Tross sin unge alder har Elise (28) en solid trenerkarriere å vise til. Da hun startet på Norges idrettshøgskole (NIH) i 2014 hadde hun i all hovedsak spillererfaring, men hadde også vært en del av trenerteamet til damelaget til Sarpsborg 08. I løpet av kort tid etter masterstudiene i idrettspsykologi, fikk hun jobb i ungdomsavdelingen og på akademiet til Lyn Fotball, ved siden av å spille for Lyns damelag. Høsten 2017 startet hun som trener på Nydalen Toppidrett og med videoanalyse for herrelaget til Lyn. I 2018 gikk turen til Hamar hvor hun ble trener i Fotballaget Fart, og sesongen endte med opprykk til Toppserien. Nå er hun ansatt som landslagstrener for J15–17. Siden 2017 har hun også jobbet som mental trener for guttene, som nå utgjør U20-landslaget for herrer.
- Gjennom store deler av livet har jeg hatt en stor lidenskap for fotball. På NIH fikk jeg mulighet til å utvikle meg både som trener, spiller og menneske. Det var derfor ingen tilfeldighet at jeg startet på bachelorprogrammet i trenerrollen og idrettspsykologi. Jeg er heldig som hver dag får drive med hobbyen min, forteller hun entusiastisk.
Flere kvinnelige fotballtrenere
Elise er tydelig på at flere jenter burde velge trenerveien. – Jeg syns det er viktig å fremheve at det er fullt mulig å bli kvinnelig fotballtrener. Mange jenter har stor interesse for treneryrket, men det er dessverre få som velger å satse på det. Min opplevelse er at det i dag er større etterspørsel etter dyktige kvinnelige trenere enn tidligere. For å rekruttere flere kvinner til yrket må kvinnene i første omgang tørre å velge dette som karrierevei.
Både den teoretiske og praktiske erfaringen fra studietiden er noe Elise bruker hver dag i sin jobb som trener. - Jeg har veldig tro på at erfaringsbasert kunnskap er positivt både for min egen og for spillernes utvikling. Emnene i coaching og idrettspsykologi har gitt meg dypere kunnskap om hva trenerrollen innebærer. Jeg vil spesielt trekke frem den coachende tilnærmingen og trener-utøver relasjonen som to hovedområder jeg har dratt spesielt nytte av.
Trivsel og utvikling som motivasjonsfaktorer
Dagene som fotballtrener er varierte. Mye tid går med til forberedelser, planlegging og gjennomføring av økter og samlinger, videoanalyse og individuell oppfølging. Samtidig er det også en del møtevirksomhet, og faglig prat og diskusjon med kolleger. – Det beste med jobben er kombinasjonen av trivsel og stadig nye utfordringer. Det er gøy å gå på jobb, og det finnes alltid muligheter til å utvikle seg på nye områder. Det er fantastisk å jobbe i et sterkt fagmiljø med kollegaer som deler av sine erfaringer og kommer med gode råd. I tillegg er det spennende å jobbe med og mot mål, og prosessene dette innebærer. Det skaper både motivasjon og drive.
På spørsmål om hvordan hun får utviklet seg i jobben som trener, svarer hun: - Mye av utviklingen foregår i det daglige arbeidet, gjennom egen praksis og refleksjon, men også sammen med menneskene rundt deg. Det er blant annet lagt opp til nyttige fagforum hvor kjernen av det trenerjobben innebærer løftes frem. Som trener handler det også om å ta ansvar for egen utvikling. Nysgjerrighet, det å søke ny kunnskap, oppsøke andre, og evne til å observere og lytte, er alle viktige verktøy for utvikling i trenerrollen. Jeg vil også understreke viktigheten av å bruke tid på å skape og utvikle egen filosofi. På den måten sikrer man utvikling i riktig retning, uavhengig av hva som slippes gjennom filteret.
NIH nettverket
Mange av studievennene hennes har fått jobb som trenere, mentale coacher, sportslige ledere, kampanalytikere, talentspeidere og idrettslærere. – Jeg har god kontakt med flere av mine tidligere studievenner. Noen er i klubb, mens andre jobber i forbund eller i skole. Jeg har allerede opplevd hvordan både NIH-nettverket og andre bekjentskap er av verdi både i yrkessammenheng og for egen utvikling. Datainnsamlingen til mastergraden min på det som da var Norge G18, var for eksempel årsaken til at jeg fikk jobb som mental trener. Fotball-Norge er ikke så stort, og gode relasjoner er viktig. I tillegg vil jeg fremheve det gode fagmiljøet som NIH er med på å skape. Hver gang jeg treffer noen med bakgrunn fra høgskolen oppstår det interessante samtaler og diskusjoner. Det setter jeg stor pris på, avslutter hun