- Det å arbeide som forsker er både interessant, givende, tidkrevende og veldig spennende. Som forsker må man være nysgjerrig av natur, man må like å stille spørsmål og man må ha et genuint ønske om å bringe ny kunnskap til bordet.
Slik oppsummerer Live jobben som forsker. Hun har jobbet som stipendiat ved Norges idrettshøgskole i 2 år.
- Som stipendiat driver man som regel både med forskning og undervisning. En stilling som stipendiat varer normalt fire år, der tiden er delt mellom forskning og undervisning/veiledning av studenter. Min forskning konsentrerer seg om fysiske arbeidskrav for håndballspillere på høyt nivå, og teknologien som brukes for å måle disse arbeidskravene. Samtidig underviser jeg på bachelornivå, og er veileder for bachelor- og masterstudenter i ulike prosjekter. Målet med stipendiatstillingen er å ta en doktorgrad. Det inngår derfor også kurs og eksamener som må gjennomføres, i tillegg til å drive forskningsarbeid som gjøres i samarbeid med en veileder, gjerne en professor ansatt ved høgskole, fortsetter Live.
Live startet som student på NIH i 2010. Her tok hun trening, helse og prestasjon. Deretter startet hun på en mastergrad med fordypning i fysisk prestasjonsevne, hvor hun blant annet undersøkte effekten av hurtighetstrening for håndballspillere. Etter endt masterstudier jobbet hun en stund som vitenskapelig assistent, og da stillingen som stipendiat ved NIH ble utlyst forstod hun at det å jobbe som forsker faktisk var en reell karrierevei.
Hva gjør en forsker?
Mange forbinder forskere med briller og høyt hår. Andre mener at forskning er forbundet med det å være litt nerdete.
- Jeg har verken briller, høyt hår eller ser på meg selv som spesielt nerdete. Jeg er nok i overkant interessert i fagområdet, og metodene vi jobber med, men det må man være dersom man skal vie fire år av livet sitt til undersøkelse av et bestemt tema. Jeg stortrives i rollen som forsker. Jeg har varierte og interessante arbeidsoppgaver og jobber med det jeg interesserer meg for, nemlig fysisk prestasjon og målemetoder i kombinasjon med håndball. Dagene kan variere fra å være i en håndballhall og samle inn data en hel dag, til å sitte på kontoret og analysere data og skrive forskningsartikler. Det kommer helt an på hvor i forskningsprosessen jeg er. Jeg trives veldig godt med begge deler, og er veldig glad for at dagen og ukene er så varierte, forteller hun entusiastisk.
I tillegg til forskningsarbeidet utgjør undervisning av studenter ved NIH 25% av stillingen hennes.
- Jeg stortrives i rollen som underviser og veileder. Studentene er reflekterte og stiller mange gode og kritiske spørsmål. Jeg ser på undervisningen og veiledning som en viktig del av min faglige utvikling. Jeg lærer enormt mye av å undervise og veilede studenter. I jobben min får jeg også mulighet til å utvikle meg faglig gjennom samtaler med både kollegaer og med min veileder, i tillegg til egne studier. Arbeidet krever derfor en god kombinasjon av selvstendig arbeid og teamwork.
Nytteverdien av min forskning
Live jobber med håndballspillere på elitenivå, og ønsker at forskningen hennes skal kunne bidra til å utvikle idretten håndball.
- I mine studier bruker vi akselerometer til å undersøke hva og hvor mye av fysisk arbeid håndballspillere gjør på banene når de spiller kamp og i treningsøvelser. Det vil med andre ord si at vi undersøker hvilke bevegelser som skjer i kamper, og om det er forskjeller for de ulike spillerposisjonene. Vi har også undersøkt ulike treningsøvelser, og sammenlignet dem mot kamper. På denne måten kan vi si noe om hvilken trening som kan være nyttig for håndballspillere. Ettersom doktorgraden min handler om fysiske krav i håndball, foregår mye av datainnsamlingen i håndballhaller. Jeg har også vært så heldig å få være med på kamper med kvinnelandslaget i håndball, nettopp for å forske på dem.
Live liker kombinasjonen av praktisk og teoretisk arbeid. Det kan være alt fra samtaler og testing utøvere til å jobbe teoretisk med å forstå og tolke den innsamlede dataene.
- Kombinasjonen av samarbeid og selvstendig arbeid er både lærerikt og viktig for meg.
Tidlig interesse for idrett
Live har drevet med idrett siden de spede barneår. På videregående valgte hun å gå på idrettslinje, og der ble hun inspirert til å lære mer om idrett og kroppen i bevegelse. Derfra gikk det slag i slag med både bachelor og master innen idrett ved NIH.
- Den eneste grunnen til at jeg startet med idrettsstudier var min interesse for idrettsfaget. Jeg hadde ingen klare tanker for videre karrierevei. Idrett var drivkraften. Etter hvert som jeg lærte mer om både faget og forskning, ble jeg mer og mer klar over at dette var et fagfelt jeg trivdes veldig godt i, sier hun.
- I dag er jeg takknemlig for at jeg gikk for magefølelsen og at jeg valgte å studere jeg interesserte meg for. Det har gitt meg mye læring og positive opplevelser, avslutter hun.
Interessert i studier ved NIH?
Bli kjent med våre studenter og få et innblikk i hvorfor de valgte å satse på lidenskapen. Få samtidig et innblikk i deres studiehverdag, og hør hvorfor idrettstudier kan være noe for nettopp deg. Se ulike videoklipp og filmer her.