Vil skape genuin idrettsglede

Julie Barstads hverdag består av å motivere, inspirere og legge til rette for at nærmere 220 elever skal utvikle livslang bevegelsesglede. Det gir mening, det! 

Publisert 25. jan. 2022 10:00 - Sist endret 3. okt. 2023 15:23
Julie på treningssenter

Julie er utdannet faglærer i kroppsøving og idrettsfag fra Norges idrettshøgskole, og underviser i kroppsøving ved Lambertseter videregående skole i Oslo, i et ettårig vikariat. Hun er genuint interessert i elevene sine, og ønsker at alle skal få oppleve ekte idrettsglede

- Det jeg liker aller best med jobben er å være sammen med elevene. Det å få være sammen med ungdommer og forhåpentligvis bidra til at de lærer noe de ikke kunne fra før, mestrer noe de tidligere ikke har fått til, eller bare det å tilrettelegge for morsomme aktiviteter som bidrar til å gjøre dagen deres litt bedre – det er utrolig verdifullt for meg, sier Julie.

Variert arbeidsdag

Julie er utdannet Faglærer i kroppsøving og idrettsfag fra Norges idrettshøgskole, og underviser i kroppsøving ved Lambertseter videregående skole i Oslo, i et ettårig vikariat. Her underviser hun sju klasser i kroppsøving, fordelt på 1., 2., og 3. videregående trinn. Arbeidsdagen er variert, alt fra å undervise i skøyter på Østensjøvannet, sette ut orienteringsløype, veilede elever i et bredt utvalg idretter, deltakelse på ukentlige lærermøter eller generelt kontorarbeid som for eksempel planlegging og tilrettelegging av undervisning, og vurdering av elever.

- Hver dag er unik! Bagasjen fra NIH er et viktig grunnlag for mine handlinger som lærer, og ligger til grunn for alle valgene jeg tar, sier hun. Selv om man er ferdig utdannet faglærer, blir man aldri faglig utlært. For tiden deltar jeg på to veiledningskurs, et i regi av Oslo kommune og et i regi av NIH. Dette bidrar til en litt mykere overgang fra studiene til jobbhverdagen. På denne måten får man drøftet faglige problemstillinger samtidig som man deler tips og erfaringer og blir inspirert av andres tilnærminger til faget og jobben som faglærer, forteller hun fornøyd.

Byttet studiested

På videregående bestemte Julie seg for å bli idrettsfaglærer. Hun gikk selv på idrettsfaglinje på videregående og hadde planene relativt klare for hva hun skulle utdanne seg til.

- Min utdannelse er en kombinasjon av ett år ved Nord Universitet avdeling Bodø, og to år ved Norges idrettshøgskole. Jeg valgte å bytte skole etter ett år og startet direkte på 2.året faglærer ved NIH. Årsaken var hovedsakelig at jeg ønsket et optimalt læringsutbytte av studiene. Jeg ville skaffe meg en så god kompetanse som mulig for å kunne bli en så god lærer som overhodet mulig. Selv om jeg utviklet meg og lærte masse ved Nord Universitet følte jeg at et skolebytte var nødvendig. Jeg oppsøkte derfor bekjente som hadde erfaringer fra NIH, for å forhøre meg om hvorvidt jeg burde bytte skole eller ikke. Samtlige jeg kontaktet hadde kun positive ting å si om skolen. Det skulle vise seg å bli et meget klokt valg. På NIH møtte jeg medstudenter med mange felles interesser, et meget inkluderende og sosialt studiemiljø, og ikke minst kompetente fagpersoner som har bidratt til å ruste meg til å takle utfordringer i arbeidslivet.

Praksis og friluftsliv - god ballast for læreryrket

Det er i hovedsak to faktorer Julie trekker frem som avgjørende for der hun er i dag.

- Praksisperiodene og friluftslivundervisningen har en spesiell betydning for den jobben jeg har i dag. På andre og tredje studieår på faglærerutdanningen tilbragte vi seks uker i praksis på barne- ungdom- og videregående skole. Her opparbeidet vi oss dyrebare erfaringer hvor vi fikk kombinert teorien fra klasserommet med praktiske eksempler ute i skolene. Situasjoner som oppstod ble svært nyttige «knagger» for videre arbeid. Praksisperioden ved mitt tredje studieår skulle vise seg å bli en gullgruve for min del. Jeg fikk tilbud om å jobbe som tilkallingsvikar allerede etter første praksisperiode, og ble i tillegg tilbudt fast jobb etter endt utdanning, sier hun entusiastisk.

Julie husker spesielt en historie som har gjort positivt inntrykk på henne. Det var under en kroppsøvingstime for VG3;

- Temaet for timen var egentrening og elevene hadde utarbeidet egne øktplaner og trente selvstendig på skolen. Midt i økten er det noen elever som plutselig begynner å hoppe tau. Ettersom vi kun har små, korte hoppetau beregnet på en person, begynte elevene å knytte sammen flere tau for å få de lange nok. De lagde seg to lange tau, hvor meningen var å hoppe samtidig som begge tauene var i sving. En erindring fra barndommens glade hoppetau-dager minnet meg om hvor utfordrende dette kunne være, så jeg lot elevene holde på for å se hvordan det utviklet seg. Og elevene hadde det jo kjempegøy! Flere og flere hev seg med og de smilte og lo. Til slutt kunne ikke jeg dy meg lengre, så jeg måtte prøve jeg og. Denne sekvensen ble ikke helt i tråd med det som var målet med økta, men det ble isteden en fin mulighet for situasjonsbestemt læring hvor jeg fikk lært bort blant annet båtmannsknop for sammenkobling av tau. Ettersom elevene hadde det gøy, måtte jo dette være en perfekt situasjon som stimulerte til livslang bevegelsesglede, forteller hun med et smil om munnen.

Kompetansen og kunnskapen som Julie tilegnet seg i friluftslivsundervisningen har også hatt stor betydning for hennes utvikling, både som friluftslivpedagog og faglærer.

- I friluftslivsundervisningen møtte vi særdeles kompetente forelesere som tilrettela for interessant, variert og utfordrende undervisning, både teoretisk og praktisk. Dette har blant annet bidratt til at jeg har fått mulighet til å overføre noe av den friluftslivs-gleden og kunnskapen jeg har, til mine elever. Jeg er overbevist om at "klasserommet" utendørs er en viktig hjørnestein i elevenes dannelse og utvikling, og ikke minst for relasjonsbygging.

Nye muligheter

Studietiden på NIH bidro blant annet til at Julie fikk opp øynene også for andre relevante fag- og jobbmuligheter. For tiden kombinerer hun jobb med enkeltemne-studier på NIH for å kunne bli håndballtrener på høyere nivå, eller eventuelt å jobbe i idretts- eller håndballforbundet. Hun ønsker å ha flere ben å stå på, slik at hun kan kombinere både personlige og faglige interesser med relevant arbeid.

- «Ulempen» med å gå på NIH er at man oppdager så mange interessante emner og studier. Det kan derfor være vanskelig å si seg ferdig med studiene etter endt planlagt studieløp, avslutter hun.

Interessert i studier ved NIH?

Bli kjent med våre studenter og få et innblikk i hvorfor de valgte å satse på lidenskapen. Få samtidig et innblikk i deres studiehverdag, og hør hvorfor idrettstudier kan være noe for nettopp deg. Se ulike videoklipp og filmer her.