Emnet skal gi studentene den teoretiske bakgrunn for kostholdets helse- og ytelsesfremmende betydning. Emnet består av to hoveddeler: Modulen starter med generell ernæring med eksempler hentet fra idrettsernæring. I denne delen inngår et laboratoriekurs med registrering og vurdering av eget kosthold. I den andre hoveddelen velger studentene fordypning enten mot Ernæring og prestasjon eller mot Ernæring og helse.

Del 1: Generell ernæring med eksempler fra idrettsernæring.
Studenten skal:

• Kunne gjøre rede for:
  • Energi- og næringsstoffbehov for ulike grupper av befolkningen
  • Fordøyelse og absorpsjon av næringsstoffer
  • Kroppens energilagre og faktorer som påvirker disponeringen av lagrene
  • Sammenhengen mellom næringsstoffinntak/ernæringsstatus og forutsetninger for god funksjonsevne og god tilpassningsevne til trening
  • Regulering av væskebalanse (vann og elektrolytter)
  • Gode matvarekilder for de ulike næringsstoffer i det norske kosthold
  • Risikofaktorer for utvikling av spiseforstyrrelser og viktige symptomer på spiseforstyrrelser
• Kjenne til:
  • De viktigste mineralstoffer og deres funksjon
  • Utvalgte spesialpreparater (ergogene tilskudd) og myter og fakta knyttet til effekten av disse
• Kunne vurdere et kostholds ernæringsmessige sammensetning i forhold til de behov som er knyttet til ulike nivåer av fysisk aktivitet. Herunder kunne anvende dataprogrammet "Mat på data" for å beregne energi- og næringsstoffinnholdet i et kosthold

Del 2
a; Fordypning mot Ernæring og prestasjon

• Kunne gjøre rede for:
  • Glykogendepotenes betydning for prestasjonsevnen, glykogentømming
  • Fordeler og ulemper ved ulike regimer for glykogenoppladning
  • Strategier for inntak av næringsstoffer og væske før, under og etter fysisk aktivitet
  • Prestasjonsmessige konsekvenser av dehydrering
  • Næringsstoffbehov i relasjon til ulike kategorier av idrettsutøvere

b; Fordypning mot Ernæring og helse

• Kunne gjøre rede for kostholdets betydning for
  • Forebygging og behandling av diabetes type 2
  • Forebygging og behandling av hjerte- karsykdommer
  • Forebygging av kreft
  • Forebygging av osteoporose
  • Energibalanse i forhold til vektreduksjon og vektøkning

Del 1 av kurset er felles for alle, og består av 20 forelesningstimer og 10 studentstyrte timer hvor man jobber med kollokvieoppgaver. Laboratoriekurset består av en 4-dagers veid kostregistrering, næringsstoffberegning i "Mat på data" og en individuell rapport som bedømmes til bestått/ikke bestått. Del II av kurset (fordypningsdelene) består av 10 forelesningstimer og arbeid i grupper med en bestemt problemstilling. Gruppearbeidet avsluttes med en rapport og en muntlig presentasjon.

• Laboratorierapport med vurdering av eget kosthold. Bestått/ikke bestått.
• Mappe med 4 timers individuell skriftlig eksamen og gruppeeksamen (3-6 studenter) med skriftlig rapport og presentasjon (20 min). Gradert karakter.
• Obligatorisk tilstedeværelse på presentasjonene av gruppeeksamen.

Tillatte hjelpemidler ved skriftlig eksamen: Ingen

Burke, L. & Deakin, V. (2010). Clinical sports nutrition (4th ed.). North Ryde: McGraw-Hill.
Boka finner du til utlån i biblioteket her: BIBSYS Ask

Drevon, C. A., Blomhoff, R. & Bjørneboe, G.-E. Aa. (Red.). (2012). Mat og medisin: Nordisk lærebok i generell og klinisk ernæring (6. utg.). Kristiansand: Høyskoleforl.
Boka finner du til utlån i biblioteket her: BIBSYS Ask

Garthe I. & Helle, C. (Red.). (2011). Idrettsernæring. Oslo: Gyldendal.
BoBoka finner du til utlån i biblioteket her: BIBSYS Ask

Manore, M. & Thompson, J. (2009). Sport nutrition for health and performance (2nd. ed). Champaign, Ill.: Human Kinetics.
Boka finner du til utlån i biblioteket her: BIBSYS Ask

Nes, M., Müller, H. & Pedersen, J. I. (2006). Ernæringslære (5. utg.). Oslo: Landsforeningen for kosthold og helse.
Boka finner du til utlån i biblioteket her: BIBSYS Ask