Kvalitetssikringshåndboka

Formål

Kvalitetssikringssystemet er basert på:

• Lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler
• Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (kvalitetsforskriften)
• Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften)
• Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2021-2025

Kvalitetssikringssystemet skal:

• Dokumentere høgskolens systematiske arbeid med kvalitetssikring
• Avdekke om høgskolen oppnår de mål som NIH har vedtatt for utdanningsvirksomheten og om kvaliteten er sviktende
• Bidra til å stimulere til kontinuerlig forbedringsutvikling og kvalitetskultur

Oppbygging

Om systembeskrivelsen

Systembeskrivelsen beskriver kjerneprosessene i høgskolens kvalitetssikringssystem. Videre i dokumentet omtales nøkkelfunksjoner og roller i kvalitetssikringssystemet.

Godkjenning

Styret ved NIH har ansvar for kvalitetssikringssystemet ved høgskolen. Endringer i systembeskrivelsen forutsetter at styret har godkjent endringene. Rutiner og prosesser som kun gjelder administrativ virksomhet, kan endres innenfor de rammer som styret har fastsatt.

Oppdatering

I forbindelse med årsrapport til Styret om kvalitetsarbeidet, vil behov for utvikling og endring av kvalitetssikringssystemet bli vurdert. Årsrapporten skal ha et separat punkt hvor kvalitetssikringssystemet i seg selv behandles og revideres. Revisjoner av kvalitetssikringssystemet medfører revisjon av kvalitetshåndboken.

Høgskolens kvalitetssikringssystem

Kvalitetssikringssystemets rapporteringssyklus er basert på studieår. Emneansvarlige, programledere og personer med andre funksjoner skal iverksette endringer som er kvalitetsfremmende så raskt som mulig, innenfor rammen av sine arbeidsbeskrivelser/mandater. Komiteen for forskerutdanning (KFU) leverer en egen årsrapport for doktorgradsprogrammet til Styret. Denne kommer i tillegg til Studieutvalgets (SU) årsrapport om kvalitetsarbeidet. I årsrapportene til Styret om kvalitetsarbeidet vil det framgå hvordan høgskolen har arbeidet systematisk med kvalitetsarbeid og hvilke tiltak som er gjennomført i foregående studieår.

Kvalitetsfremmende tiltak for det kommende året skal fastsettes av Styret ved behandling av årsrapportene til styret om kvalitetsarbeidet, og skal framkomme i overordnet virksomhetsplan (OVP).

For å sikre og utvikle kvaliteten i emner og studieprogram, er det etablert en rapporteringskjede som kalles kjerneprosessene. Kjerneprosessene er primært sentrert rundt høgskolens programkvalitet, og involverer sentrale aktører for å videreutvikle faglig og pedagogisk kvalitet i utdanningene.

Mål for kvalitetsarbeidet

NIHs arbeid med utdanningskvalitet er forankret i strategisk plan. For perioden 2021-2025 har styret vedtatt et hovedmål med tre underliggende delmål innenfor det strategiske området utdanning og læringsmiljø. Det er også vedtatt et relevant delmål om studentrekruttering innenfor det strategiske området kommunikasjon og samfunnskontakt (delmål fire).

Hovedmål

NIH skal tilby forskningsbaserte og samfunnsrelevante idrettsvitenskapelige utdanninger der studentenes læring og et inkluderende læringsmiljø står i sentrum.

Delmål

1. Vi skal legge til rette for god studentmedvirkning og økt faglig samspill mellom studenter og undervisere.
2. NIH skal i dialog med samfunn og arbeidsliv sikre at studieprogrammene utdanner kandidater med relevant kompetanse som etterspørres i dag og i fremtiden.
3. Våre undervisere skal utvikle og ta i bruk varierte og innovative undervisnings- og vurderingsmetoder som bidrar til god læring.
4. NIH skal ha en attraktiv studieportefølje som rekruttere faglig dyktige, motiverte og engasjerte studenter fra et mangfold i samfunnet.

Dette skal vi oppnå ved å:

• ha en kultur for kvalitet i utdanningen der de faglig ansatte, administrasjonen og studentene samarbeider om å forbedre studiekvaliteten
• øke omfanget og kvaliteten på faglige tilbakemeldinger til studentene underveis i studieløpet
• styrke samarbeidet med relevante utdanningsinstitusjoner internasjonalt og sørge for at en betydelig andel av kandidatene har et utvekslingsopphold som en del av graden sin
• utvikle læringsmål, arbeids- og vurderingsmetoder i studiene i dialog med arbeidslivet
• styrke den utdanningsfaglige kompetansen blant undervisere på en måte som stimulerer en forskende tilnærming til egen undervisning
• ha et særlig fokus på at undervisere skal kunne utvikle og utnytte digitale ressurser i utdanningene
• øke kjennskapen og kunnskapen til NIH som utdanningsinstitusjon blant en større bredde av befolkningen
• arbeide langsiktig med studentrekruttering gjennom prioriterte digitale kanaler og eksterne kontaktpunkter

Kvalitetsområder

Inntakskvalitet

Kvaliteten på studentene som blir tatt opp på studieprogrammene. Motivasjon, karakternivå/forkunnskaper og studentmassens sammensetting.

Undervisningskvalitet

Kvalitet på veiledning, undervisning og læringsaktiviteter, studentenes egen innsats, og læringsutbytte. Varierte og studentaktive læringsformer. Utvikling av undervisningskompetanse. Forskningsfeltet og praksisfeltet som læringsarena. Fagansattes samarbeid om planlegging, utvikling og gjennomføring av undervisning, veiledning og vurdering.

Programkvalitet

Kvalitet på og sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Sammenheng og progresjon i emnene horisontalt og vertikalt. Relevans for arbeids- og samfunnsliv. Programmenes tilknytning til forskningsfeltet og arbeidslivet/praksistilknytning gjennom studieløpet.

Rammekvalitet

Kvalitet på infrastruktur og studie- og læringsmiljø. Rammekvalitet rapporteres til Styret i årsrapporten fra Læringsmiljøutvalget.

Resultat- og relevanskvalitet

Grad av oppnådd læringsutbytte. Gjennomføringsgrad. Om kandidatene får relevant arbeid.

Kvalitetsindikatorer

For å kunne vurdere i hvilken grad NIH oppnår målene benyttes informasjon fra en rekke kilder. Den følgende oversikten inkluderer de mest relevante kildene. Listen er ikke uttømmende:

• Opptaksdata
• Nøkkeltall fra FS og DBH
• Studiebarometeret (NOKUT)
• Årlig programevaluering (NIH)
• Underviserundersøkelsen (NOKUT)
• Shot-undersøkelsen (Studentsamskipnadene)
• Lokale læringsmiljøundersøkelser
• Periodisk evaluering
• Kandidatundersøkelser (NIH og NIFU)
• Institutt- og programledelsens kontakt med arbeidslivet
• Rapportering fra fellestjenester som NIHLS (læringssenteret) og biblioteket
• Dokumentasjon og vurderinger produsert gjennom kjerneprosessene i kvalitetssikringssystemet

Kjerneprosesser

Kjerneprosessene i kvalitetssikringssystemet skal omfatte alle studietilbud ved NIH som gir studiepoeng. Kjerneprosessene skal gi reelle bidrag til kvalitetsarbeidet, og involverer de viktigste aktørene for å videreutvikle den faglige og pedagogiske kvaliteten i utdanningene. For å oppnå systematikk på institusjonsnivå, skal kjerneprosessene være identiske for alle utdanninger. Det er noen unntak for doktorgradsprogrammet.

MODELL (med UU-forklaring)

For å oppmuntre til bred involvering skal det være transparens i kjerneprosessene. Skriftlig materiale som produseres gjennom kjerneprosessene skal være tilgjengelige for studenter og ansatte i størst mulig utstrekning.

Modellen for kjerneprosessene viser at kommunikasjonen går fra emne- til programnivå og videre til organer på institusjonsnivå. Men det skal også være tilbakemelding og dialog fra ledelsen til emneansvarlige og programledere. Alle som har en funksjon i kjerneprosessene har ansvar for å gi tilbakemelding om forslag som blir fremmet for dem, og som de enten har myndighet til å avgjøre selv eller må behandle på annet vis. Slik skal emneansvarlige og programledere være sikret tilbakemelding om de tiltak de ønsker å iverksette. Dialogmøtene mellom instituttledelse/ programledelse og ledelsen/rektorat skal bidra til det systematiske utviklingsarbeidet.

Roller og ansvar i kvalitetsarbeidet

Student

Det forventes at studentene har en aktiv rolle i NIHs kvalitetsarbeid. Gjennom kontinuerlige tilbakemeldinger, deltagelse i evalueringer, og aktivt engasjement i studieaktiviteter og gjennom tillitsvalgte. Tillitsvalgte studenter har et særlig ansvar for å engasjere medstudenter til å bidra i det kvalitetsfremmende arbeidet ved NIH.

Underviser

Undervisers rolle er å gjennomføre og utvikle undervisning- og læringsaktiviteter som stimulerer til at studentene oppnår læringsutbyttet i emnet. Dette gjøres i dialog med emneansvarlig, andre undervisere og studentene. Underviser har tett kontakt med studenten og har derfor et særlig ansvar for å sikre god kvalitet i emnet.

Emneansvarlig

For hvert emne skal instituttleder oppnevne en emneansvarlig. Det er fastsatt arbeidsbeskrivelse for denne funksjonen. Hver gang et emne er gjennomført skal emneansvarlig levere en rapport til studieprogramleder etter fastsatt mal. For å sikre oppfølging av tiltak, har mal for emnerapport ett punkt om oppfølging av tiltak fra forrige emnerapport. Et eget punkt om sterke sider ved emnet, skal benyttes til å skape oppmerksomhet om hva som fungerer spesielt bra i emnet. Emneansvarlig bør i sin rapport foreslå tiltak og endringer på programnivå eller av administrative rutiner/støttefunksjoner inn mot forbedret programleveranse.

Programleder

For hvert program skal instituttleder oppnevne en programleder. Det er fastsatt arbeidsbeskrivelse for programleder. Programleder har blant annet ansvar for å gjennomføre evaluering av programmet og iverksette endringstiltak. Emnerapporter, studentevalueringer, innspill fra arbeidslivet, nøkkeltall på programnivå og diskusjon i programutvalget vil være bakgrunnsmateriale for rapporten fra programleder. Det er fastsatt mal for programrapporten. Programleder for doktorgradsprogrammet er leder av KFU. Leder av KFU oppnevnes av Styret. Det lages ikke en egen programrapport om kvalitetsarbeidet på doktorgradsprogrammet utover årsrapporten fra KFU til Styret.

Programutvalget

Programutvalgets funksjon er å støtte og være rådgiver for programleder i det løpende arbeidet med kvalitetsutvikling. Det er fastsatt mandat for programutvalget. Programutvalget består av to ansatte og to studenter. Programutvalgets møter skal legges rett i etterkant av klassens time. Dette gir de tillitsvalgte studentene en bedre mulighet til å løfte saker fra hele klassen i programutvalget. KFU ivaretar programutvalgets rolle for doktorgradsprogrammet. Det er vedtatt retningslinjer for sammensetningen og oppnevningen av komiteen (se mandat for KFU).

Dialogmøte

NIH ønsker å legge til rette for en styringsdialog gjennom effektive arbeidsprosesser og ledelse hvor utvikling og samhandling er i fokus. Formålet med dialogmøtene er å oppnå et tettere samarbeid om studiekvalitet mellom instituttledelse og institusjonsledelsen. Referatene følger som vedlegg til årsrapporten. Møtene er en del av det systematiske kvalitetsarbeidet hvor programutvikling er sentralt.

Instituttleder

Instituttene er emne- og programeiere, og instituttleder har myndighet til å disponere instituttets personell og økonomiske ressurser. Instituttlederne har på den bakgrunn en viktig rolle i kvalitetsutviklingen og kvalitetssikringsarbeidet. Instituttleder skal stimulere til videreutvikling og kvalitet i planlegging og gjennomføring av studier, undervisning og veiledning. Instituttlederne vil både bli involvert i kjerneprosessen underveis, i dialog med emneansvarlige og programledere før rapportering, og når programrapportene er klare. Instituttleder skal vurdere hvilke tiltak som kan iverksettes innenfor instituttets rammer.

Studieutvalget (SU)

Det er fastsatt mandat for SU. SU skal vurdere kvalitetsutviklingen for hele utdanningsvirksomheten ved høgskolen til og med masternivå og behandler saker underveis i studieåret. SU vil ha et særlig ansvar for å vurdere kvalitetsutviklingen på de områdene som angår flere av studieprogrammene.

Komiteen for forskerutdanning (KFU)

Det er fastsatt mandat for KFU. KFU har ansvaret for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i doktorgradsprogrammet ved høgskolen. I dette arbeidet inngår systematisk evaluering og utvikling av programmet som helhet med hensyn på faglig og pedagogisk kvalitet. KFU behandler også saker underveis i studieåret som inngår i kvalitetssikringen av doktorgradsprogrammet. Alle oppgavene er spesifisert i "Kvalitetssystem for NIHs forskerutdanning" (systembeskrivelsen).

Læringsmiljøutvalget (LMU)

Det er fastsatt mandat for læringsmiljøutvalget. LMU har det operative ansvaret for flere av tiltakene i kvalitetssikringssystemet som skal bidra til at høgskolen har et så godt studie- og læringsmiljø som mulig. Årsrapport om LMUs arbeid blir derfor behandlet av styret i samme møte som styret behandler årsrapport om kvalitetsarbeidet. Utvalget for praktisk tilrettelegging av studier for studenter med funksjonsnedsettelser (UPT) sin rapport inngår som en del av årsrapporten til LMU.

Evaluering

Studentevaluering av emnet

I kjerneprosessene er det lagt opp til at hvert emne skal evalueres anonymt av studentene minimum hvert tredje år. Det er laget en mal for hvordan evaluering skal gjennomføres. I tillegg skal emnene evalueres underveis, noe som skjer i klassens time. Klassens time skal timeplanfestes minst to ganger per semester. Det er noen unntak for doktorgradsprogrammet. Dette er beskrevet i "kvalitetssystem for NIHs forskerutdanning".

Studentevaluering av programmet

Studentevaluering av studieprogram skjer årlig gjennom studiebarometeret (bachelor og master). Mot slutten av hvert studieprogram gjennomføres en egen programevaluering. Programleder er ansvarlig for at det gjennomføres studentsamtaler med alle studentene på programmet. Disse gjennomføres normalt i det første studieåret.

Periodisk evaluering

Periodisk evaluering av studieprogram med eksternt oppnevnt komité skal gjennomføres ca. hvert 6. år. Det er utarbeidet retningslinjer og tidsplan for hvordan denne evalueringen skal gjennomføres ved NIH. Periodisk evaluering gjennomføres for alle studier med et omfang på over 60 studiepoeng. Studietilbud med mindre omfang enn 60 studiepoeng skal kun gjennomføre periodisk evaluering hvis fagmiljøet etterspør dette eller hvis det systematiske kvalitetsarbeidet avdekker forhold som gir grunnlag for at SU kan vedta en periodisk evaluering.

Årsrapport til styret om kvalitetsarbeid

Årsrapportene til styret om kvalitetsarbeidet fra KFU og SU behandles av styret i november/desember for å sikre at foreslåtte tiltak på institusjonsnivå inngår i høgskolens årlige plan- og budsjettprosess. LMU rapporterer om rammekvalitet i egen årsrapport til Styret.

Nøkkeltall

Relevante nøkkeltall leveres av studieavdelingen og avdeling for forskning og bibliotek.

Nøkkelfunksjoner

Alle involverte skal være kjent med egen funksjon og hvordan denne henger sammen med andre funksjoner.

Tabellen under gir skjematisk oversikt over nøkkelfunksjoner som spiller sentrale roller i kvalitetssikringssystemet, inkludert kjerneprosessene. Det formelle ansvaret i systemet er satt opp i kolonne nummer to. I kolonnen ytterst til høyre er konkrete arbeidsoppgaver i kvalitetssikringssystemet beskrevet.