Emnet bygger på aktuelle perspektiver, teorier og modeller innen samfunnsmedisin, pedagogikk, helsesosiologi og helsepsykologi. Det gir en innføring i ulike perspektiver på helsefremmende arbeid og fysisk aktivitets plass og funksjon i dette arbeidet. Emnet berører skjæringspunktet mellom samfunnsansvar og individuelt ansvar for helse, og tar opp muligheter og begrensninger vedrørende bruk av fysisk aktivitet i lys av dette skjæringspunktet. Helsepsykologiske teorier og modeller har en spesiell plass i emnet som grunnlag for å forstå betydningen av fysisk aktivitet for mental helse, og hvordan man kan arbeide med individ-, gruppe- og befolkningsbaserte tiltak for økt fysisk aktivitet i befolkningen.

Studenten skal:

• ha innsikt i helsefremmende arbeid som teoretisk og praktisk fagfelt, og kjenne til ulike tilnærminger i slikt arbeid.
• kjenne til sentrale trekk ved norsk folkehelsearbeid, og fysisk aktivitets plass og funksjon i dette arbeidet.
• forstå betydningen av fysisk aktivitet som bidrag til å fremme mental helse i befolkningen.
• kunne gjøre rede for sentrale helsepsykologiske modeller og teorier til bruk ved tiltak og strategier for å påvirke folk til økt fysisk aktivitet.
• kjenne til effekten av forskningsbaserte tiltak med sikte på økt fysisk aktivitet blant barn, voksne og eldre i befolkningen.
• kunne vurdere hvordan man kan planlegge, implementere og evaluere tiltak for økt fysisk aktivitet på ulike arenaer.

Emnet vil bli organisert som fellesforelesninger og studentbaserte arbeidsmåter i form av to obligatoriske poster presentasjoner som legges fram for medstudenter i plenum. Studentene setter selv sammen gruppene og velger tema for posterne. Frist for innmelding av grupper på 2-4 personer vil bli gitt sammen med retningslinjer for presentasjon av posterne. 

Arbeidskrav
For å framstille seg til avsluttende individuell skriftlig eksamen må gruppene ha godkjent sitt framlegg av posterne.

Individuell skriftlig skoleeksamen, 3 timer, gradert karakter.
Tillatte hjelpemidler: Ingen

1 BOK:
Nutbeam, D. & Bauman, A. (2006). Evaluation in a nutshell: A practical guide to the evaluation of health promotion programs. North Ryde, NSW.: McGraw-Hill.
* Boka finner du til lån i biblioteket her: ORIA

UTDRAG FRA 1 BOK, 51 % av boka:
Connor, M. & P. Norman, P. (Eds.). (2005). Predicting health behaviour: Research and practice with social cognitionmodels (2nd ed.). Maidenhead: Open University Press.
Side 127-323 skal leses:
* Boka finner du til lån i biblioteket her: ORIA
** Boka finnes også online: Klikk på denne lenken.


1 DIGITALT KOMPENDIUM:
Ommundsen, Y. (Red.). (2016). FAH235: Helsefremmende fysisk aktivitet og helsepsykologi: Våren 2017. (Digital kompendium). Oslo: Norges idrettshøgskole.
** Denne ligger i Fronter.

Innholdet (litteraturlista) til det digitale kompendium, alfabetisk i APA-format:
Biddle, S. & Mutrie, N. (2008). Psychological well-being: Does physical activity make us feel good? I: S. Biddle & N. Mutrie (Eds.), Psychology of physical activity: Determinants, well-being and interventions (2nd ed.). (s. 163-198). London: Routledge.

Wilhelmsen, B. U. & Holthe, A. (2011). Profesjonsidentitet i folkehelsearbeidet. I: R. Høigaard, N. C. Øverby, M. K. Torstveit & R. Høigaard (Red.), Folkehelsearbeid. (s. 23-39). Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Øverby,N. C., Torstveit, M. K. & Høigaard, R. (2011). Hva er folkehelse og folkehelsearbeid? I: N. C. Øverby, M. K. Torstveit & R. Høigaard (Red.), Folkehelsearbeid. (s. 11-22). Kristiansand: Høyskoleforlaget.


5 ELEKTRONISKE ARTIKLER:

NB! Det kan komme flere artikler (02.11.16/Bibl.):

Brug, J., Oenema, A. & Ferreira, I. (2005). Theory, evidence and Intervention Mapping to improve behavior nutrition and physical activity interventions. International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity, 2(1), 2.
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken 

Sørensen, M. & Graff-Iversen, S. (2001). Hvordan stimulere til helsefremmende atferd? Tidsskrift for den Norske Lægeforening, 121, 720-24.
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken.

Sørensen, M., Graff-Iversen, S., Haugstvedt, K-T., Enger-Karlsen, T., Narum, I. G., Nybø, A. (2002). "Empowerment" i helsefremmende arbeid. Tidsskrift for den Norske Lægeforening, 122, 2379-2383.
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken.

Trost, S., Owen, N., Bauman, A. E., Sallis, J. F. & Brown, W. (2002). Correlates of adults? Participation in physical activity: Review and update. Medicine and Science in Sports and Exercise, 34(12), 1996-2001.
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken.
** NB! For å åpne denne når du ikke er på skolen, må du logge deg inn via VPN: Klikk på denne lenken

Van Der Horst, K., Paw, M. J., Twisk, J.W. & Van Mechelen, W. (2007). A brief review on correlates of physical activity and sedentariness in youth. Medicine and Science in Sports and Exercise, 39(8), 1241-1250.
* Artikkelen finne online: Klikk på denne lenken.
** NB! For å åpne denne når du ikke er på skolen, må du logge deg inn via VPN: Klikk på denne lenken


8 OFFENTLIGE ONLINE RESSURSER:
Helsedirektoratet. (2011). Partnerskap som arbeidsform i regionalt folkehelsearbeid. (Rapport IS-1935). (s. 5-40). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 2. november 2016 fra: https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/partnerskap-som-arbeidsform-i-regionalt-folkehelsearbeid-med-oversikt-over-fylkeskommuners-organisering-av-folkehelsearbeidet
* Denne finnes online: Klikk på denne lenken.

Helsedirektoratet. (2013). Veileder for kommunale frisklivssentraler: Etablering og organisering (Ny rev. utg.). (IS-1896). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 2. november 2016 fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-kommunale-frisklivssentraler-etablering-og-organisering.
* Denne finnes online: Klikk på denne lenken.

Helsedirektoratet. (2014). Samfunnsutvikling for god folkehelse. (Rapport IS-2203). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 2. november 2016 fra: https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/samfunnsutvikling-for-god-folkehelse-rapport-om-status-og-rad-for-videreutvikling-av-folkehelsearbeidet-i-norge
Kapittel 1-11, s 6-78, skal leses:
* Denne finnes online: Klikk på denne lenken.

Kiland, C., Hallås, B. O., Børrestad, L. A., Beinert, C. & Øverby, N. (2015). Evaluering av kompetanseprogrammet «Folkehelse og nærmiljøkvaliteter» i fem fylker. (Rapport IS-0483). Kristiansand: Universitetet i Agder. Hentet 2. november 2016 fra: https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/evaluering-av-kompetanseprogrammet-folkehelse-og-nermiljokvaliteter-i-fem-fylker
Side 4-60 skal leses:
* Denne finnes online: Klikk på denne lenken.

Klepp, K-I. (Red.). (2010). Folkehelsearbeidet: Veien til god helse for alle. (IS-1846). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 2. november 2016 fra: https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/utviklingstrekkrapport-2010-folkehelsearbeidet-veien-til-god-helse-for-alle
Kapittel 2, 5, 6, 8 og 9 skal leses.
* Denne finnes online: Klikk på denne lenken.

Ommundsen, Y. (Red.). (2008). Tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og ungdom: En systematisk itteraturgjennomgang med utgangspunkt i oversiktsstudier og et utvalg nyere enkeltstudier. (IS-1551). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 2. november 2016 fra: https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/tiltak-for-okt-fysisk-aktivitet-blant-barn-og-unge
* Denne finnes online: Klikk på denne lenken.

Ommundsen, Y. & Aaadland, A. A. (2009). Fysisk inaktive voksne i Norge: Hvem er inaktive - og hva motiverer til økt fysisk aktivitet. (IS-1740). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 2. november 2016 fra: https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/fysisk-inaktive-voksne-i-norge-hvem-er-inaktive-og-hva-motiverer-til-okt-fysisk-aktivitet
* Denne finnes online: Klikk på denne lenken.

Bahr, R. (Red.). (2009). Aktivitetshåndboken: Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Oslo: Helsedirektoratet.
Side 72-84 , 103-116, 214-224,  275-284 og side 561-570 skal leses:
* Denne finner du til lån i biblioteket her: ORIA
** Denne finnes også online: Klikk på denne lenken.