Variert arbeidshverdag
- Min produktportefølje, som er medisinsk teknisk utstyr, har til hensikt å måle fysiologiske variabler under fysisk arbeid, slik som for eksempel oksygenopptak, laktatmåling, EKG, og aktivitetsregistrering. Jeg har ansvar for salg av denne porteføljen. Den viktigste delen av stillingen derimot, er oppfølging av kunder, support og opplæring. Kundene er alt fra private personer, sykehus (lunge- og hjerteavdelinger), testlaboratorier og forskningsinstitusjoner på universiteter og høgskoler, i tillegg til toppidretten. Jeg har også kontakt med forskere innenfor arbeidsmedisin - og til og med innen hestesport, forteller han entusiastisk.
Arbeidsdagen hans er variert og innebærer alt fra kontorarbeid til kundemøter og installasjon, montering og opplæring av teknisk utstyr. Kurs og foredrag for kunder og andre interessenter inngår også i en normal arbeidsuke.
- Det jeg liker best med jobben er at den er variert og at det er stort mangfold i arbeidsoppgavene. Det er i tillegg spennende å ta del i ulike fagfelt og få innblikk i forskjellige institusjoner og bransjer i Norge. På den måten får jeg innsikt i hvordan de ulike kundegruppene jobber og tenker. Jeg lærer noe nytt hver gang jeg er på oppdrag, både faglig og personlig, fortsetter han.
Faglig og personlig kompetanse
Bjørnar har erfaring og kompetanse som brer seg over flere felt, og som han til stadighet verdsetter i sin jobb som produktsjef.
- Salg av teknisk utstyr innebærer formidling av fagstoff til blant annet leger. Gjennom utdannelsen har jeg blitt trygg på min evne til å formidle og kommunisere. Det kan jeg takke flere av studieemnene for. Her ble vi nærmest tvunget ut av komfortsonen gjennom ulike aktiviteter. Når jeg reflekterer rundt min egen kompetanse og arbeidsdag, oppdager jeg at store deler av mitt femårige studieløp daglig benyttes i jobben.
Interesse for idrettsfaget
Erfaring med medisinsk teknisk utstyr fikk han først under mastergraden.
- Da jeg jobbet med oppgaven, fikk jeg mye erfaring med teknisk måleutstyr og målevariabler som for eksempel oksygenopptak, laktat, EMG, blodtrykk, og hjertets slagvolum. Dette synes jeg var veldig gøy og inspirerende, samtidig som utdannelsen ga meg et godt grunnlag til å forstå hvordan utstyret skulle brukes og betydningen av dataene som ble målt. Underveis i prosjektet hadde jeg kontakt med produktsjefer for utstyret. Det gjorde meg bevisst på at arbeid med medisinsk teknisk utstyr kunne være aktuelt for meg. Dermed hadde jeg fått et spor jeg kunne følge når jobbsøknadene skulle skrives.
Da Bjørnar startet på NIH, hadde han imidlertid ingen anelse om hvilke arbeidsmuligheter som fantes. Under mastergraden innså han hvilket potensiale idrettsbiologi-utdannelsen hadde, utover det å bli personlig trener, doktorgrad-stipendiat eller lærer. Han utdyper det slik;
- Da jeg startet på NIH i 2004, hadde jeg ingen formening om jobbmuligheter etter endt utdanning. Det var interessen for trening generelt og et ønske om å lære mer om temaet som var min motivasjonen for å starte på NIH. Etter hvert utviklet jeg en større interesse for kroppens respons på trening. Ikke bare prestasjon, men også helsemessig. Jeg ble spesielt interessert i fysiologi, anatomi, biomekanikk, og ikke minst den rollen fysisk aktivitet spiller inn på livsstilssykdommer.
Utfordringer som nyutdannet
Som nyutdannet student skal det noe til å få drømmejobben på første forsøk. For mange er det manglende erfaring som er flaskehalsen. Bjørnar opplevde å bli slått på målstreken nettopp på grunn av lite erfaring.
- Etter flere intervjurunder til stillinger der normalt sykepleiere og bioingeniører var aktuelle, kom jeg ikke videre på grunn av manglende erfaring. Bakgrunnen fra Norges idrettshøgskole var likevel overraskende lett å selge inn, og mange arbeidsgivere så potensialet i den faglige kompetansen jeg hadde fra NIH. Til tross for dette var det ikke lett å få en fast stilling. Det første året etter endt mastergrad jobbet jeg derfor i et attføringsfirma der jeg hjalp mennesker uten jobb med å komme tilbake til arbeidslivet. Parallelt sendte jeg en åpen søknad til AkuMed AS som var forhandler for mesteparten av utstyret jeg brukte under mastergradprosjektet mitt. Etter ett år i attføringsbransjen, åpnet det seg en stilling i AkuMed og jeg fikk komme på intervju. Jeg er svært takknemlig over at jeg ble tilbudt jobben!
Potensial i utdanningen
I løpet av sine år som produktsjef ser han et økende behov og potensial for den kompetansen du tilegner deg på blant annet studieretningene Fysisk aktivitet og helse og Idrettsbiologi.
- Poliklinikker på sykehus har ofte testledere på fysiologisk laboratorium som ikke har idrettsfaglig bakgrunn. Selv mener jeg at idrettsfaglig bakgrunn kommer godt med i denne typen arbeid. I Oslo er det blitt mer normalt å ansette testledere medidrettsfaglig bakgrunn, men i distriktene er det fortsatt mangel på gode testleder.
Ifølge Bjørnar er NIH-utdannelsen ikke en ren idrettsutdannelse, men snarere en utdannelse med idrettsfaglig innhold.
- En idrettsfaglig vinkling på problemstillinger er viktig å ta med seg videre uansett hva du ønsker å jobbe med etter endte studier. Du må våge å utfordre deg selv, komme ut av komfortsonen og forsøke å dra paralleller mellom hva du lærer på NIH og hvordan du kan benytte denne kompetansen også utenfor idretten, både i privat og offentlig sektor. Arbeidsmarkedet er stort og mangfoldig og det er behov for folk med vår kompetanse, avslutter han.
Interessert i studier ved NIH?
Bli kjent med våre studenter og få et innblikk i hvorfor de valgte å satse på lidenskapen. Få samtidig et innblikk i deres studiehverdag, og hør hvorfor idrettstudier kan være noe for nettopp deg. Se ulike videoklipp og filmer her.