FIT820/840/850/860/870 Fitness Basis (10 sp) 
Faktaboks
EmnekodeFIT820/840/850/860/870
EmnenavnFitness Basis
Studiepoeng10 sp
AnsvarligKaroline Steinbekken
Innledning
Basisemnet er det grunnleggende emnet for NIH Fitness. Emnet gir grunnleggende og forskningsbasert kunnskap om bl.a. bevegelsesapparatets anatomi, fysiologi og grunnleggende treningslære. Denne kunnskapen gir teoretisk basis for alle de andre emnene på NIH Fitness, og for det praktiske arbeidet som instruktør, treningsveileder eller personlig trener.
Mål

Studenten skal:

  • ha grunnleggende kunnskap innen anatomi og biomekanikk, og på bakgrunn av dette kunne beskrive og analysere enkle bevegelser og øvelser
  • ha grunnleggende kunnskap innen fysiologi og treningslære
  • kjenne til fysisk aktivitets påvirkning på helse
  • kjenne til grunnleggende vitenskapelig metodelære
  • ha teoretisk kunnskap om hjerte- og lungeredning og førstehjelp ved skader

 

Organisering og arbeidsformer
Emnet starter med at studentene enkeltvis gjennomgår et undervisningsopplegg på internett (e-læring). Undervisningssamlingen vil primært bestå av foreleserstyrt undervisning, men studentene vil også arbeide i smågrupper og enkeltvis med praktiske oppgaver.

 

Vurdering

80 % fremmøte.

Individuell skriftlig to-timers flersvarseksamen (multiple-choice) på lærestedet. Vurdering med karakter. 

Kjernelitteratur

Dahl, H. A. (2005). Klar, ferdig, gå! Grunnbok i aktivitetsfysiologi. Oslo: Cappelen akademisk forlag.
Hele boken skal lese med unntak av kapitel 7, 8 og 9.
Boka finner du til utlån i biblioteket her: BIBSYS Ask

Eriksrud, O. (2011). NIH Fitness deltid: Fitness Basis: Vår 2013. (Kompendium). Oslo: Norges idrettshøgskole.
Kompendiet kan lastes ned vederlagsfritt i Fronter når Fronter åpner for emnet man er oppmeldt i.

ARTIKKELSAMLING:
Jahrmann, J. C. (Red.). (2012). NIH Fitness deltid, Fitness Basis: Vår 2014. (Artikkelsamling). Oslo: Norges idrettshøgskole.
- Biblioteket har ikke denne, fås kjøpt i Servicetorget.
- Artikkelsamlingen kan også bestilles fra Fitnessavdelingen mot et administrasjonsgebyr og porto i tillegg til prisen for heftet.

Litteraturliste for artikkelsamlingen ovenfor:
Gjerset, A., Haugen, K. & Holmestand, P. (2006). Bevegelighetstrening. I: A. Gjerset, K. Haugen & P. Holmestand, Treningslære. (s.148-181). Oslo: Gyldendal undervisning.

Gjerset, A., Haugen, K. & Holmestand, P. (2006). Oppvarming. I: A. Gjerset, K. Haugen & P. Holmestand, Treningslære. (s. 28-44). Oslo: Gyldendal undervisning.

Gjerset, A., Haugen, K. & Holmestand, P. (2006). Treningsplanlegging. I: A. Gjerset, K. Haugen & P. Holmestand, Treningslære. (s. 294-311). Oslo: Gyldendal undervisning.

Gjerset, A., Haugen, K. & Holmestand, P. (2006). Utholdenhetstrening. I: A. Gjerset, K. Haugen & P. Holmestand, Treningslære. (s. 45-89). Oslo: Gyldendal undervisning. 

Helsedirektoratet (2011). Råd om kosthold og fysisk aktivitet. I: Helsedirektoratet, Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. (s. 302-315). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 15. mars 2011 fra: http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer/Sider/default.aspx

Hagströmer, M. & Hassmén, P. (2008). Å vurdere og styre fysisk aktivitet. I: R. Bahr (Red.), Aktivitetshåndboken: Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. (s. 117-134). Oslo: Helsedirektoratet.

Henriksson, J. & Sundberg, C., J. (2008). Generelle effekter av fysisk helse. I: R. Bahr (Red.), Aktivitetshåndboken: Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. (s. 8-36). Oslo: Helsedirektoratet.

Jansson, E. & Anderssen, S. A. (2008). Generelle anbefalinger om fysisk aktivitet. I: R. Bahr. (Red.), Aktivitetshåndboken: Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. (s. 37-43). Oslo: Helsedirektoratet.

Jansson, E., Stensvold, D. & Wisløff, U. (2008). Helseaspekter ved styrketrening. I: R. Bahr (Red.), Aktivitetshåndboken: Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. (s. 142-153). Oslo: Helsedirektoratet.

Refsnes, P. E. (2010). Treningsprinsipper i styrketrening. I: T. Raastad, G. Paulsen, P. E. Refsnes, B. R. Rønnestad. & A. R. Wisnes, Styrketrening: I teori og praksis. (s.107-119). Oslo: Gyldendal undervisning.

Raastad, T. & Paulsen, G. (2010). Hva bestemmer muskelstyrken vår? I: T. Raastad, G. Paulsen, P. E. Refsnes, B. R. Rønnestad. & A. R. Wisnes, Styrketrening: I teori og praksis. (s. 19-36). Oslo: Gyldendal undervisning.

Raastad, T., Paulsen, G., Refsnes, P. E., Rønnestad, B. R. & Wisnes, A. R. (2010). Innledning, terminologi og definisjoner. I: T. Raastad, G. Paulsen, P. E. Refsnes, B. R. Rønnestad. & A. R. Wisnes, Styrketrening: I teori og praksis. (s. 11-18). Oslo: Gyldendal undervisning.

Raastad, T. & Refsnes, P. E. (2010). Styrketreningsmetoder.  I: T. Raastad, G. Paulsen, P. E. Refsnes, B. R. Rønnestad. & A. R. Wisnes, Styrketrening: I teori og praksis. (s. 121-132). Oslo: Gyldendal undervisning.

Raastad, T. & Rønnestad B. R. (2010). Adaptasjon til styrketrening. I: T. Raastad, G. Paulsen, P. E. Refsnes, B. R. Rønnestad. & A. R. Wisnes, Styrketrening: I teori og praksis. (s. 37-50). Oslo: Gyldendal undervisning.

Strømme, S. B. & Høstmark, A. T. (2000). Fysisk aktivitet, overvekt og fedme. Tidsskrift for den Norske Lægeforeningen, 30, 3578-3582.

Sørensen, M. & Graff-Iversen, S. (2001). Hvordan stimulere til helsefremmende atferd? Tidsskrift for den Norske Lægeforening, 6, 720-724.

Wester, A., Wahlgren, L., Wedman, I. & Ommundsen, Y. (2008). Å bli fysisk aktiv. I: R. Bahr (Red.), Aktivitetshåndboken: Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. (s. 84-102). Oslo: Helsedirektoratet.