Dette emnet tek føre seg sentrale, pedagogiske tema i arbeidet med andre menneske sine erfaringar av bevegelse. Gjennom casestudie av eit utval funksjonshemmingar, som blir kasta lys over ved hjelp av levde erfaringar og medisinsk kunnskap, er hensikta å syne fram korleis idrettspedagogiske tiltak kan tillempast på ein produktiv og taktfull måte. Utvalet av case blir gjort saman med studentane. På denne måten blir idrettspedagogar si rolle i tverrfaglege samarbeid synleggjort, samt deira rolle i deltakaren sin læringsprosess.

Studentane skal

• kunne gjere greie for sentrale, pedagogiske aspekt ved tilpassa fysisk aktivitet
• ha grunnleggande kunnskap om medisinske, sosiokulturelle og fenomenologiske måtar å forstå funksjonshemming på
• ha kunnskapar og ferdigheiter til å inngå i tverrfagleg samarbeid

Kurset er organisert med førelesingar over sentrale emne, samt seminar i mindre grup-per der studentane skal engasjere seg i lesing og diskusjon av sentrale tekstar. Studentane skal aktivt bruke sine eigne erfaringar frå praksis til å forstå at og korleis det dei les har relevans for deira utvikling som pedagogar.

80% oppmøte på seminartimar

Mappe som består av:
- 4 produkt frå seminararbeidet, bestått/ikkje bestått

Individuell skrifteleg heimeeksamen, 4 timar, ingen hjelpemiddel. Graderte karakterar. Pensum frå FAF 310 Tilpassa fysisk aktivitet - grunnleggjande prinsipp (10 sp) er føreset kjent til eksamen.

1 BOK:
Tøssebro, J. (2010). Hva er funksjonshemming? (Hva er; 36). Oslo: Universitetsforlaget.
* Boka finner du til lån i biblioteket her: ORIA


1 DIGITALT KOMPENDIUM:
Standal, Ø. F. (Red.). (2016). FAF311: Læring, pedagogikk og tilpassa fysisk aktivitet: Hausten 2016. (Digitalt kompendium). Oslo: Norges idrettshøgskole.
** Denne ligger i Fronter.

Innholdet (litteraturlista) til det Digitale kompendiet, alfabetisk i APA-format:
Grue, L. (2004). Å få et funksjonshemmet barn. I. L. Grue, Funksjonshemmet er bare et ord. (s. 207-229). Oslo: Abstrakt forlag.

Skjervheim, H. (2002). Deltakar eller tilskodar. I: H. Skjervheim, Mennesket. (s. 20-35). Oslo: Universitetsforlaget.

Standal, Ø. F. (2010). Pedagogisk arbeid i rehabilitering: Ei drøfting av praktiske, pedagogiske handlingar. I: K. Steinsholt & K. Pedersen (Red), Aktive liv: Idrettspedagogiske perspektiver på kropp, bevegelse og dannelse. (s. 85-99). Trondheim: Tapir akademisk forlag.

Standal, Ø. (2012). Læring i rehabilitering: Eit sosiokulturelt perspektiv I: P. K. Solvang & Å. Slettebø (Red.), Rehabilitering. Individuelle prosesser, fagutvikling og samordning av tjenester. (s. 147-159). Oslo: Universitetsforlaget.

Toombs, S. K. (2001). Reflections on bodily change: The lived experience of disability. I: S. K. Toombs (Ed.), Handbook of phenomenology and medicine. (Philosophy and medicine; 68). (s. 247-261). Dordrecht: Kluwer.

Van Manen, M. (1993). Hva er takt. I: M. Van Manen, Pedagogisk takt: Betydningen av pedagogisk omtenksomhet. (s. 113-133). Bergen: Caspar forlag.


1 OFFENTLIG ONLINE RESSURS:
WHO (2003). ICF: Norsk brukerveiledning: Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse. Trondheim: KITH. Hentet 6. mai 2016 fra: http://www.kith.no/upload/1855/NorskBrukerveiledning-v1.pdf
* Denne finnes online: Klikk på denne lenken.