Arbeid som leder i friluftsliv innebærer kjennskap til pedagogiske og fagdidaktiske teorier og begrep som er sentrale i arbeid med grupper i friluftsliv, og kjennskap til hvordan pedagogikk og didaktikk kan anvendes ute i praksis. Videre har en leder i friluftsliv kunnskaper om hvordan grupper fungerer i en friluftslivskontekst, og hvordan en kan jobbe med skadeforebyggende arbeid og førstehjelp. En leder i friluftsliv har også kjennskap til naturen som rom for opplevelser og læring.

Studentene skal:

• ha kunnskaper om og ferdigheter i pedagogikk og didaktikk i friluftsliv
• forstå lederrollen i friluftsliv og kunne utvise evne til å ta ansvar
• ha kjennskap til naturen som rom for opplevelser og læring
• kunne drøfte yrkesetiske dilemma i arbeid med friluftsliv 
• kunne gjøre rede for og gjennomføre skadeforebyggende arbeid og førstehjelp relevant for friluftslivsutøvelsen
• kunne fungere i en gruppe i en friluftslivskontekst og kunne drøfte hvordan grupper fungerer ute
• gjennomføre livredningsprøven i sjøen

Undervisningen legges til rette gjennom studieårets syv studiesamlinger og gjennom e-læringssystemet Fronter. Studiesamlingene knyttes til ulike pedagogiske arbeidsformer og ulike naturmiljø.

På studiesamlingene benyttes både lærerstyrte og ulike former for studentaktive arbeidsformer. Arbeidet vil foregå både i grupper og individuelt. Ulike didaktiske begrep og arbeidsformer introduseres på de forskjellige studiesamlingene slik at studentene kan få en forståelse av disse både i teori og praksis.

Det forutsettes at studentene møter forberedt til studiesamlingene.

I tillegg kommer arbeid mellom studiesamlingene. I løpet av studiet skal hver student gjennomføre to praksiser med innlevering av praksisplan i forkant og praksisrapport i etterkant. Det ene opplegget er en erfaringspraksis der studenten skal dra på tur sammen med medstudenter og ha minst en overnatting ute. Det andre praksisopplegget skal være som leder i en selvvalgt gruppe og skal vare i minst fem timer. Valg av gruppe, mål og arbeidsform for ledelsespraksis bør gjøres i tråd med mål for egen læring i egen utviklingsplan (EUP). I ledelsespraksisen er det viktig at det er studenten selv som står for planlegging, gjennomføring og evaluering av opplegget. Gruppen skal være på minimum fire personer. I erfaringspraksisen skal studentene sammen planlegge, gjennomføre og evaluere turen. Rapport leveres individuelt, mens plan for opplegget leveres samlet for gruppa. Gruppa skal kun bestå av FLD1-studenter og må være på minimum to og maksimum seks personer. Før begge praksisoppleggene må det leveres en plan for opplegget. Plan for ledelsespraksis må godkjennes av faglærer før praksis kan gjennomføres. Praksisplan skal være i tråd med gjeldende HMS-plan ved NIH.

Praksisrapportene samles i en mappe som gis gradert karakter, og hver av rapportene teller likt.

Det skal også leveres en skriftlig, individuell hjemmeeksamen som gis gradert karakter. Gjennom en skriftlig hjemmeeksamen får studentene mulighet til å jobbe med emnet på en helhetlig måte. Hjemmeeksamen gjennomføres i vårsemesteret. Hjemmeeksamen er over oppgitt emne, er knyttet til tema innen kjernelitteraturen og underviste tema, og det gis gradert karakter.

Det er krav til 100 % oppmøte for å avlegge eksamen.

• Mappe. I mappen inngår to praksisrapporter (gradert karakter, A-F)
• Det er krav til 100% oppmøte i emnet 
• Hjemmeeksamen (gradert karakter, A-F)

1 BOK:
Samling 1, 3 og 6:
Jordet, A. N. (2010). Klasserommet utenfor: Tilpasset opplæring i et utvidet klasserom. Oslo: Cappelen akademiske.
* Boka finner du til lån i biblioteket her: ORIA


UTDRAG FRA 3 BØKER, mer enn 15 % av hver bok:
Bentsen, P., Andkjær, S. & Ejbye-Ernst, N. (2009). Friluftsliv: Natur, samfund og pædagogik. København: Munksgaard Danmark.
Disse sidene skal leses:
Samling 2,5, 6 og 7: Side 75-78, 92-103, 104-113, 114-127 og 128-139.
* Boka finner du til lån i biblioteket her: ORIA

Fauske, L. & Bruland, Ø. S. (Red.). (2012). Førstehjelp på tur: Fjell-, høyde og reisemedisin. (2.utg). Oslo: Fri Flyt.
Disse sidene skal leses:
Samling 1,2,3 og 6: Side 12-119 og 164-165.
* Boka finner du til lån i biblioteket her: ORIA

Graham, J. (1997). Outdoor leadership: Technique, common sense and self-confidence. Seattle, Wash.: Mountaineers.
Disse sidene skal leses:
Samling 3 og 6: Side 9-13, 15-22 og 33-39.
* Boka finner du til lån i biblioteket her: ORIA


DIGITALT KOMPENDIUM:
Augestad, T. (Red.). (2016). FLD219: Friluftslivsledelse I: Samling 1-7: 2016-2017. (Digitalt kompendium). Oslo: Norges idrettshøgskole.
* Lenke til denne ligger i Fronter.

Innholdet (litteraturlista) til det Digitale kompendiet, i APA-format:
Samling 1:
Tordsson, B. (2006). Hva er friluftslivets pedagogikk? I: B. Tordsson, Perspektiv på naturmøtets pedagogikk. (s. 9-21). Bø: Høgskolen i Telemark.

Tordsson, B. (2006). Kommentert litteratur: Kapittel 1. I: B. Tordsson, Perspektiv på naturmøtets pedagogikk. (s. 172-173). Bø: Høgskolen i Telemark.

Samling 2:
Bjørke, G. (2006). Aktiv læring. I: G. Bjørke, Aktive læringsformer: Handbok for studentar og lærarar i høgre utdanning. (s. 39-53). Oslo: Universitetsforlaget.

Dreyfus, H. & Dreyfus, S. (1999). Mesterlære og eksperters læring. I: K. Nielsen & S. Kvale, Mesterlære: Læring som sosial praksis. (s. 52-69). Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Samling 3:
Hals, A. H, Trydal, I & Aase, A. (2012). Å kjenne seg selv og andre. I: A. H. Hals, I. Trygdal  & A. Aase, Å lede mennesker: Verdier, veivalg og virkemidler. (s. 46-54). Kristiansand: Portal forlag.

Lycke, K. H. (2006). Erfaringsbasert læring: Caseundervisning, problembasert læring og prosjektarbeid. I: H. I. Strømsø, K. H. Lycke & P. Lauvås (Red.), Når læring er det viktigste: Undervisning i høyere utdanning. (s. 157-176). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

Sigurjónsson, T. (2007). Implikasjoner for praksis og utdanning. I: T. Sigurjónsson, Barns kartlesing: Et samspill mellom kartleser, kart og terreng. (s. 148-158). Doktorgrad ved Norges idrettshøgskole, Oslo.

Sigurjónsson, T. (2007). Innledning. I: T. Sigurjónsson, Barns kartlesing: Et samspill mellom kartleser, kart og terreng. (s. 1-6). Doktorgrad ved Norges idrettshøgskole, Oslo.

Samling 4:
Gjøsund, P. og Huseby, R. (2003). Gruppepsykologi. I: P. Gjøsund & R. Huseby, To eller flere: Basiskunnskaper i gruppepsykologi. (s. 7-14). Oslo: Damm.

Gjøsund, P. og Huseby, R. (2003). Gruppas indre liv. I: P. Gjøsund & R. Huseby, To eller flere: Basiskunnskaper i gruppepsykologi. (s. 45-66). Oslo: Damm.

Halland, G. O. (2004). Kommunikasjon. I: G. O. Halland, Læring gjennom stimulerende samspill: Veiledning, vurdering og ledelse. (s. 78-102). Bergen: Fagbokforlaget.

Johnson, D. W., Johnson, R. T. & Holubec, E. J. (2001). Hva er samarbeidslæring. I: D. W. Johnson, R. T. Johnson & E. J. Holubec, Som hånd i hanske: En praktisk innføring i samarbeidslæring. (s. 11-22). Namsos: Pedagogisk Psykologisk Forlag.

Johnson, D. W., Johnson, R. T. & Holubec, E. J. (2001). Tilrettelegge positiv gjensidig avhengighet. I: D. W. Johnson, R. T. Johnson & E. J. Holubec, Som hånd i hanske: En praktisk innføring i samarbeidslæring. (s. 65-71). Namsos: Pedagogisk Psykologisk Forlag.

Lycke, K. H. (2006). Å lære i grupper. I: H. Strømsø, K. H. Lycke og P. Lauvås (Red.), Når læring er det viktigste: Undervisning i høyere utdanning. (s. 141-155). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

Samling 5:
Martin, B., Cashel, C., Wagstaff, M. & Breuning, M. (2006). Facilitating group development. I: B. Martin, C. Cashel, M. Wagstaff & M. Breuning, Outdoor leadership: Theory and practice. (s. 133-147). Champaigne, Ill.: Human Kinetics.

Martin, B., Cashel, C., Wagstaff, M. & Breuning, M. (2006). Judgement and decisionmaking. I: B.Martin,  C. Cashel, M. Wagstaff & M. Breuning, Outdoor leadership: Theory and practice. (s. 71-85). Champaigne, Ill.: Human Kinetics.

Priest, S. & Gass, M. (2005). Professional ethics. I: S. Priest & M. Gass, Effective leadership in adventure programming. (s. 289-298). Champaigne, Ill.: Human Kinetics.

Samling 6:
Boyle, I. (2005). Traffic light decision making: A simple model to evalueate dangers and guide safe decision-making in outdoor adventure experiences. I: T. J. Dickson, T. Gray & B. Hayllar (Eds.), Outdoor and experiential learning: Views from the top. (s. 169-175). Dunedin, N.Z.: Otago University Print.

Duesund, L. (1997). Kunnskap i bevegelse. I: L. Duesund, Kropp, kunnskap og selvoppfatning. (s. 95-103). Oslo: Universitetsforlaget.

Nygren, P. (2004). Læring og utvikling gjennom deltakelse i praksisfellesskap. I: P. Nygren, Handlingskompetanse: Om profesjonelle personer. (s. 74-81). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Tordsson, B. (2006). Lederskap og friluftsliv. I: B. Tordsson, Perspektiv på naturmøtets pedagogikk. (s. 103-114). Bø: Høgskolen i Telemark.

Tordsson, B. (2006). Kommentert litteratur: Kapittel 7. I: B. Tordsson, Perspektiv på naturmøtets pedagogikk. (s. 177). Bø: Høgskolen i Telemark.

Wenger, E. (2004). En social teori om læring. I: E. Wenger, Praksisfællesskaber: Læring, mening og identitet. (s. 13-26). København: Reitzel.

Samling 7:
Edlev, L. T. (2008). Natur og læring. I: L. T. Edlev, Natur og miljø i pædagogisk arbejde (2. udg.). (s. 48-72). København: Munksgaard.

Fasting, J. (2007). Been there, done that: Om å leve av kommersielt friluftsliv. I: A. McD. Sookermany & J. W. Eriksen (Red.), Veglederen: Et festskrift til Nils Faarlund. (s. 173-180). Oslo: Gan Aschehoug.


INTERT KOMPENDIUM:
Augestad, T. (Red.). (2016). FLD219: Friluftslivsledelse I: Samling 1-7: 2016-2017. (Internt kompendium). Oslo: Norges idrettshøgskole.
** Denne deles ut.

Innholdet (litteraturlista) til det Interne kompendiet, i APA-format:
Samling 5:
FOR-UT (Red.). (1980). Krav til vegledere i friluftsliv. Mestre Fjellet, 29,13-14.

Høyem, J. (2010). Vi graver oss ned i friluftslivets didaktikk. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 1, 67-78.

Saugstad, T. (2001). Erfaring og pædagogik: Nogle problematiske sider ved den traditionelle erfaringspædagogik. Nordisk Pædagogik, 21, 278-291.

Samling 6:
Høyem, J. & Augestad, T. (2012). Hvordan legge til rette for gode førstegangsopplevelser i friluftsliv? Hjelpekorps, 16(1), 8-11.

Samling 7:
Zink, R. & Burrows, L. (2008). Is what you see what you get? The production of knowledge between the indoors and the outdoors in outdoor education. Physical Education & Sport Pedagogy, 13(3), 251-265.