrepene bærekraftighet og kystkultur i forhold til kvinners og menns, jenters og gutters, praksiser og opplevelser av ressurser og natur i kystområder. Naturpraksisene og -opplevelsene er analysert i samspill med deltakelse i hushold, familieliv, lønna arbeid, skole og fritid. De empiriske undersøkelsene er knyttet til kystsamfunn i Finnmark og Troms - i Skarsvåg og Honningsvåg i Nordkapp kommune samt Skjervøy, og i Vestfold ¿ i Stavern og Helgeroa, altså Brunlanesområdet i Larvik kommune. Felles for områdene er at de har gjennomgått markerte sosiale og ressurs- og områdemessige endringer de senere årene og kan betraktes som ulike representasjoner. Til grunn for analysene ligger vitenskapsteoretiske forståelser om kunnskapsproduksjon, som bl.a. bygger på Donna Haraways begrep om situerte kunnskaper (Haraway 1988; Prince 1994; Engelstad og Gerrard 2005), sett i samspill med kjønns-, kultur- og dannelsesperspektiver (Martin 1985; Korsgaard og Løvli 2003; Gurholt 2008c; 2008d). Dette innebærer at forskningen både retter fokus mot folks egne praksiser og refleksjoner og mot nasjonale og globale beslutninger av økonomisk, sosial og politisk som har innvirkning på lokale forhold (Gerrard 2008a). Mot dette grunnlaget har hensikten vært å undersøke hvordan og hvorfor kjønnede relasjoner, ferdigheter, kunnskaper, symboler, verdier og ideer videreføres og endres. Dataene er samlet inn ved hjelp av kvalitativ tilnærming, dvs. deltakende observasjon, intervjuer med voksne og barn, skoleelevers stiler om hva naturen betyr for dem og studier av offentlige dokumenter (jfr. bl.a. Gurholt 2005; 2006). Dessuten har vi deltatt på ¿uteskole¿, i et lokallag av Barnas Turlag og bidratt til prosjektarbeid i en videregående skole. Vi har også vært medarrangører og deltatt på faglige og populærvitenskapelige seminarer med folk fra ulike institusjoner og nasjoner.

• Gurholt, Kirsti Pedersen (2008). "Først og fremst handler det om å gå." Om kroppslige naturopplevelser i et kystlandsakp. Vis sammendrag

  Frihet, fri luft og fri ferdsel i fri natur er sentrale perspektiv i norsk friluftsliv. Som oftest er det kvalitativt gode naturopplevelser og velvære folk søker; stillhet og ro, samvær med andre og mosjon. Mens såkalt uberørt eller fri natur lenge er blitt oppfattet som ¿det enkle, miljøvennlige¿ friluftslivets viktigste forutsetning, er det å gå i nærmiljøet, friluftslivets mest sentrale og stabile aktivitet, i dag og over tid. Likevel har forskere viet kulturelle meninger knyttet til det å gå liten teoretisk, pedagogisk og (miljø)filosofisk oppmerksomhet. Med utgangpunkt i friluftslivshistoriske intervjuer med et utvalg kvinner i alderen 30-70 år ¿ alle medlemmer av Forbundet Kysten, selvbiografiske essays skrevet av tidendeklassinger og etnografisk feltarbeid i et tett befolket pressområde, i Brunlanes i Larvik kommune i Vestfold, vil innlegget belyse hva det å gå tur i et kulturlandskap kan bety. Utgangspunktet ligger i et fenomenologisk-hermeneutisk perspektiv og ¿grounded theory¿, der intensjonen er å få fram folks egne levde og levende erfaringer. Her framkommer virkelighetsoppfatninger som dels går på tvers av den diskurs som lenge har dominert i forskningen om friluftsliv, til dels også i forvaltningen, om at den frie, ¿uberørte¿ natur byr på de sterkeste, mest varierte, ekte eller riktige og dannende potensialer.

• Gurholt, Kirsti Pedersen (2008). Walking the coastline - a bodily sense of landscape. Vis sammendrag

  Recent qualitative studies on outdoor recreation (2006-07) in one of the most popular Norwegian summer holiday areas, located at the coast about 150 km south-west of Oslo, found that walking was the most significant way in which people, representing different generations and both genders, were "doing nature". Both teenagers about fifteen years old writing essays on their relationships with the coastal landscape and women aged thirty to seventy interviewed on their experiences, expressed clearly a feeling of closeness and connectedness to the landscape and to the sea by emphasizing the act of walking (on) the coastal pathway. Different forms of ¿offshore travelling¿ and swimming in the sea were also described as important, but seen to be seasonal and thus more occasionally. Further, the act of walking was closely linked to views, smells, feelings, touching, and kinaesthetic (bodily) sensing of the landscape, while tasting (it?) was rarely mentioned. The metaphor walking the coastline - or in a broader meaning - walking or doing a landscape - grew out of the empirical descriptions, and might (or should), as will be argued, be interpreted as expressions of a nature-people relationship characterized by a feeling of being "sensory immersed" within the "seascape", in ways that are felt to have existential meanings. Both young and adult frequently expressed "that I cannot live without the smells, the sounds and the views of the sea". Additionally, some informants claimed that the "every man's right" to roam freely in outlying areas should be understood as a human right. However, the informant¿s (emic) interpretations of landscape are challenging the hegemonic understanding of 'nature' in most friluftsliv and environmentally oriented outdoor education research. While the emic interpretations don't seem to draw any clear-cut distinction between 'nature' and 'culture' - between landscape and self, the latter (often) take it for granted that the so-called 'free' or 'untouched (by human) nature' is more 'real' - and as such, have the most unique educational value. One aim of the paper is to contribute to a critique of the implicit romantic view of nature underpinning most outdoor education research, especially Norwegian eco-philosophical approaches (Gurholt, 2008) and to elaborate an alternative (ethic) phenomenological-hermeneutic and cultural analytical perspective to the study of how people are doing, sensing, experiencing, and conceptualizing 'nature'. Ways of interpreting walking serve as the pivoting point of analysis. Another aim is to recreate a consciousness of (pleasurable and adventurous) walking, and the various meaning this may have in outdoor youth education in contemporary societies.

• Gurholt, Kirsti Pedersen; Gurholt, Kirsti Pedersen & Vereide, Vegard (2008). Being a male outdoor educator with family. Vis sammendrag

  Male gender research shows that for many males, type of work and inherent work culture are central components for personal identity. Another important theme in this field of research is the new ideal perception of a more domestically present father. The purpose of this study was to acquire insight through qualitative research interviews into how young, male outdoor educators describe and interpret their professional and domestic lives involving childcare. The study involved five outdoor educators with ages ranging from 33 to 40, whose work involved between 70 and 200 days away from home. These fathers all described a self-perceived inherent need to be active in the outdoors and the type of work they have chosen is time consuming. They have subjective experiences during work that substantiate the amount of time used at work. At the same time, they desire to be present as fathers in order to develop close relationships with their children. Both work and fatherhood are important to these men and the everyday challenge is therefore how to cope with interaction between these two roles and life spheres. This material reveals four different strategies for balancing between an alluring form of work and the ideal of being a present father: 1) Change in work patterns, 2) Change around work patterns, 3) Departure from the distinctive character of this work, and 4) tending toward a re-orientation away from work as a fulltime outdoor educators as primary. Factors influencing choice of strategy are how work is structured; access to (external) assistance at home, their wives life-views and work situation, and length and degree of specialisation of training and education.

• Flotve, Bjørg Langset; Gurholt, Kirsti P.; Kaae, Berit C.; Gundersen, Frants; Lund, Lisbeth K. & Olafsson, Anton S (2023). Friluftslivbruk av Oslofjorden og strandsonen : Kartlegging av bruk, tilgjengelighet og konflikter. Transportøkonomisk institutt. ISSN 978-82-480-2075-2. Vis sammendrag

  En stor andel av befolkningen bruker Oslofjorden og strandsonen til friluftslivsaktiviteter. I løpet av siste år hadde 67,3 prosent av befolkningen friluftslivsaktiviteter på land, og 52,7 prosent på fjorden. Det var stor variasjon i aktivitetsnivået etter årstid. Stedfestede problemer omfatter i første rekke tilgjengelighet eller miljø, mens brukerkonflikter i liten grad er stedfestet. Det er mulig å snu utviklingen av videre nedbygging og privatisering av strandsonen. En forutsetning for å få til dette er politisk vilje til å fatte beslutninger som støtter opp om nasjonale mål, og at forvaltingen følger opp og overvåker at lover og forskrifter følges.

• Gurholt, Kirsti Pedersen (2009). Being a Male Outdoor Educator with Family. IYNF, 2009. ISSN 8090357768. Vis sammendrag

  Engelsk

Se alle arbeider i Cristin