Emnet tar for seg organisering, arbeidsmåter og strategier i helsefremmende og forebyggende arbeid innen offentlig, privat og frivillig sektor. Det settes fokus på betydningen av etikk, sosial og kulturell ulikhet i tilknytting til arbeid overfor ulike målgrupper. I yrkespraksis skal studenten gjøre seg kjent med ulike modeller og strategier for helsefremmende og forebyggende arbeid i befolkningen.

Studentene skal:

• Kjenne til sentrale sider ved norsk helse- og sosialpolitikk og organisering av sektoren
• Vurdere helsefremmende og forebyggende tiltak og formidlingen av disse. 
• Kunne gjøre rede for etiske problemstillinger i helsefremmende og forbyggende arbeid
• Drøfte hvilke syn på kroppen som ulike kulturer og samfunn har, og identifisere hvilke konsekvenser dette får for planlegging og vurdering av helse og fysisk aktivitet
• Gjøre rede for og benytte ulike metoder i testing, instruksjon og veiledning.
• Vise pedagogisk bevissthet og refleksjonsevne knyttet til egen instruktør/veilederrolle ved gjennomføring av tiltak for ulike målgrupper
• Ha innsikt i hvordan praksisplassen er organisert og fungerer, hvilke målgrupper den er rettet mot, og hvilke behov brukerne har
• Bruke teori til kritisk refleksjon rundt egne praksiserfaringer

Studentene introduseres for emnet gjennom forelesninger. Deretter følger 6 ukers obligatorisk praksis. Praksis består av 3 uker i privat eller frivillig sektor samt 3 uker i offentlig sektor. Etter endt praksis samles studentene til seminarsamlinger.

Privat eller frivillig sektor: Studentene trekker lodd om praksisplass, 2 studenter er på samme praksissted. Studenten kan selv skaffe praksisplass, som må godkjennes av emneansvarlig før praksisoppholdet.

Offentlig sektor: 2 studenter blir utplassert sammen, fortrinnsvis i eget hjemfylke hos folkehelserådgiver, folkehelsekoordinator eller tilsvarende. Studentene må selv finne egnet bosted for denne praksisperioden. NIH kan yte økonomisk bistand til reise og opphold, etter nærmere regler.

• 100 % fremmøte i all praksis.
• Individuell skriftlig skoleeksamen, 3 timer, gradert karakter. Tillatte hjelpemidler: Ingen
• Mappeeksamen: Studentene skal skrive 1 rapport fra praksis i privat/frivillig sektor og 1 rapport fra praksis i offentlig sektor, begge med maksimalt 3000 ord. Praksisrapportene vurderes samlet til bestått/ikke bestått.

Vi gjør oppmerksom på at oppgaver som leveres i Inspera vil bli kjørt gjennom plagiatkontrollprogrammet Ephorus.

BOK:
Eide, T. & Aadland, E. (2012). Etikkhåndboka: For kommunenes helse- og omsorgstjenester (2. utg.). Oslo: Kommuneforlaget.
Boka finner du til utlån i biblioteket her: ORIA



UTDRAG FRA BOK, mer enn 15 %:
Wekre, L. L. & Vardeberg, K. (Red.). (2004). Lærebok i rehabilitering: Når livet blir annerledes. Bergen: Fagbokforlaget.
Kap. 1-5 og 19 skal leses:
Boka finner du til utlån i biblioteket her: ORIA



DIGITALT KOMPENDIUM:
Strandbu, Å. (Red.). (2015). FAH375: Helsefremmende og forebyggende arbeid i teori og praksis: Våren 2016. (Digitalt kompendium). Oslo: Norges idrettshøgskole.
Lenke til denne blir lagt i Fronter.

Litteraturlista for det digitale kompendium, i APA-format:
Elstad, J. I. (2010) Helse. I: I. Frønes & L. Kjølsrød (Red.), Det norske samfunn (6.utg.). (s. 261-283). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Eriksen, T. H. & Sajjad, T. A. (2011). Den kulturelle kroppen. I: T. H. Eriksen & T. A. Sajjad, Kulturforskjeller i praksis: Perspektiver på det flerkulturelle Norge (5. utg.). (s. 197-244). Oslo: Gyldendal.

Jenum, A. K. (2009). Etniske og kulturelle faktorers betydning for helse. I: J. G. Mæland, J .I. Elstad, Ø. Næss, & S. Westin., Sosial epidemiologi: Sosiale årsaker til sykdom og helsesvikt. (s. 170-192). Oslo: Gyldendal akademisk.

Schiøtz, A. (2003). Pass på helsen: Arbeidet for folkehelsens fremme. I: A. Sciøtz (Red.), Det offentlige helsevesen i Norge 1603-2003. Bind 2: Folkets helse - landets styrke 1850-2003. (s. 235-271). Oslo: Universitetsforlaget.



ONLINE RESSURSER:
Departementene (2004). Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009: Sammen for fysisk aktivitet. Oslo: Departementene.
Denne finnes også online/elektronisk: Klikk på denne lenken

Helsedirektoratet. (2008). Fysisk aktivitet blant barn og unge i Norge: En kartlegging av aktivitetsnivå og fysisk form hos 9- og 15-åringer. Oslo: Helsedirektoratet.
Denne finnes online/elektronisk: Klikk på denne lenken.

Helsedirektoratet. (2014). Kunnskapsgrunnlag fysisk aktivitet. Innspill til departementets videre arbeid for økt fysisk aktivitet og redusert inaktivitet i befolkningen. Oslo: Helsedirektoratet.
Denne finnes online/elektronisk: Klikk på denne lenken.

St.meld. 34 (2012-2013). Folkehelsemeldingen: God helse – felles ansvar. Oslo: Helsedepartementet.
Denne finnes online/elektronisk: Klikk på denne lenken.

OFFENTLIGE DOKUMENTER:
Helsedirektoratet (2013). Veileder for kommunale frisklivssentraler: Etablering og organ. Oslo: Helsedirektoratet.
Denne finnes online/elektronisk her: Klikk på denne lenken.

Heldedirektoratet (2014). Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet.  Oslo: Helsedirektoratet.
Denne finnes online/elektronisk her: Klikk på denne lenken. 

Heldedirektoratet (2014). Samfunnsutvikling for god folkehelse: Rapport om status og råd for videreutvikling av folkehelsearbeidet i Norge. (Rapport IS-2203). Oslo: Helsedirektoratet.
Denne finnes online/elektronisk her: Klikk på denne lenken.

KoRus-Nord. (u.å.). Folkehelse i kommunal planlegging. Hentet 16. okotber 2015 fra:
http://www.kommunetorget.no/Temaomrader/Folkehelse/
Denne finnes online/elektronisk: Klikk på denne lenken.

St.meld. nr. 20 (2006-2007). Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.
Denne finnes også online/elektronisk: Klikk på denne lenken.