Emnet bygger på aktuelle perspektiver, teorier og modeller innen samfunnsmedisin, pedagogikk, helsesosiologi og helsepsykologi. Det gir en innføring i ulike perspektiver på helsefremmende arbeid og fysisk aktivitets plass og funksjon i dette arbeidet. Emnet berører skjæringspunktet mellom samfunnsansvar og individuelt ansvar for helse, og tar opp muligheter og begrensninger vedrørende bruk av fysisk aktivitet i lys av dette skjæringspunktet. Helsepsykologiske teorier og modeller har en spesiell plass i emnet som grunnlag for å forstå betydningen av fysisk aktivitet for mental helse, og hvordan man kan arbeide med individ-, gruppe- og befolkningsbaserte tiltak for økt fysisk aktivitet i befolkningen.

Studenten skal:

• ha innsikt i helsefremmende arbeid som teoretisk og praktisk fagfelt, og kjenne til ulike tilnærminger i slikt arbeid.
• kjenne til sentrale trekk ved norsk folkehelsearbeid, og fysisk aktivitets plass og funksjon i dette arbeidet.
• forstå betydningen av fysisk aktivitet som bidrag til å fremme mental helse i befolkningen.
• kunne gjøre rede for sentrale helsepsykologiske modeller og teorier til bruk ved tiltak og strategier for å påvirke folk til økt fysisk aktivitet.
• kjenne til effekten av forskningsbaserte tiltak med sikte på økt fysisk aktivitet blant barn, voksne og eldre i befolkningen.
• kunne vurdere hvordan man kan planlegge, implementere og evaluere tiltak for økt fysisk aktivitet på ulike arenaer.

Emnet vil bli organisert som fellesforelesninger og studentbaserte arbeidsmåter i form av to obligatoriske poster presentasjoner som legges fram for medstudenter i plenum. Studentene setter selv sammen gruppene og velger tema for posterne. Frist for innmelding av grupper på 2-4 personer vil bli gitt sammen med retningslinjer for presentasjon av posterne. 

Arbeidskrav
For å framstille seg til avsluttende individuell skriftlig eksamen må gruppene ha godkjent sitt framlegg av posterne.

Individuell skriftlig skoleeksamen, 3 timer, gradert karakter.
Tillatte hjelpemidler: Ingen

UTDRAG FRA 1 BOK:
Connor, M. & P. Norman, P. (Eds.). (2015). Predicting and changing health behaviour: Research and practice with social cognition. Maidenhead: Open University Press.
Kap. 4, 7, 9 og 10 skal leses:
* Boka finner du til lån i biblioteket her: ORIA
** Boka finnes også online: Klikk på denne lenken.
*** NB! For å åpne denne når du ikke er på skolen, må du logge deg inn via VPN: Klikk på denne lenken


1 DIGITALT KOMPENDIUM som du finner i Canvas:
Ommundsen, Y. (Red.). (2018). FAH235: Helsefremmende fysisk aktivitet og helsepsykologi: Våren 2019. (Digitalt kompendium). Oslo: Norges idrettshøgskole.
** PDF-en ligger i Canvas.

Innholdet (litteraturlista) til det digitale kompendium, alfabetisk i APA-format:
Martinsen, E. W. (2018). Fysisk aktivitet og psykiske lidelser. I: M. K. Torstveit, H. Lohne-Seiler, S. Berntsen & S. A. Andersen (Red.), Fysisk aktivitet og helse: Fra begrepsforståelse til implementering av kunnskap. (s. 245-264). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Ommundsen, Y. & Haugen, T. (2018). Hva påvirker barn, ungdom og voksnes fysiske aktivitet? I: M. K. Torstveit, H. Lohne-Seiler, S. Berntsen & S. A. Andersen (Red.), Fysisk aktivitet og helse: Fra begrepsforståelse til implementering av kunnskap. (s. 321-347). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Øverby,N. C., Torstveit, M. K. & Høigaard, R. (2011). Hva er folkehelse og folkehelsearbeid? I: N. C. Øverby, M. K. Torstveit & R. Høigaard (Red.), Folkehelsearbeid. (s. 11-22). Kristiansand: Høyskoleforlaget.


5 ELEKTRONISKE ARTIKLER:

* NB! For å åpne de elektroniske artiklene når du ikke er på skolen, må du logge deg inn via VPN: Klikk på denne lenken

Bauman, A. E., Seis, R. S., Sallis, J. F., Wells, J. C., Loos, R. J. F. & Martin, B. W. (2012). Correlates of physical activity: Why are some people physically active and others not? Lancet, 380(9838), 258–271. doi: 10.1016/S0140-6736(12)60735-1
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken.

Brug, J., Oenema, A. & Ferreira, I. (2005). Theory, evidence and intervention mapping to improve behavior nutrition and physical activity interventions. International Journal of Behavioral Nutrition & Physical Activity, 2, 2. doi:10.1186/1479-5868-2-2
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken.

Lewis, B. A., Napolitano, M. A., Buman, M., Williams, D. M., & Nigg, C. R. (2016). Future directions in physical activity intervention research: Expanding our focus to sedentary behaviors, technology, and dissemination. Journal of Behavioral Medicine, doi:10.1007/s10865-016-9797-8.
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken.

Maher, J. P., & Conroy, D. E. (2015). Habit strength moderates the effects of daily action planning prompts on physical activity but not sedentary behavior. Journal of Sport & Exercise Psychology, 37, 97-107. doi:10.1123/jsep.2014-0258.
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken.

Stea, T. H., Haugen, T,. Berntsen, S., Guttormsen, V., Øverby. N. C., Haraldstad, K., Meland, E., & Abildsnes, E. (2016). Using the Intervention Mapping protocol to develop a family-based weight-management program: Study protocol for a quasi-experimental trial. BMC Public Health,16, 1092. doi: 10.1186/s12889-016-3766-6
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken.


5 OFFENTLIGE ONLINE RESSURSER:
Helsedirektoratet (2014). Kunnskapsgrunnlag fysisk aktivitet: Innspill til departementets videre arbeid for økt fysisk aktivitet og
redusert inaktivitet i befolkningen. (IS-2167). Hentet 2. januar 2019 fra https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kunnskapsgrunnlag-fysisk-aktivitet-innspill-til-departementets-videre-arbeid-for-okt-fysisk-aktivitet-og-redusert-inaktivitet-i-befolkningen-
* Denne finnes online: Klikk på denne lenken.

Helsedirektoratet. (2016). Veileder for kommunale frisklivssentraler: Etablering, organisering og tilbud (Ny rev. utg.). (IS-1896). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 19. desmeber 2018 fra https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-kommunale-frisklivssentraler-etablering-organisering-og-tilbud
* Denne finnes online: Klikk på denne lenken.

Klepp, K-I. (Red.). (2010). Folkehelsearbeidet: Veien til god helse for alle. (IS-1846). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 4. november 2018 fra https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/utviklingstrekkrapport-2010-folkehelsearbeidet-veien-til-god-helse-for-alle
Kapittel 2, 5, 6, 8 og 9 skal leses:
* Denne finnes online: Klikk på denne lenken.

Ommundsen, Y. (Red.). (2008). Tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og ungdom: En systematisk itteraturgjennomgang med utgangspunkt i oversiktsstudier og et utvalg nyere enkeltstudier. (IS-1551). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 4. november 2018 fra https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/tiltak-for-okt-fysisk-aktivitet-blant-barn-og-unge
* Denne finnes online: Klikk på denne lenken.

Ommundsen, Y. & Aaadland, A. A. (2009). Fysisk inaktive voksne i Norge: Hvem er inaktive - og hva motiverer til økt fysisk aktivitet. (IS-1740). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 4. november 2018 fra https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/fysisk-inaktive-voksne-i-norge-hvem-er-inaktive-og-hva-motiverer-til-okt-fysisk-aktivitet
* Denne finnes online: Klikk på denne lenken.