Petter Erik Leirhaug

• Porsanger, Lise; Horgen, André & Leirhaug, Petter Erik (2024). Uaktsomhet i kroppsøving: En kritisk diskursanalyse av rettsavgjørelser . Journal for Research in Arts and Sports Education. ISSN 2535-2857. 8(1). doi: 10.23865/jased.v8.5835.
• Sæther, Sondre; Borgen, Jorunn Spord & Leirhaug, Petter Erik (2023). Structuring play in physical education. Sport, Education and Society. ISSN 1357-3322. doi: 10.1080/13573322.2023.2283782. Vis sammendrag

  Play, games and sport are a part of the content of physical education (PE), and has been the subject of a longstanding debate among educators internationally and in Scandinavian countries. Play refers to something unstructured and free, while sport is a controlled and managed activity. Drawing on Skovbjerg`s (2021) play theory, this article explores how PE teachers in Norwegian secondary schools structure play as part of their teaching and curriculum. Through class observations and teacher interviews, this study analyzes how teachers use play-based formulas and rules that are similar to games and sports activities in PE classes. Results show that although teachers value play as part of PE, they struggle with building assessment into play-based formulas and breaking free from the structure of sports in PE. These findings inform our discussion on play in PE and how play-based formulas and rules can be integrated with assessment and learning outcomes within a competence-based curriculum.

• Sæle, Ove Olsen; Loftesnes, Jan Morten; Arnesen, Trond Egil; Leirhaug, Petter Erik & Hallås, Bjørg Oddrun (2023). Lærerspesialiststudenter i kroppsøving - profesjonsutøvelse og anerkjennelse av eleven. Acta Didactica Norden (ADNO). ISSN 2535-8219. 17(3), s. 1–21. doi: 10.5617/adno.10109. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I artikkelen drøfter vi hvordan erfarne kroppsøvingslærere som er under spesialistutdanning, reflekterer rundt egen profesjonsutøvelse. Artikkelen er en kvalitativ dokumentanalyse med utgangspunkt i pedagogiske credorefleksjoner skrevet av lærerspesialiststudentene. Vi tolker frem dette materialet i lys av Axel Honneths anerkjennelsesteori. Et hovedfunn i studien er at informantene først og fremst vektlegger elevperspektivet når de gir uttrykk for tankene de har om sin egen profesjonsutøvelse i kroppsøvingsfaget. De utdyper sitt elevperspektiv til å omfatte både den betingelsesløse formen for anerkjennelse, kjærlighet, og den sosiale anerkjennelsen, som vektlegger utviklingen av elevenes evner og anlegg. Når det gjelder kjærlighetsdimensjonen, skriver de om hvor viktig det er at de som kroppsøvingslærere tilstreber å se elevene og legger til rette for et trygt og inkluderende læringsmiljø. Når det gjelder den sosiale anerkjennelsen, er det elevenes mestring i faget som fremheves. Funnene er i tråd med annen forskning, som viser at mye av lærernes forestillinger omkring sin lærerprofesjonalitet dannet på bakgrunn av egen yrkespraksis, og at den menneskelige dimensjonen i lærer–elev-relasjonen står sentralt.

• Tronstad, Inger Margrethe; Leirhaug, Petter Erik & Lyngstad, Idar (2023). Friluftslivslærarar sin profesjonskunnskap om konfliktfylt samspel på tur med friluftslivsklassar. Acta Didactica Norden (ADNO). ISSN 2535-8219. 17(3). doi: 10.5617/adno.9946. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne artikkelen undersøker erfaringar og profesjonskunnskap friluftslivslærarar har med konfliktfylt samspel på tur. Studien undersøker også kva som kan kome ut av sosiale konfliktsituasjonar på friluftslivsturar. Konteksten er friluftslivsklassar i vidaregåande skole og folkehøgskole. Metode for datainnsamling er semistrukturerte intervju med 18 friluftslivlærarar frå dei to skoleslaga. Dataanalysen er gjort innanfor vitskaps- og kunnskapsteoretiske rammer som Alvesson & Sköldberg (2017) skildrar for hermeneutisk analyse av intervjudata. Det teoretiske grunnlaget for studien er henta i hovudsak frå teori om gruppeprosessar (Schutz, 1958), som skildrar ulike fasar i utviklinga til ei gruppe. Teorien seier at konfliktar kan få positiv betydning for at grupper utviklar seg vidare og etterpå opplever samhald. Studien viser at det er tilfelle i denne friluftslivskonteksten. Studien identifiserer ulike konflikttypar som til dømes klassiske konfliktar, sjargongkonfliktar, utestenging, misnøyekonfliktar og opne eskalerte konfliktar. Studien skildrar elevtypar som lærarane kan oppleve som krevjande å handtere. Desse elevtypane er kalla skylappelevar, ‘elevar som går høgt ut’ og satelittelevar. Studien utdjupar friluftslivslæraren sin profesjonskunnskap om konfliktar. Studien viser òg korleis friluftslivslærarane erfarer positiv utvikling som individuell vekst og sosial modning med elevane sine, etter at rollesøking og konfliktar er gjennomlevd.

• Dahl, Lena; Leirhaug, Petter Erik & Moe, Vegard Fusche (2023). «…ikke uten erfaring!» : Friluftslivslærere og kompetanse i lys av ulykkeshendelser på videregående skole, idrettsfag. Tidsskriftet UTMARK. ISSN 1502-3532. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne artikkelen undersøker utdanning og refleksjoner om friluftslivskompetanse og sikkerhet blant lærere med ansvar for friluftsliv i aktivitetslære på utdanningsprogram for idrettsfag. Studien har et sekvensielt mixed method design. Data fra en spørreundersøkelse besvart av 30 % av landets friluftslivslærere på aktivitetslære kombineres med analyse av seks fokusgruppeintervju med 41 friluftslivslærere fra samme utvalg. Begrepet profesjonell handlingskompetanse utgjør forståelsesramme for analysen. Studien viser stor variasjon i friluftslivslærernes friluftslivsfaglige utdanningsbakgrunn. Friluftslivslærernes refleksjoner relaterer seg både til betydningen av utdanning, læring i praksisfelleskap, deres egen turerfaring og, for noen få, videreutdannende kurs. I lys av faktiske ulykkeshendelser, skolens ansvar og målsetning om god opplæring som ivaretar sikkerhet i undervisningen, etterspør forfatterne drøfting av tydeligere krav til friluftslivsfaglig utdanningsbakgrunn eller viderekvalifisering for lærere som underviser friluftsliv i videregående skole.

• Arnesen, Trond Egil; Hallås, Bjørg Oddrun; Leirhaug, Petter Erik; Loftesnes, Jan Morten & Sæle, Ove Ronny Olsen (2023). Refleksjoner over profesjonsutvikling fra lærerspesialiststudenter i kroppsøving. UNIPED. ISSN 1500-4538. 46(2), s. 86–96. doi: 10.18261/uniped.46.2.3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med lærerspesialistordningen og utdanningen var å gi lærere faglige utviklingsmuligheter og å styrke det kollektive profesjonsfellesskapet. I denne artikkelen løfter vi frem hvordan ti lærerspesialiststudenter i kroppsøving reflekterer over profesjonsutvikling og profesjonsfellesskap. Empirien er studentenes eksamenstekster. Vi analyserer tekstene med utgangspunkt i Hargreaves og Fullans forståelse av sosial kapital. Studien viser hvordan informantene vektlegger profesjonsfellesskapet ved sin egen skole og lærerspesialiststudiet som sentralt for profesjonsutviklingen, men at de opplever ulik grad av støtte fra ledelsen og fagkollegaene på skolen. Flere av informantene savner bedre strukturer for å sikre kroppsøvingslærerne et refleksjonsfellesskap som kan bidra til profesjonsutvikling. Et hovedfunn er at lærerspesialiststudiet har blitt opplevd som et faglig utviklende refleksjonsfellesskap der nye faglige perspektiver ble tatt i bruk for å reflektere over problemstillinger knyttet til studentenes profesjonsutøvelse. Det kan ha bidratt til å styrke den samlede sosiale kapital knyttet til kroppsøving på den enkelte skole.

• Abelsen, Kristian; Leirhaug, Petter Erik & Rustad, Hilde (2023). Friluftsliv, Et anerkjennende kroppsøvingsfag . Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202763343. s. 146–164. Vis sammendrag

  Dette kapitlet undersøker hvordan friluftslivsundervisning i videregående skole kan bidra til et mer anerkjennende kroppsøvingsfag. Utgangspunktet er et aksjonsforskningsprosjekt hvor lærere og elever på Vg1 har arbeidet med 12 timers sammenhengende undervisning i friluftsliv som del av kroppsøving. Resultatene viser hvordan det å prioritere friluftsliv innenfor rammene av kroppsøving byr på utfordringer og dilemmaer, men også hvordan det åpner for anerkjennende pedagogikk som bidrar til læring og glede for både elever og lærere. Hos elevene er det særlig de sosiale aspektene som løftes fram. Det kommer fram og at elevene i friluftslivsundervisningen opplever tid og anledninger til å hjelpe, inkludere og støtte hverandre, og hvordan dette har betydning for samhold og klassemiljø ut over selve undervisningen. Det kommer også fram at enkelte elever finner anerkjennelse i møte med natur.

• Leirhaug, Petter Erik & Berg, Ingrid Aarstad (2022). Friluftslivsutøvelse og ulv - En undersøkelse blant personer bosatt i ulvesona i Hedmark. I Lerkelund, Hans Erik (Red.), Rapport fra Forskning i Friluft 2021 Friluftsliv og høstingstradisjoner i 150 år. NORSK FRILUFTSLIV. s. 29–37.
• Tronstad, Inger Margrethe; Lyngstad, Idar & Leirhaug, Petter Erik (2022). Pedagogisk risiko, profesjonskunnskap og trauste friluftslivslærarar. I Lerkelund, Hans Erik (Red.), Rapport fra Forskning i Friluft 2021 Friluftsliv og høstingstradisjoner i 150 år. NORSK FRILUFTSLIV. s. 158–169.
• Tronstad, Inger Margrethe & Leirhaug, Petter Erik (2022). Friluftslivslærarar sin profesjonskunnskap i lys av omgrepa pedagogisk risiko og pedagogisk virtuositet. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk. ISSN 2387-5739. doi: 10.23865/ntpk.v8.3685. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne artikkelen drøftar om omgrepa pedagogisk risiko og pedagogisk virtuositet kan seie noko om profesjonskunnskapen hos friluftslivslærarar som har elevar med på tur over fleire døgn. Det er brukt data frå semistrukturerte djupneintervju med 18 friluftslivlærarar i vidaregåande skole og folkehøgskole for å klargjere pedagogisk risiko og virtuositet frå eit praksisperspektiv. Analysen er ein innhaldsanalyse i ein hermeneutisk tradisjon innanfor dei vitskaps- og kunnskapsteoretiske rammene som Alvesson og Sköldberg (2017) skildrar. Etter ein induktiv analyseinngang blir materialet diskutert i lys pedagogisk risiko og virtuositet som to overordna sorteringsomgrep henta frå Gert Biesta (2014). Resultata viser at friluftslivslærarar med lang erfaring uttrykker i større grad å ha utvikla ro og overblikk som gir rom for pedagogisk risiko. Friluftsliv har ein eigenart med ofte krevjande situasjonar, der objektiv fare overstyrer og reduserer moglegheitene for problemløysande tilnærmingar og progressiv pedagogikk. Med auka erfaringsnivå og lengre fartstid verker friluftslivslæraren å utvikle ein praksis som gir meir rom for å vere virtuos. Dette har basis i ein personleg opparbeida tryggleik i rolla, ei redefinering av pedagogisk formål og overskot til å vurdere elevar og situasjonar.

Se alle arbeider i Cristin

• Tøstesen, Gustav Bille Lundager; Leirhaug, Petter Erik & Abelsen, Kristian (2024). Friluftsliv as a part of the PE curricula – potentials for more sustainable human-nature relations? An investigation of PE teachers' understanding of nature and sustainability.
• Leirhaug, Petter Erik (2024). Friluftslivsstudenters ord om hva de forbinder med friluftsliv og angivelse av hva som har hatt betydning for deres friluftslivsinteresse.
• Sæther, Sondre; Leirhaug, Petter Erik & Borgen, Jorunn Spord (2023). Play in Phyiscal Education - How teachers understand and include play in their teaching.
• Leirhaug, Petter Erik & Berg, Ellen (2023). Teacher and Student Perceptions of Social Justice in Norwegian PE Practice.
• Øiseth, Philip Puru & Leirhaug, Petter Erik (2023). Omvendt undervisning med video i kroppsøving. Elevenes erfaringer og motivasjon. Vis sammendrag

  Bakgrunn: Presentasjonen er tilknyttet et masterprosjekt gjennomført ved Norges Idrettshøgskole med tittelen «Omvendt undervisning i kroppsøving». Forskningsprosjektet er utformet som en selvstudie med formål om å undersøke egen praksis systematisk og på en strukturert måte. Bruken av omvendt undervisning i egen praksis har resultert i forskningsspørsmål som undersøker (1) hvordan omvendt undervisning påvirker elevenes motivasjon for å delta i kroppsøving på videregående skole, og (2) elevenes opplevelser og erfaringer med å følge omvendt undervisning. Metode: 46 elever på VG2 deltok i forskningsprosjektet over fire uker. En klasse (N=20) fulgte tradisjonell undervisnings (kontrollgruppe). En annen klasse (N=26) fulgte undervisningsstrategien omvendt undervisning (intervensjonsgruppe) ved å se på videoer produsert av egen lærer i forkant av skoleundervisning. For å måle motivasjon ble et motivasjonsspørreskjema (SIMS) besvart før og etter intervensjonen for begge gruppene. Et utvalg elever (N=6) fra intervensjonsgruppen deltok i et fokusgruppeintervju i etterkant av intervensjonen. Resultater: Kvalitative resultater indikerer at elevene opplever omvendt undervisning som læringsrikt, meningsfylt og motiverende, til tross for at det innebærer en større arbeidsbelastning å forberede seg til undervisning. Elever opplever det mer meningsfylt å delta i kroppsøving og har en større forståelse for fagets formål og betydning som et resultat av omvendt undervisning. Elevene kobler omvendt undervisning til dybdelæring. Kvantitative resultater viste imidlertid ikke noe signifikant endring i motivasjon. Konklusjon: Vi konkluderer med at omvendt undervisning tilbyr en alternativ undervisningstilnærming til kroppsøving, hvor elevene opplever faget som mer meningsfylt, men også følelse av økt kompetanse. Prosjektet har resultert i større innsikt og forståelse for egen praksis og hvordan kunne forbedre den. Vi argumenterer videre for at økt kompetanse blant elevene på sikt, vil kunne resultere i større grad av motivasjon for å delta i kroppsøvingsaktivitet. Derfor foreslår vi at lignende studier i fremtiden gjennomføres over lengre tid.

• Porsanger, Lise Marie Wollan; Horgen, André & Leirhaug, Petter Erik (2023). En dokumentanalyse av rettsavgjørelser i kroppsøving.
• Moen, Kjersti Mordal; Aasland, Erik; Løndal, Knut; Jordet, Arne Hilmar Nikolaisen Jordet; Hovi-Gulowsen, Kathrine & Abeslen, Kristian [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2023). Et anerkjennende kroppsøvingsfag.
• Rustad, Hilde; Abelsen, Kristian & Leirhaug, Petter Erik (2023). Første-videregående elevers erfaringer med dans i kroppsøving.
• Horgen, André & Leirhaug, Petter Erik (2022). Friluftsliv, dannelse, læring og didaktikk, del 2. Journal for Research in Arts and Sports Education. ISSN 2535-2857. 6(2).
• Horgen, André & Leirhaug, Petter Erik (2022). Friluftsliv, dannelse, læring og didaktikk. Journal for Research in Arts and Sports Education. ISSN 2535-2857. 6(1).

Se alle arbeider i Cristin