Profesjonsfaget er bygd opp omkring tre områder: Profesjonskunnskap, profesjonsutøvelse og profesjonsutvikling. I profesjonsfaget studeres spørsmål som angår utdanning, undervisning, oppdragelse og læring, samt vilkårene for dette. I emnet belyses teoretiske forståelser av barn og ungdoms utvikling og læring, sosialisering og danning. Gjennomgående betones betydningen av lærerutdanningen som profesjonsutdanning, og blant temaene som tas opp er lærerens profesjonalisme, etikk og handlingskompetanse. Profesjonsfaget skal bidra til å gi teoretiske kunnskaper for yrkesutøvelse, analyse av utdanningsfeltet og for å utvikle skole og profesjon, men faget skal også gi kunnskaper og metodiske redskaper til didaktisk planlegging, undervisning og vurdering i grunnskolen (og i videregående opplæring) ut fra gjeldende læreplan. Profesjonsfaget skal altså utvikle kommende læreres evne til å se det unike ved det enkelte individ, til å samhandle med eleven, og til å stimulere dem til læring og utvikling.

I forbindelse med skriftlige oppgaver introduseres og øves akademisk skriving.

• ha kunnskap om motivasjon, læring og utfordringer i læringsarbeidet for ulike grupper av elever og hvilke muligheter kroppsøvingsfaget gir
• ha kunnskap, engasjement og metoder for å videreutvikle seg selv, sitt fag og sin profesjon gjennom kollegialt samarbeid og samhandling med eksterne aktører
• forstå- og reflektere omkring forskning, metoder og teorier med relevans for læreryrket
• settes i stand til å formulere, strukturere og gjennomføre et selvstendig utviklingsarbeid

Undervisningen er lagt til både høst- og vårsemesteret. Det brukes varierte undervisningsformer med utgangspunkt i kjernelitteraturen. Det kreves at studentene forbereder seg og er aktivt ansvarlige for egen og hverandres læring. Arbeidet varierer mellom forelesninger, individuelt studentarbeid, gruppearbeid, studentframlegg og gjennomføring av praktiske oppgaver både på NIH og i skolepraksis.

• 80% frammøte i undervisning
• Skriftlig eksamen, 6 timer. Gradert karakter.
• Mappevurdering. Det leveres to individuelle bidrag som inngår i mappeevalueringen. Bestått/ikke bestått. 
• FKI250 Skolepraksis. Bestått/ikke bestått.

Vi gjør oppmerksom på at oppgaver som leveres i Fronter vil bli kjørt gjennom plagiatkontrollprogrammet Ephorus.

1 BOK:
Skaalvik, E. M. & Skaalvik, S. (2013). Skolen som læringsarena: Selvoppfatning, motivasjon og læring (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.
* Boka finner du til lån i biblioteket her: ORIA


1 TRYKT ARTIKKEL:
Duesund, L. (1999). Den skolerte kroppen. Kunnskap om idrett, 3(2), 26-34.
* Denne deles ut.


1 DIGITALT KOMPENDIUM:
Aggerholm, K. (Red.). (2016). FKI217: Profesjonsfag: Eleven, klassen og læringsprosesser: Våren 2017. (Digitalt kompendium). Oslo: Norges idrettshøgskole.
* Denne ligger i Fronter.

Innholdet (litteraturlista) til det Digitale kompendium, alfabetisk i APA-format:
Hansen, L. & Hansen, A. J. (2002). Tilegnelse af praktiske færdigheder set i et kropsperspektiv. I: K. K. Roessler, E. Jespersen, L. Engel, & T. Thilo (Red.), Krop & Læring. (Sport & psyke; nr 29). (s. 77-97). Aarhus: Klim.

Illeris, K. (2012). Læringsteoriens elementer - hvordan hænger det hele sammen? I: K. Illeris (Red.), 49 tekster om læring. (s. 17-38). Frederiksberg: Samfundslitteratur.

Imsen, G. (2014). Hva er læring? I: G. Imsen, Elevens verden: Innføring i pedagogisk psykologi (5. utg.). (s. 57-73). Oslo: Universitetsforlaget.

Jespersen, E. (1999). Idrettens kroppslige mesterlære. I: K. Nielsen & S. Kvale (Red.), Mesterlære - læring som sosial praksis. (s. 137-148). Oslo: Gyldendal.

Kvale, S. & Nielsen, K. (1999). Landskap for læring. I: K. Nielsen & S. Kvale (Red.), Mesterlære - læring som sosial praksis. (s. 196-214). Oslo: Gyldendal.

Nielsen, K. & Kvale, S. (1999). Mesterlære som aktuell læringsform. I: K. Nielsen & S. Kvale (red.), Mesterlære - læring som sosial praksis. (s. 17-33). Oslo: Gyldendal.
 
Ronglan, L. T. (2008). Læring i praksis. I: L. T. Ronglan, Lagspill, læring og ledelse: Om lagspillenes didaktikk. (s. 78-116). Oslo: Akilles.