-
Gurholt, Kirsti Pedersen
(2024).
Urban youth, nature engagement and health promotion for all: A Norwegian case-study.
-
Gurholt, Kirsti Pedersen
(2024).
Friluftslivsbruk av Oslofjorden og strandsonen.
-
Kronsted Lund, Lisbeth; Gurholt, Kirsti Pedersen & Daae, Berit
(2022).
“Whose blue healthy space? A scoping study on blue health promotion, coastal and marine recreation, planning and management”
.
Vis sammendrag
This study reviews the research literature on blue health promotion and benefits associated with coastal and marine recreation and leisure, and its role and distribution within society. Despite the topic has been increasingly researched, this study re-emphasizes the need for interrogating socio-ecological messages, whose benefits and interests are promoted and the limitations of individualized and medicalized approaches. The main question examines: What are the interrelations of coastal and marine recreation activities, planning, management, and policy for blue health promotion? The scoping study framework by Arksey and O’Malley (2005) was adopted. The search techniques included online databases, journals, library resources, and manually scanning of reference lists and abstracts. Relevant inclusion/exclusion criteria were relevant to the research question. The total number of refereed works included (N=48), published between 1996-2022, with a significant part between 2015-2022. Studies were compared and discussed concerning methodology and findings and presented through a narrative approach. The reviewed literature was grouped analytically in three themes: 1) Blue health promotion, interventions and activities; 2) coastal and marine integrated planning and management; 3) socio-ecological dimensions and Nordic contexts. Towards the end, the article discusses a complementary research approach combining a) The salutogenetic orientation; b) integrative and sustainable practice interventions; and c) co-creation in blue health promotion. Findings suggest that greater differentiation is needed on socio-ecological perspectives, Nordic contexts, and health promotion intervention design in coastal and marine planning initiatives.
-
Gurholt, Kirsti Pedersen
(2022).
Urban Youth – Nature Engagement and Health Promotion for All: a Norwegian Case-study.
Vis sammendrag
Among policy-makers across Europe and beyond, there is an increasing awareness that outdoor activities can provide beneficial experiences for learning, sustainability, social inclusion, well-being, and health. As a result, a growing field of research is evolving to understand the role of legal policy formation for how educational communities are changing in an increasingly complex world. By comparing diverse strategies, such as bottom-up with top-down, Passy et al. (2019, p.77) learned that "policy change needs to be underpinned by culture change at the grassroots/practitioners level". This paper explores how national-policy is implemented at a regional level to increase the number of youth actively engaging in outdoor leisure activities using urban greenspaces. The main question asked concerns the relationships between policy-making and implementation in the capital city of Oslo, Norway. To analyse outdoor leisure activities interventions and facilitation for youth aged 6 to 19, I collaborated with two colleagues to develop a qualitative methodology combining an internet review and interviews with leaders of public health care and NGOs. Through the interviews, we also explored the leaders' experiences and reflections. The most important result concerns a gap between policy-visions and implementations. Several paradoxes appear. For example, a systematic socioeconomic inequality in youth' engagement in outdoor activities seems to be reproduced despite the long-lasting national-policy of friluftsliv-for-all, public access rights to outlying areas, and the policy-vision that Oslo should be well facilitated for friluftsliv, especially for youngsters. Social inequalities that follow known spatial distribution of socioeconomic inequalities across Oslo remain resistant to change.
-
Gurholt, Kirsti Pedersen
(2022).
Markas framvekst. En samtale mellom Rune Slagstad, Kirsti Pedersen Gurholt og Kaja Schjerven Mollerin.
Vis sammendrag
I vår samtid tar vi de skogkledte åsene omkring hovedstaden for gitt som et sted å gå tur, sommerstid som vinterstid, alene eller med andre, men hvordan starter fortellingen om Oslomarka som friluftsområde? Med den første turguiden til Nordmarka i 1871? Eller det første skikartet fra 1890? Hvilken rolle spilte arkitekter og ingeniører for marka-sosialiteten i det forrige århundre? Og hva kan vi si om bruken av bymarkene i nyere tid?
Samfunnsforsker og forfatter av blant annet (Sporten): en idéhistorisk studie, Rune Slagstad, og professor ved Norges Idretthshøgskole, Kirsti Pedersen Gurholt, møter kritiker Kaja Schjerven Mollerin til samtale.
-
Gurholt, Kirsti Pedersen
(2022).
Nordic Master of Outdoor Studies (Friluftsliv Studier) (NOFRI) .
Vis sammendrag
Presentation of the two-year Nordic Master in Outdoor Studies (Friluftsliv) is run jointly by four leading Nordic universities: University of Southeast Norway (USN)(coordinator), Norwegian School of SportSciences (NIH), The Swedish School of Sport and Health Sciences GIH), and Hólar University College, Iceland.
-
-
-
-
Gurholt, Kirsti Pedersen
(2021).
Høsting til nytte og fest: Om mat fra naturen før og nå.
-
Sanderud, Jostein Rønning; Gurholt, Kirsti Pedersen & Moe, Vegard Fusche
(2021).
Didaktisk sensitivitet for barn og sted.
-
Sanderud, Jostein Rønning; Gurholt, Kirsti Pedersen & Moe, Vegard Fusche
(2021).
Didaktisk sensitivitet.
-
Quay, John; Gray, Tonia; Thomas, Glyn; Allen-Craig, Sandy; Asfeldt, Morten & Andkjaer, Soren
[Vis alle 23 forfattere av denne artikkelen]
(2020).
Correction to: What future/s for outdoor and environmental education in a world that has contended with COVID-19? (Journal of Outdoor and Environmental Education, (2020), 23, 2, (93-117), 10.1007/s42322-020-00059-2).
Journal of Outdoor and Environmental Education (JOEE).
ISSN 2206-3110.
23(2),
s. 119–120.
doi:
10.1007/s42322-020-00062-7.
-
Sanderud, Jostein Rønning & Gurholt, Kirsti Pedersen
(2020).
Nysgjerrig lek i natur: Naturfaglig danning?
Forskerfrø.
ISSN 2703-8106.
1(1),
s. 8–10.
-
Gurholt, Kirsti Pedersen; Eriksen, Jørgen Weidemann & Dahl Torp, Ida Helene
(2020).
WEBINAR: Friluftsliv blant barn og unge i Oslo: Sosial ulikhet og sosial utjevning.
Vis sammendrag
Presentasjonen redegjør for resultater fra en studie av barn og unges deltakelse i friluftsliv i Oslo, og hvordan Oslo kommune kan arbeide mer målrettet for å utjevne sosiale forskjeller i friluftsliv og helse. Studien er et oppdrag fra Oslo kommune ved Bymiljøetaten og kombinerer en kvantitativ og kvalitativ tilnærming. Basert på en ungdataundersøkelse – Ung i Oslo 2018 – gjennomført av NOVA i samarbeid med de regionale kompetansesentrene for rusfeltet (KoRus), har vi analysert deltakelse i friluftsliv blant ungdom 13-19 år. Om lag 7100 ungdom i alderen besvarte våren 2018 seks spørsmål om deltakelse i friluftsliv. Resultatene viser at andelen av ungdom som deltar i friluftsliv varierer systematisk med sosioøkonomiske forskjeller i familiebakgrunn, hvorvidt foreldrene er født i eller utenfor Norge, og hvor i byen de unge bor. Høy deltakelse i friluftsliv faller sammen med høy sosioøkonomisk status og norskfødte foreldre. Andelen unge som er aktive i friluftsliv er lavest blant ungdom som vokser opp i familier med tilgang til færre sosioøkonomiske ressurser og innvandrerbakgrunn. Ungdataundersøk-elsen er finansiert over statsbudsjettet gjennom tilskudd fra Helsedirektoratet. Ung i Oslo er Oslo kommunes ungdataundersøkelse. Gjennom kvalitative intervjuer med (aktivitets)ledere og en nettbasert undersøkelse har vi kartlagt organiserte friluftslivsaktiviteter som tilbys barn og unge av 1) frivillige organisasjoner og som 2) kommunale tjenester i fem bydeler. Oppsummert viser analysen at det samlede antall organiserte friluftslivsaktiviteter/-tilbud er få, lite regelmessige og har for kort varighet og når for få barn og unge til å være sosialt utjevnende på bydels-/bynivå. Ferietilbud er det enkelttiltaket som når flest barn, og noen ungdommer. Etterspørselen er større enn tilbudenes omfang. Gratis ferietilbud har potensiale til å virke sosialt utjevnende. Tilførsel av nabolagsressurser, i form av organiserte friluftslivsaktiviteter og gratis lån av utstyr, kan bidra til å redusere sosiale barrierer og sikre sosial utjevning. Organisasjonsstrukturer for regelmessig deltakelse og læring gjennom lokalt organiserte friluftslivsaktiviteter på fritida, er imidlertid lite tilpasset behovenes omfang i dag. Det er behov for at antallet organiserte friluftslivstilbud flerdobles, dersom en større andel av Oslos ca. 95.000 barn og unge i alderen 6-19 år skal få muligheter til å tilegne seg grunnleggende ferdigheter, uavhengig av familiens økonomi og friluftslivskultur, og hvor i byen de bor. Tilskuddsrammene til frivillige organisasjoner og kommunale tjenestetilbud må økes, for å være i samsvar med utfordringenes omfang. Det er behov for å utvikle varige lokale tilbud og for å utarbeide en kommunal plan for prioriteringer, samarbeid og samordning mellom frivillig og kommunal innsats, derom de ambisiøse målene skal kunne innfris i tråd med nasjonale målsettinger. Det er i dag vanskelig å spore initiativ til samarbeid mellom stat, kommune, bydeler og frivillige organisasjoner som ledd i områdesatsingene, slik nasjonal Handlingsplan for friluftsliv skisserer.
-
Gurholt, Kirsti Pedersen; Dahl Torp, Ida Helene & Eriksen, Jørgen Weidemann
(2020).
Frokostseminar: Friluftsliv blant barn og unge i Oslo: Sosial ulikhet og sosial utjevning.
Vis sammendrag
Invitasjon til åpent Frokostseminar med Presentasjon av forskningsrapporten:
Studie av friluftsliv blant barn og unge i Oslo: Sosial ulikhet og sosial utjevning
Torsdag 5. november 2020, kl. 0830 – 1000 2020 i Auditorium Utsikt
I månedsskiftet oktober/november 2020 publiserer Norges idrettshøgskole: «Studie av friluftsliv blant barn og unge i Oslo: Sosiale forskjeller og sosial utjevning». Forskningsprosjektet er utført på oppdrag fra Oslo kommune ved Bymiljøetaten. Studien undersøker barn og unges deltakelse i friluftsliv i Oslo, og hvordan Oslo kommune kan arbeide målrettet for å utjevne sosiale forskjeller i friluftsliv og helse.
Program
0800 – 0830: Enkel frokost med kaffe/te
0830 – 0835: Velkommen ved Instituttleder Reidar Sävfenbom, NIH
0835 – 0840: Om bakgrunnen for studien v/Bymiljøetaten
0840 – 0915: Presentasjon av studien v/forskergruppen ledet av Kirsti P. Gurholt, professor
0915 – 0920: Kommentarer fra Oslo kommune v/ Byrådssekretær Morten Nordskag, Byrådsavdelingen for miljø og samferdsel
0920 – 0935: Kommentarer fra frivillige organisasjoner v/ Generalsekretær Erik Eide, Skiforeningen, Generalsekretær Henning Wikborg, DNT Oslo og Generalsekretær Tom Fremstad, Oslo og Omland Friluftsråd,
0935 – 0955: Åpen diskusjon
0955 – 1000: Avslutning
-
-
Gurholt, Kirsti Pedersen
(2020).
NIH-podden Episode 23 - Friluftsliv blant barn og unge i Oslo:
Er unge i Oslo med på friluftslivsaktiviteter? .
Vis sammendrag
Går de tur i Sofienbergparken eller overnatter de gjerne i telt i marka?
Oslo er en by der friluftsliv i stor grad henger sammen med sosiale og økonomiske forhold. Det viser en ny forskningsrapport som NIH og professor Kirsti Pedersen Gurholt har laget for Oslo kommune. Hvilke ungdommer som deltar i friluftsliv varierer systematisk med sosioøkonomiske forskjeller, familiebakgrunn – og hvor i Oslo de unge bor.
Hvordan skal Oslo kommune klare å jevne ut forskjellene både i friluftsliv og helse – som friluftsliv også er viktig for?
Kirsti Pedersen Gurholt er dagens gjest.
-
-
Gurholt, Kirsti Pedersen; Dahl Torp, Ida Helene & Eriksen, Jørgen Weidemann
(2020).
Sosiale forskjeller i barn og ungdoms deltakelse i friluftsliv i Oslo.
[Internett].
www.nih.no.
Vis sammendrag
Presentasjon av:«Studie av friluftsliv blant barn og unge i Oslo: Sosiale forskjeller og sosial utjevning» er resultat av oppdrag fra Oslo kommune ved Bymiljøetaten. Studien undersøker barn og unges deltakelse i friluftsliv i Oslo, og hvordan Oslo kommune kan arbeide mer målrettet for å utjevne sosiale forskjeller i friluftsliv og helse.
-
Sanderud, Jostein Rønning; Moe, Vegard Fusche & Gurholt, Kirsti Pedersen
(2020).
Vilter danning om vinteren.
-
Bischoff, Anette; Gurholt, Kirsti Pedersen & Skår, Margrete
(2018).
Framtidige kunnskapsbehov, utfordringer og muligheter.
-
Sanderud, Jostein & Gurholt, Kirsti Pedersen
(2018).
Å bli et 'Vinterbarn': Barns erfaringer i en naturbarnehage.
-
Gurholt, Kirsti Pedersen; Radmann, Aage; Bischoff, Anette; Haukeland, Per Ingvar; Stokke, Knut Bjørn & Stensland, Stian
[Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen]
(2018).
Kunnskapsløft for friluftsliv må til.
Vis sammendrag
Kronikk, Publisert 25. mai 2018 på NIH-bloggen, www.nih.no, og på Idrottsforum.org 15. juni 2018, https://idrottsforum.org/feature-gurholtetal180615/
-
Sanderud, Jostein & Gurholt, Kirsti Pedersen
(2018).
What does snow feel like? Becoming a 'winterchild'.
-
Gurholt, Kirsti Pedersen
(2018).
Forskning i, om og gjennom Friluftsliv: Bidrag fra NIH 1968 – 2018.
-
Gurholt, Kirsti Pedersen
(2018).
Eventyrjenter og Villmarksbarn: Om naturens betydning for barn og unge.
-
Gurholt, Kirsti Pedersen
(2018).
Arctic Adventure Girls: Television Narratives and Discourses.
-
Hallås, Bjørg Oddrun & Gurholt, Kirsti Pedersen
(2018).
Hva forteller barnelitteraturen og barnas utsagn om natur, friluftsliv og bærekraftighet?
-
Gurholt, Kirsti Pedersen
(2018).
Eventyrjenter og Villmarksbarn: om jenter, natur og visuelle medier - med skråblikk til jenters friluftserfaringer i skolen.
-
Kao, Chia-chen (Dawn) & Gurholt, Kirsti Pedersen
(2018).
Pilgrimage along St. Olav's ways toward Nidaros (Trondheim): Between meditative reflection and new tourism industry.
-
Anushree, Anushree & Gurholt, Kirsti Pedersen
(2018).
From Jungle to Everest: A native woman's story of Himalayan outdoors.
-
Gurholt, Kirsti Pedersen
(2017).
Tilrettelegging i Oslomarka: Aktiviteter, opplevelser, utfordringer og løsninger.
-
Gurholt, Kirsti Pedersen
(2017).
Et bukkesprang: Kvinner i fjellet.
[Fagblad].
Den Norske Turistforenings Årbok 2017, s. 49-55.
Vis sammendrag
Artikkelen er skrevet av Julie Maske og Signe Pileberg
-
Gurholt, Kirsti Pedersen
(2017).
Friluftsliv som kultur, fag og vitenskap.
-
Gurholt, Kirsti Pedersen & Humberstone, Barbara
(2017).
Outdoor narratives: lived embodied experiences of natural worlds.
-
Gurholt, Kirsti Pedersen
(2017).
Arctic Adventure Tourism communicated through Children’s Televison Series.
-
Gurholt, Kirsti Pedersen & Sund, Steinar
(2016).
Den magiske uteleken.
[Fagblad].
Første steg, nr 3 2016.
-
Gurholt, Kirsti Pedersen
(2016).
NIHs bidrag til en Nasjonal strategi for Friluftslivforskning.
-
Gurholt, Kirsti Pedersen
(2016).
Friluftsliv, frivillighet og folkehelse.
-
Gurholt, Kirsti Pedersen
(2016).
Kunnskapsstatus for forskning om friluftsliv og innvandring.
-
Gurholt, Kirsti Pedersen
(2016).
Digital Narratives of Snowy Mountain Experiences: An Aesthetic Pedagogical Design to Stimulate Students’ Academic Reflection.
-
Gurholt, Kirsti Pedersen
(2016).
Future perspectives: After twenty years of gender sensitive outdoor pedagogies.
-
Gurholt, Kirsti Pedersen
(2016).
Young Adventure Girls: Exploring Natures―Exploring Femininities.
-
Gurholt, Kirsti Pedersen
(2015).
Friluftsliv i framtidens skole.
-
Gurholt, Kirsti Pedersen
(2015).
Lystvandrersker, Tindebestigersker, Skiløpersker og Kvindesakskvinder: Friluftsliv, bevegelsesfrihet og allmenn stemmerett.
-
Sanderud, Jostein & Gurholt, Kirsti Pedersen
(2015).
Nysgjerrig lek: Utforskende dannelse.
I Heimdal, Lasse (Red.),
Rapport fra konferansen Forskning i friluft 2015: 27. og 28. januar.
Norsk friluftsliv.
s. 218–223.
-
Sanderud, Jostein & Gurholt, Kirsti Pedersen
(2015).
Barns nysgjerrige lek i natur: utforskende dannelse.
-
-
Gurholt, Kirsti Pedersen & Vibe, Anne-Mette
(2013).
Friluftsliv og stemmerett: Drøm om bevegelsesfrihet og kvinnefrigjøring.
-
Gurholt, Kirsti Pedersen & Sanderud, Jostein
(2012).
Curious Play: Children's Education through Bodily Play in Nature.
-
Sanderud, Jostein & Gurholt, Kirsti Pedersen
(2012).
Inquisitive Play: ‘Bildung’ and Children’s Physical Play in Nature.
-
Sanderud, Jostein & Gurholt, Kirsti Pedersen
(2012).
Barns nysgjerrige lek i natur.
-
Gurholt, Kirsti Pedersen
(2010).
Kulturteoretiske perspektiver i forskning om friluftsliv.
Vis sammendrag
Kultur er et flertydig begrep; dynamisk og komplekst. Dels brukes begrepet for å beskrive avgrensede grupper eller livsformer, for eksempel reindriftskultur, fiskerikultur, kvinnekultur, jaktkultur eller klatrekultur. Kulturbegrepet forbindes også med spesifikke samfunnsområder, som kunst, film, teater og idrett, i betydningen kultursektoren og kulturpolitikk. I antropologisk betydning refererer kultur til de praksiser, tanketradisjoner, ideer, forestillinger, verdier og holdninger som grupper av mennesker skaper, kommuniserer og deler - som gjenskapes og omdannes. Sett slik handler kultur om flytende grenser. Overført til friluftsliv som forskningsfelt: Hvordan beskrives og forstås forandringer i friluftsliv og i menneskers relasjoner til natur? Hvorvidt blir vi alle blir mer like, men kanskje på andre måter enn før? Eller er det slik at vi blir mer forskjellige enn før? Eller er det slik at forskjeller en tidligere har kunnet observere gjenskapes? Kan det for eksempel finnes områder der kontinuitet er mer framtredende enn endring? Er forandring i friluftsliv noe som først og fremst hører vår samtid til? Kultur kan også defineres som spørsmål om hvordan vi lærer å bli menneske. Begrepet dannelse (svensk bildning) er igjen kommet i fokus, som uttrykk for hvordan kultur og natur inkorporeres gjennom måtene mennesker beveger seg i landskaper på. Dels som kroppslige erfaringer, ferdigheter og kunnskaper; dels som måter å tenke, forstå og oppleve seg selv og verden på. Mens barn og unge for noen tiår tilbake, mange steder i det spredt befolkede og langstrakte Norge, utviklet et (ikke alltid positivt) forhold til natur gjennom deltakelse i nødvendig virksomhet og selvorganisert lek ute, er opplæringen i dag institusjonalisert og formalisert gjennom nasjonale læreplaner og handlingsplaner fra barnehager til universiteter og høgskoler. Her trenger begrepet naturopplevelser inn, slik det også gjør i frivillige organisasjoner og lovverk, for å beskrive menneskers forhold til natur i vår tid. Ofte til erstatning for det eldre begrepet naturerfaring. Er slik begrepsendring uttrykk for ?uskyldig? retorikk, eller kan det være uttrykk for omfattende samfunnsmessig restrukturering; en såkalt sanselig-estetisk vending?
-
Gurholt, Kirsti Pedersen
(2010).
Kulturteoretiske perspektiver i forskning om friluftsliv,
Friluftsforskning 2010. Program, presentationer och deltagare, redigert av Anders Mossing & Peter Fredman.
Forskningsprogrammet Friluftsliv i förendring.
ISSN 9789186694111.
Vis sammendrag
Kultur er et flertydig begrep; dynamisk og komplekst. Dels brukes begrepet for å beskrive avgrensede grupper eller livsformer, for eksempel reindriftskultur, fiskerikultur, kvinnekultur, jaktkultur eller klatrekultur. Kulturbegrepet forbindes også med spesifikke samfunnsområder, som kunst, film, teater og idrett, i betydningen kultursektoren og kulturpolitikk. I antropologisk betydning refererer kultur til de praksiser, tanketradisjoner, ideer, forestillinger, verdier og holdninger som grupper av mennesker skaper, kommuniserer og deler - som gjenskapes og omdannes. Sett slik handler kultur om flytende grenser. Overført til friluftsliv som forskningsfelt: Hvordan beskrives og forstås forandringer i friluftsliv og i menneskers relasjoner til natur? Hvorvidt blir vi alle blir mer like, men kanskje på andre måter enn før? Eller er det slik at vi blir mer forskjellige enn før? Eller er det slik at forskjeller en tidligere har kunnet observere gjenskapes? Kan det for eksempel finnes områder der kontinuitet er mer framtredende enn endring? Er forandring i friluftsliv noe som først og fremst hører vår samtid til? Kultur kan også defineres som spørsmål om hvordan vi lærer å bli menneske. Begrepet dannelse (svensk bildning) er igjen kommet i fokus, som uttrykk for hvordan kultur og natur inkorporeres gjennom måtene mennesker beveger seg i landskaper på. Dels som kroppslige erfaringer, ferdigheter og kunnskaper; dels som måter å tenke, forstå og oppleve seg selv og verden på. Mens barn og unge for noen tiår tilbake, mange steder i det spredt befolkede og langstrakte Norge, utviklet et (ikke alltid positivt) forhold til natur gjennom deltakelse i nødvendig virksomhet og selvorganisert lek ute, er opplæringen i dag institusjonalisert og formalisert gjennom nasjonale læreplaner og handlingsplaner fra barnehager til universiteter og høgskoler. Her trenger begrepet naturopplevelser inn, slik det også gjør i frivillige organisasjoner og lovverk, for å beskrive menneskers forhold til natur i vår tid. Ofte til erstatning for det eldre begrepet naturerfaring. Er slik begrepsendring uttrykk for ?uskyldig? retorikk, eller kan det være uttrykk for omfattende samfunnsmessig restrukturering; en såkalt sanselig-estetisk vending?
-
Gurholt, Kirsti Pedersen
(2010).
Hvorfor leke?
Vis sammendrag
Presentasjon av boka AKTIVE LIV. Iderttspedagogiske perspektiver på kropp, bevegelse og dannelse, redigert av Kjetil Steinsholt og Kirsti Pedersen Gurholt. Utgitt på Tapir Akademisk Forlag i august 2010.
-
Gurholt, Kirsti Pedersen
(2010).
Friluftsliv i Soria Moria: Tradisjoner og trender i forvaltningen av friluftslivsinteresser i Oslomarka.
Vis sammendrag
Foredrag som beskriver og drøfter hovedlinjer i hvordan friluftsliv er praktisert og forvaltet i Oslomarka.
-
Gurholt, Kirsti Pedersen
(2010).
Narratives on Nature and Self: A cultural ecological approach.
Vis sammendrag
This article contributes to the understanding of complex empathetic relationships to nature by analyzing the significance of nature and friluftsliv in the life-worlds of young Norwegians. In 2001 and 2006 nearly 200 youths aged 15 to 19 living in three areas; the sub-Arctic; a suburb of Oslo; and a southern seaside holiday resort, wrote essays on their experiences of ?nature?. The question was an open one but it stimulated a biographical approach. In their responses, the youth emphasize intimate experiences of ?the nature? from early childhood; experiences that are connected to playing freely in neighborhoods and hiking with family and friends. They express a love for their native natural worlds, but despite the fact that ?nature means a lot? their relations to nature have at the time of writing become distanced. When looking into the future, the youth often dream of living close to natural areas; something that is not seen as antagonistic to urban lifestyles. If they have children, they want them to grow up with the same freedom to play outside as they themselves have enjoyed. The youth are concerned about litter and they reflect on ?nature?s life-giving significance?; often expressed abstractly as something ?we must of course take care of?. Conversely, the ways in which the youth act towards ?the nature?, represent a broad variety of cultural practices. In this paper, processes of self-formation nurtured by close contact with nature are discussed as naturalized embodied experiences, which have been learned by practices in local environments and informed by stories on how nature should be perceived, treated, and nurtured. Theories on the ecological self are critiqued for not taking socio-cultural relations into account (cf. Milton, 2002: Sutton, 2004). This study indicates that it is the interrelationships between ecological processes, socio-cultural relations, and transforming selves that underpin young people?s actions and diverse feelings of nurturing towards nature.
-
Gurholt, Kirsti Pedersen
(2010).
Concepts of Nature in Outdoor Education.
Vis sammendrag
The generally accepted educational philosophy of outdoor pedagogies is that dwelling and journeying in natural landscapes and the encounter with and first hand experiences of natural phenomena can provide positive stimulus to the educational process of individuals. However, it is rather rare that outdoor practitioners explicitly question and describe what is actually explored and experienced, or learned, about the natural processes and the ?natural? landscapes, in which they hike, sleep and sometimes get bodily immersed. In outdoor education practice and literature ?Nature? is frequently referred to just as ?the outdoors?; eventually ?the great outdoors? or denote something wild or a ?wilderness?, without any further explanations. Thus ?Nature? most frequently seems to be a taken-for-granted concept, and as such seen to be something obvious which is not necessary to be questioned or openly reflected upon. The paper outlines and discusses ways in which 'Nature' as a concept is approached and understood in various practices and reflected upon outdoor education literature.
-
Gurholt, Kirsti Pedersen
(2010).
Friluftsliv i skolen: Forskningsbehov og forskningsperspektiv.
Vis sammendrag
Fordrag som trekker opp hovedlinjer i og kunnskapsstatus for forskning om friluftsliv i skolen, og drøfter behov og muligheter for videre forskning.
-
Vereide, Vegard; Gurholt, Kirsti Pedersen & Gurholt, Kirsti Pedersen
(2009).
Professionalism and fatherhood: Passion and allure of becoming and being an outdoor guide/educator.
Vis sammendrag
Introduction Male gender research shows that for many males, type of work and inherent work culture are central components for personal identity (Morgan 1992). Another important theme in this field of research is the new ideal perception of a more domestically present father (Brandth & Kvande 2003). The purpose of this study was to acquire insight into how young, male outdoor guides/educators describe and interpret their professional lives after having established family lives involving childcare.
-
Vereide, Vegard; Gurholt, Kirsti Pedersen & Gurholt, Kirsti Pedersen
(2009).
Professionalism and fatherhood: Passion and allure of becoming and being an outdoor guide/educator.
Vis sammendrag
Introduction Male gender research shows that for many males, type of work and inherent work culture are central components for personal identity (Morgan 1992). Another important theme in this field of research is the new ideal perception of a more domestically present father (Brandth & Kvande 2003). The purpose of this study was to acquire insight into how young, male outdoor guides/educators describe and interpret their professional lives after having established family lives involving childcare.
-
Gurholt, Kirsti Pedersen
(2009).
Water - Space for Experience. Youth and Outdoor Educatuion in Europe - Welcoming Address.
Vis sammendrag
With the topic "Water - space for experiences. Youth and outdoor education in Europe" the Institute for Outdoor Adventure Education and Experiential learning organized its 8th European conference, in cooperartion with the German associations bsj Marburg and Zerum. The conference was held in Ueckermünde on September 23-26 2009. Through five plenary lectures, five sections with around twenty presentations, two practical work-shops, and about fifteen poster presentations the conference gave the opportunity to explore, feel, experience, enjoy and discuss qualities, practices, cultures and meanings of water and water based education. The conference gathered around seventy delegates, representing 13 European countries.
-
Gurholt, Kirsti Pedersen
(2009).
Nature, Friluftsliv and Gender: Relations, Symbols and Identity.
-
Gurholt, Kirsti Pedersen
(2009).
Narratives on Nature, Nurture and Culture.
Vis sammendrag
Autobiographies of prominent environmentalists show that their early lives have been rich in personal experiences of nature. Notably, the early childhood experiences of philosopher and climber Arne Næss (1912-2009) inspired the development of the philosophy of deep ecology, which influenced the emergence of friluftsliv ¿ literarily free-air life - as environmental pedagogy in the 1970s. As a subject friluftsliv was though underpinned by the notion of identification with nature, and this empathy was intended to induce people to act protectively towards nature, not because ¿they think they ought to but because they feel inclined to¿. This article contributes to the understanding of complex, empathetic relationships to nature by analyzing the significance of nature and friluftsliv in the life-worlds of young Norwegians. In 2001 and 2006 nearly 200 youths aged 15 to 19, living in the sub-Arctic, a suburb of Oslo, and a southern seaside holiday site, wrote essays on their experiences of ¿nature¿. The question was an open one but stimulated a biographical approach. The youth emphasize intimate experiences of ¿the nature¿ from early childhood; connected to playing freely in neighborhoods and hiking with family and friends. They express a love for their native ¿natural worlds¿. Despite the fact that ¿nature means a lot¿ the relations to nature have at the time of writing become distanced. When looking into the future, they often dream of living close to ¿natural areas¿, which is not seen antagonistic to urban lifestyles. If they have children, they want them to grow up with the same freedom to play outside as they themselves have enjoyed. The youth are concerned about litter and reflect on ¿nature¿s life-giving significance¿, often expressed abstractly as something ¿we must of course take care of¿. However, the ways in which the youth are acting towards ¿the nature¿, e.g. activities performed and technology used, represent broad cultural diversity. In this paper, processes of self-formation nurtured by close contact with nature are discussed as naturalized embodied experiences, which have also been informed by stories on how nature should be perceived, treated and nurtured. Theories on the ecological self are critiqued for not taking socio-cultural relations into account. This study indicates that it is interrelationships between ecological processes, socio-cultural relations and transforming selves that underpin young people¿s acting towards and diverse feelings of nurturing for nature.
-
Gurholt, Kirsti Pedersen
(2009).
Narratives on Nature, Nurture and Culture.
I Loland, Sigmund; Bø, Kari; Fasting, Kari; Hallén, Jostein; Ommundsen, Yngvar; Roberts, Glyn & Tsolakidis, Elias (Red.),
14th annual Congress of the European College of Sport Science.
The Norwegian School of Sport Sciences.
Vis sammendrag
Autobiographies of prominent environmentalists show that their early lives have been rich in personal experiences of nature. Notably, the early childhood experiences of philosopher and climber Arne Næss (1912-2009) inspired the development of the philosophy of deep ecology, which influenced the emergence of friluftsliv ¿ literarily free-air life - as environmental pedagogy in the 1970s. As a subject friluftsliv was though underpinned by the notion of identification with nature, and this empathy was intended to induce people to act protectively towards nature, not because ¿they think they ought to but because they feel inclined to¿. This article contributes to the understanding of complex, empathetic relationships to nature by analyzing the significance of nature and friluftsliv in the life-worlds of young Norwegians. In 2001 and 2006 nearly 200 youths aged 15 to 19, living in the sub-Arctic, a suburb of Oslo, and a southern seaside holiday site, wrote essays on their experiences of ¿nature¿. The question was an open one but stimulated a biographical approach. The youth emphasize intimate experiences of ¿the nature¿ from early childhood; connected to playing freely in neighborhoods and hiking with family and friends. They express a love for their native ¿natural worlds¿. Despite the fact that ¿nature means a lot¿ the relations to nature have at the time of writing become distanced. When looking into the future, they often dream of living close to ¿natural areas¿, which is not seen antagonistic to urban lifestyles. If they have children, they want them to grow up with the same freedom to play outside as they themselves have enjoyed. The youth are concerned about litter and reflect on ¿nature¿s life-giving significance¿, often expressed abstractly as something ¿we must of course take care of¿. However, the ways in which the youth are acting towards ¿the nature¿, e.g. activities performed and technology used, represent broad cultural diversity. In this paper, processes of self-formation nurtured by close contact with nature are discussed as naturalized embodied experiences, which have also been informed by stories on how nature should be perceived, treated and nurtured. Theories on the ecological self are critiqued for not taking socio-cultural relations into account. This study indicates that it is interrelationships between ecological processes, socio-cultural relations and transforming selves that underpin young people¿s acting towards and diverse feelings of nurturing for nature.
-
Gerrard, Siri & Gurholt, Kirsti Pedersen
(2008).
Bærekraftig kystkultur: Et kjønnsperspektiv på områdebruk og naturressursforvaltning.
Vis sammendrag
Prosjektets hovedmål har vært å undersøke begrepene bærekraftighet og kystkultur i forhold til kvinners og menns, jenters og gutters, praksiser og opplevelser av ressurser og natur i kystområder. Naturpraksisene og -opplevelsene er analysert i samspill med deltakelse i hushold, familieliv, lønna arbeid, skole og fritid. De empiriske undersøkelsene er knyttet til kystsamfunn i Finnmark og Troms - i Skarsvåg og Honningsvåg i Nordkapp kommune samt Skjervøy, og i Vestfold ¿ i Stavern og Helgeroa, altså Brunlanesområdet i Larvik kommune. Felles for områdene er at de har gjennomgått markerte sosiale og ressurs- og områdemessige endringer de senere årene og kan betraktes som ulike representasjoner. Til grunn for analysene ligger vitenskapsteoretiske forståelser om kunnskapsproduksjon, som bl.a. bygger på Donna Haraways begrep om situerte kunnskaper (Haraway 1988; Prince 1994; Engelstad og Gerrard 2005), sett i samspill med kjønns-, kultur- og dannelsesperspektiver (Martin 1985; Korsgaard og Løvli 2003; Gurholt 2008c; 2008d). Dette innebærer at forskningen både retter fokus mot folks egne praksiser og refleksjoner og mot nasjonale og globale beslutninger av økonomisk, sosial og politisk som har innvirkning på lokale forhold (Gerrard 2008a). Mot dette grunnlaget har hensikten vært å undersøke hvordan og hvorfor kjønnede relasjoner, ferdigheter, kunnskaper, symboler, verdier og ideer videreføres og endres. Dataene er samlet inn ved hjelp av kvalitativ tilnærming, dvs. deltakende observasjon, intervjuer med voksne og barn, skoleelevers stiler om hva naturen betyr for dem og studier av offentlige dokumenter (jfr. bl.a. Gurholt 2005; 2006). Dessuten har vi deltatt på ¿uteskole¿, i et lokallag av Barnas Turlag og bidratt til prosjektarbeid i en videregående skole. Vi har også vært medarrangører og deltatt på faglige og populærvitenskapelige seminarer med folk fra ulike institusjoner og nasjoner.
-
Gurholt, Kirsti Pedersen
(2008).
"Først og fremst handler det om å gå." Om kroppslige naturopplevelser i et kystlandsakp.
Vis sammendrag
Frihet, fri luft og fri ferdsel i fri natur er sentrale perspektiv i norsk friluftsliv. Som oftest er det kvalitativt gode naturopplevelser og velvære folk søker; stillhet og ro, samvær med andre og mosjon. Mens såkalt uberørt eller fri natur lenge er blitt oppfattet som ¿det enkle, miljøvennlige¿ friluftslivets viktigste forutsetning, er det å gå i nærmiljøet, friluftslivets mest sentrale og stabile aktivitet, i dag og over tid. Likevel har forskere viet kulturelle meninger knyttet til det å gå liten teoretisk, pedagogisk og (miljø)filosofisk oppmerksomhet. Med utgangpunkt i friluftslivshistoriske intervjuer med et utvalg kvinner i alderen 30-70 år ¿ alle medlemmer av Forbundet Kysten, selvbiografiske essays skrevet av tidendeklassinger og etnografisk feltarbeid i et tett befolket pressområde, i Brunlanes i Larvik kommune i Vestfold, vil innlegget belyse hva det å gå tur i et kulturlandskap kan bety. Utgangspunktet ligger i et fenomenologisk-hermeneutisk perspektiv og ¿grounded theory¿, der intensjonen er å få fram folks egne levde og levende erfaringer. Her framkommer virkelighetsoppfatninger som dels går på tvers av den diskurs som lenge har dominert i forskningen om friluftsliv, til dels også i forvaltningen, om at den frie, ¿uberørte¿ natur byr på de sterkeste, mest varierte, ekte eller riktige og dannende potensialer.
-
Gurholt, Kirsti Pedersen
(2008).
Walking the coastline - a bodily sense of landscape.
Vis sammendrag
Recent qualitative studies on outdoor recreation (2006-07) in one of the most popular Norwegian summer holiday areas, located at the coast about 150 km south-west of Oslo, found that walking was the most significant way in which people, representing different generations and both genders, were "doing nature". Both teenagers about fifteen years old writing essays on their relationships with the coastal landscape and women aged thirty to seventy interviewed on their experiences, expressed clearly a feeling of closeness and connectedness to the landscape and to the sea by emphasizing the act of walking (on) the coastal pathway. Different forms of ¿offshore travelling¿ and swimming in the sea were also described as important, but seen to be seasonal and thus more occasionally. Further, the act of walking was closely linked to views, smells, feelings, touching, and kinaesthetic (bodily) sensing of the landscape, while tasting (it?) was rarely mentioned. The metaphor walking the coastline - or in a broader meaning - walking or doing a landscape - grew out of the empirical descriptions, and might (or should), as will be argued, be interpreted as expressions of a nature-people relationship characterized by a feeling of being "sensory immersed" within the "seascape", in ways that are felt to have existential meanings. Both young and adult frequently expressed "that I cannot live without the smells, the sounds and the views of the sea". Additionally, some informants claimed that the "every man's right" to roam freely in outlying areas should be understood as a human right. However, the informant¿s (emic) interpretations of landscape are challenging the hegemonic understanding of 'nature' in most friluftsliv and environmentally oriented outdoor education research. While the emic interpretations don't seem to draw any clear-cut distinction between 'nature' and 'culture' - between landscape and self, the latter (often) take it for granted that the so-called 'free' or 'untouched (by human) nature' is more 'real' - and as such, have the most unique educational value. One aim of the paper is to contribute to a critique of the implicit romantic view of nature underpinning most outdoor education research, especially Norwegian eco-philosophical approaches (Gurholt, 2008) and to elaborate an alternative (ethic) phenomenological-hermeneutic and cultural analytical perspective to the study of how people are doing, sensing, experiencing, and conceptualizing 'nature'. Ways of interpreting walking serve as the pivoting point of analysis. Another aim is to recreate a consciousness of (pleasurable and adventurous) walking, and the various meaning this may have in outdoor youth education in contemporary societies.
-
Gurholt, Kirsti Pedersen; Gurholt, Kirsti Pedersen & Vereide, Vegard
(2008).
Being a male outdoor educator with family.
Vis sammendrag
Male gender research shows that for many males, type of work and inherent work culture are central components for personal identity. Another important theme in this field of research is the new ideal perception of a more domestically present father. The purpose of this study was to acquire insight through qualitative research interviews into how young, male outdoor educators describe and interpret their professional and domestic lives involving childcare. The study involved five outdoor educators with ages ranging from 33 to 40, whose work involved between 70 and 200 days away from home. These fathers all described a self-perceived inherent need to be active in the outdoors and the type of work they have chosen is time consuming. They have subjective experiences during work that substantiate the amount of time used at work. At the same time, they desire to be present as fathers in order to develop close relationships with their children. Both work and fatherhood are important to these men and the everyday challenge is therefore how to cope with interaction between these two roles and life spheres. This material reveals four different strategies for balancing between an alluring form of work and the ideal of being a present father: 1) Change in work patterns, 2) Change around work patterns, 3) Departure from the distinctive character of this work, and 4) tending toward a re-orientation away from work as a fulltime outdoor educators as primary. Factors influencing choice of strategy are how work is structured; access to (external) assistance at home, their wives life-views and work situation, and length and degree of specialisation of training and education.
-
Flotve, Bjørg Langset; Gurholt, Kirsti P.; Kaae, Berit C.; Gundersen, Frants; Lund, Lisbeth K. & Olafsson, Anton S
(2023).
Friluftslivbruk av Oslofjorden og strandsonen : Kartlegging av bruk, tilgjengelighet og konflikter.
Transportøkonomisk institutt.
ISSN 978-82-480-2075-2.
Vis sammendrag
En stor andel av befolkningen bruker Oslofjorden og strandsonen til friluftslivsaktiviteter. I løpet av siste år hadde 67,3 prosent av befolkningen friluftslivsaktiviteter på land, og 52,7 prosent på fjorden. Det var stor variasjon i aktivitetsnivået etter årstid. Stedfestede problemer omfatter i første rekke tilgjengelighet eller miljø, mens brukerkonflikter i liten grad er stedfestet. Det er mulig å snu utviklingen av videre nedbygging og privatisering av strandsonen. En forutsetning for å få til dette er politisk vilje til å fatte beslutninger som støtter opp om nasjonale mål, og at forvaltingen følger opp og overvåker at lover og forskrifter følges.
-
Gurholt, Kirsti Pedersen
(2009).
Being a Male Outdoor Educator with Family.
IYNF, 2009.
ISSN 8090357768.
Vis sammendrag
Engelsk