Emnet tar for seg organisering, arbeidsmåter og strategier i helsefremmende og forebyggende arbeid innen offentlig, privat og frivillig sektor. Det settes fokus på betydningen av etikk, sosial og kulturell ulikhet i tilknytting til arbeid overfor ulike målgrupper. I yrkespraksis skal studenten gjøre seg kjent med ulike modeller og strategier for helsefremmende og forebyggende arbeid i befolkningen.

Studentene skal:

• Kjenne til sentrale sider ved norsk helse- og sosialpolitikk og organisering av sektoren
• Vurdere helsefremmende og forebyggende tiltak og formidlingen av disse. 
• Kunne gjøre rede for etiske problemstillinger i helsefremmende og forbyggende arbeid
• Drøfte hvilke syn på kroppen som ulike kulturer og samfunn har, og identifisere hvilke konsekvenser dette får for planlegging og vurdering av helse og fysisk aktivitet
• Gjøre rede for og benytte ulike metoder i testing, instruksjon og veiledning.
• Vise pedagogisk bevissthet og refleksjonsevne knyttet til egen instruktør/veilederrolle ved gjennomføring av tiltak for ulike målgrupper
• Ha innsikt i hvordan praksisplassen er organisert og fungerer, hvilke målgrupper den er rettet mot, og hvilke behov brukerne har
• Bruke teori til kritisk refleksjon rundt egne praksiserfaringer

Studentene introduseres for emnet gjennom forelesninger. Deretter følger 6 ukers obligatorisk praksis. Praksis består av 3 uker i privat eller frivillig sektor samt 3 uker i offentlig sektor. Etter endt praksis samles studentene til seminarsamlinger.

Privat eller frivillig sektor: Studentene trekker lodd om praksisplass, 2 studenter er på samme praksissted. Studenten kan selv skaffe praksisplass, som må godkjennes av emneansvarlig før praksisoppholdet.

Offentlig sektor: 2 studenter blir utplassert sammen, fortrinnsvis i eget hjemfylke hos folkehelserådgiver, folkehelsekoordinator eller tilsvarende. Studentene må selv finne egnet bosted for denne praksisperioden. NIH kan yte økonomisk bistand til reise og opphold, etter nærmere regler.

• 100 % fremmøte i all praksis.
• Individuell skriftlig skoleeksamen, 3 timer, gradert karakter. Tillatte hjelpemidler: Ingen
• Mappeeksamen: Studentene skal skrive 1 rapport fra praksis i privat/frivillig sektor og 1 rapport fra praksis i offentlig sektor, begge med maksimalt 3000 ord. Praksisrapportene vurderes samlet til bestått/ikke bestått.

Vi gjør oppmerksom på at oppgaver som leveres i WISEflow vil bli kjørt gjennom plagiatkontrollprogrammet Urkund.

1 BOK:
Eide, T. & Aadland, E. (2012). Etikkhåndboka: For kommunenes helse- og omsorgstjenester (2. utg.). Oslo: Kommuneforlaget.
* Boka finner du til lån i biblioteket her: ORIA


UTDRAG FRA 1 BOK, mer enn 15 %:
Wekre, L. L. & Vardeberg, K. (Red.). (2004). Lærebok i rehabilitering: Når livet blir annerledes. Bergen: Fagbokforlaget.
Kap. 1-5 og 19 skal leses:
* Boka finner du til lån i biblioteket her: ORIA


1 DIGITALT KOMPENDIUM:
Sisjord, M. K. (Red.). (2017). FAH375: Helsefremmende og forebyggende arbeid i teori og praksis: Våren 2018. (Digitalt kompendium). Oslo: Norges idrettshøgskole.
** Denne PDF-en ligger i Canvas.

Innholdet (litteraturlista) til det digitale kompendium, alfabetisk i APA-format:
Elstad, J. I. (2016). Norsk helse. I: I. Frønes & L. Kjølsrød (Red.), Det norske samfunn: Bind 3. (7. utg.). (s. 114-135). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Jenum, A. K. (2009). Etniske og kulturelle faktorers betydning for helse. I: J. G. Mæland, J .I. Elstad, Ø. Næss, & S. Westin, Sosial epidemiologi: Sosiale årsaker til sykdom og helsesvikt. (s. 170-192). Oslo: Gyldendal akademisk.

Malterud, K. (2006). Kjønn og helse. I: J. Lorentzen & W. Mühleisen (Red.), Kjønnsforskning: En grunnbok. (s. 198-206). Oslo: Universitetsforlaget.

Nes, R. B. & Ørstavik, R. E. (2016). Psykisk helse. I: I. Frønes & L. Kjølsrød (Red.), Det norske samfunn: Bind 3. (7. utg.). (s. 159-183). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Schiøtz, A. (2003). Pass på helsen: Arbeidet for folkehelsens fremme. I: A. Sciøtz (Red.), Det offentlige helsevesen i Norge 1603-2003: Bind 2. Folkets helse - landets styrke 1850-2003. (s. 235-271). Oslo: Universitetsforlaget.


1 OFFENTLIG ONLINE RESSURS:
Helsedirektoratet (2009). Migrasjon og helse: Utfordringer og utviklingstrekk. Hentet 20. oktober 2017 fra: https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/utviklingstrekkrapport-2009-migrasjon-og-helse-utfordringer-og-utviklingstrekk
Side 20-33 skal leses:
* Denne finnes online: Klikk på denne lenken.

4 OFFENTLIGE ONLINE RESSURSER:
Helsedirektoratet (2013). Veileder for kommunale frisklivssentraler: Etablering og organ. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 20. oktober 2017 fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-kommunale-frisklivssentraler-etablering-organisering-og-tilbud
* Denne finnes online her: Klikk på denne lenken.

Heldedirektoratet (2014). Samfunnsutvikling for god folkehelse: Rapport om status og råd for videreutvikling av folkehelsearbeidet i Norge. (Rapport IS-2203). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 20. oktober fra: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/311/Samfunnsutvikling-for-god-folkehelse-IS-2203.pdf
Side 6-35 anbefales lest:
* Denne finnes online her: Klikk på denne lenken.

KoRus-Nord. (u.å.). Folkehelse i kommunal planlegging. Hentet 20. oktober 2017 fra: http://www.kommunetorget.no/Temaomrader/Folkehelse/
* Denne finnes online her: Klikk på denne lenken.

St.meld. nr. 20 (2006-2007). Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Hentet 20. oktober 2017 fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Stmeld-nr-20-2006-2007-/id449531/
* Denne finnes online her: Klikk på denne lenken.