Fysisk aktivitet på NIH som mestringsarena for rusavhengige og soningsinnsatte

Felles interesse for tilpasset fysisk aktivitet samt arbeid og undervisning i psykisk helsevern var starten på et samarbeid mellom organisasjonen Veien Tilbake og Norges idrettshøgskole.

Av Lena Øien
Publisert 11. sep. 2023 14:28 - Sist endret 15. nov. 2023 13:09
mennesker samlet

Fysisk aktivitet gir mestring, glede og fellesskap for deltakerne i prosjektet Veien Tilbake. En treningsøkt på Norges idrettshøgskole verdsettes høyt blant de ulike deltakerne.

Tidligere fagansvarlig for påbygningsstudiet Fysisk aktivitet og funksjonshemming (FAF-studiet), professor Øyvind Standal, og daglig leder i Veien Tilbake, André Stensrud, kom tilfeldigvis i prat i nabolaget en vårdag i 2016. Det skulle vise seg å bli en samtale som hadde positiv innvirkning på både rusavhengige, soningsinnsatte og NIH studenter.

— Bakgrunnen for samarbeidet med Veien Tilbake var et ønske om å gi våre studenter innsikt i hvordan tilpasset fysisk aktivitet drives i den ideelle organisasjonen Veien Tilbake. Vi ønsket å se hvordan de bruker fysisk aktivitet som en ressurs for personer som tidligere har vært innsatte og/eller rusmisbrukere på deres vei tilbake til samfunnet og livet generelt, sier Øyvind.

Fysisk aktivitet i psykisk helsevern er et av flere emner på FAF-studiet.

Marte B profilbilde
Nåværende fagansvarlig for Fysisk aktivitet og funksjonshemming, Marte Bentzen, er positiv til samarbeidet med Veien Tilbake.

— Psykisk helsearbeid handler om å fremme psykisk helse og å redusere konsekvensene av psykiske lidelser, sier påtroppende fagansvarlig for studiet, Marte Bentzen.

—Gjennom kurset skal studenten blant annet utvikle sin forståelse for hvordan fysisk aktivitet kan være en av ressursene i et helhetlig behandlingstilbud som kan hjelpe mennesker med ulike typer psykiske problemer, fortsetter hun.

I en to timers undervisning søkt ved NIH vil deltager og ledere fra Veien tilbake og Hassel fengsel  fortelle om sin drift og sine erfaringer. De innsatte og rusavhengige vil så delta på et tre timers langt aktivitetsopplegg i regi av studentene, med blant annet innebandy, sirkeltrening, spinning, fotball og volleyball på treningsplanen. I mai vil to av studentene ha sin praksis i organisasjonen, som en del av praksisen innen psykisk helsevern.

Veien Tilbake

Veien Tilbake ble offisielt stiftet på nyåret i 2014. Selve ideen oppstod på Hassel fengsel i 2010 mellom den da innsatte Torgeir Stensrud og fritidsleder ved Hassel fengsel, Petter Berggren. Menneskesynet står sentralt i organisasjonens filosofi, det vil si at mennesket må forstås og betraktes i sammenheng med et fellesskap, og ikke isolert. Sammenhengen mellom det individuelle og kollektive er derfor viktig, og respekt er et sentralt begrep i organisasjonen.

Haakon profilbilde
Fysisk aktivitet ligger til grunn i alle aktivitetene i Veien Tilbake, sier prosjektleder Håkon Fosshaug Holst

Veien Tilbake er en ideell organisasjon som bidrar til å integrere rusmisbrukere og tidligere straffedømte tilbake til samfunnet. Gjennom idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv ønsker man å tilrettelegge for mental mestring, sier prosjektleder Håkon Fosshaug Holst. Sammen med daglig leder er han engasjert i dugnadsarbeid for at tidligere innsatte og narkomane skal få en ny mulighet.

—Deltakerne i Veien Tilbake er hovedsakelig personer med soning- og eller rusbakgrunn. For mange av brukerne handler det om å overleve – om å skape et nytt liv, fortsetter Håkon.

—Gjennom samarbeidet med Norges idrettshøgskole ønsker vi at våre deltakere skal få økt kunnskap om blant annet fysisk aktivitet, kosthold og treningsmetoder. Vi ønsker også å bidra til at studentene kan få et innblikk i hvordan fysisk aktivitet kan påvirke personer i vår målgruppe. Samtidig ønsker vi at studentene skal bli kjent med våre deltakere i håp om at det kan være til nytte i tilknytning til deres utdannelse og fremtidig arbeid, avslutter Håkon.

gjeng som trener

Fra rus til sykkel

Jan Idar Ratama (45) kom i kontakt med Veien Tilbake gjennom sin soning ved Hassel fengsel. I over 20 år var han sterkt rusavhengig. I dag har Ratama vært rusfri siden oktober 2015. Nå er han ansatt som treningsansvarlig og ekspedisjonsleder i organisasjonen, og hjelper andre med å finne tilbake til livet og hverdagen.

—Fysisk aktivitet er svært viktig for meg. Jeg kan takke treningen for at jeg ble rusfri. Fysisk aktivitet bidrar til å holde fokus samtidig som det er en måte å koble ut hodet på. Jeg er en person som har veldig mye energi – treningen hjelper meg til å bruke energien til noe positivt, sier han.

I juli 2016 syklet han Jotunheimen rundt. 27 timer på sykkelsetet i dårlig vær.

profilbilde
Jan Idar Ratama ble rusfri høsten 2015, og er i dag engasjert som ekspedisjonsleder for ekspedisjonen Veien Til VM 2017.

—Det fine med idrett og trening er fellesskapet og miljøet. Selv om været er dårlig har man likevel samholdet å holde fast ved. Det gir mening og motivasjon, avslutter han.

Jan Idar Ratama er en ekte sykkelentusiast og er i dag engasjert som ekspedisjonsleder for ekspedisjonen Veien Til VM 2017. Her skal han lose 15 deltakere gjennom en 2000 km lang sykkeltur fra Østlandet, via Sørlandet til målstreken i Bergen - samme målstrek som proffene skal krysse for å kåre en verdensmester bare få dager senere. Medregnet ekspedisjonen og treningen i forkant regner Jan Idar med at hver deltaker til sammen vil tråkke seg gjennom 4000 km med asfalt, grus og spinning underlag.

Fysisk aktivitet ligger til grunn i alle aktivitetene i Veien Tilbake. Fra 2011–2016 har organisasjonen gjennomført relativt «hårete» ekspedisjoner med blant annet Jotunheimen Rundt, Birkentrippelen, Oslo Paris 2012, Styrkeprøven 2013, Norge Øst Vest 2014, Lofoten Insomnia 2015 og Viking Tour. Ekspedisjonsdeltakerne er personer med sonings- og eller rusbakgrunn. Felles for dem alle er at de av en eller annen grunn har falt utenfor samfunnet. Ved å oppleve tilhørighet til en gruppe, opplevelse av mestring både individuelt og som del av en gruppe, samt aktivt delaktig i andre etablerte nettverk, er sjansene for å lykkes store.

Samarbeidet med Norges idrettshøgskole er en liten del av all aktivitet og trening som deltakerne i Veien Tilbake tar del i gjennom året.

—Deltakerne mener de får gode tips fra NIH studentene til egne treningsmål. Det at treningsrådene gis fra mennesker med høy idrettskompetanse er av stor betydning for dem. Det å mestre en treningsøkt på NIH har i tillegg stor betydning for selvtilliten og selvbildet til våre deltakere, avslutter Håkon.

Emneord: Fysisk aktivitet og funksjonshemming