Friluftsliv deltidsstudium (FLD2), skal kvalifisere studentene til friluftslivsfaglig arbeid i varierte naturmiljøer. I dette emnet integreres teori og praksis knyttet til kunnskaper og handlinger i friluftsliv. Emnet vektlegger friluftsliv innen pedagogiske perspektiver, der det å kunne ta ansvar for mennesker i ulike naturmiljøer, med opplevelser, erfaring og læring, er sentralt. I emnet vektlegges at studentene utvikler kroppslige og praksisnære kunnskaper. Sentrale tema er turglede, våkne veivalg, situasjonsbestemt klokskap og refleksjon. Gjennom emnet vektlegges miljøorientering, rammer for friluftslivsutøvelse, og forvaltningsmessige og kulturhistoriske tema knyttet til stedet undervisningen foregår.

Studentene skal

• kunne vurdere og drøfte friluftsliv i samfunnsfaglig sammenheng
• kunne drøfte friluftsliv som fag og beskrive friluftsliv som forskningsområde
• kunne anvende, drøfte og formidle kunnskaper og ferdigheter i friluftsliv gjennom hele året
• ha bred kunnskap om skadeforebyggende arbeid og førstehjelp ute
• kunne beskrive og analysere egen læring i, gjennom og om friluftsliv og se dette i et livslangt perspektiv

Undervisningen legges til rette gjennom studieårets seks studiesamlinger og e-læringssystemet Canvas.

På studiesamlingene benyttes både lærerstyrte og ulike former for studentaktive arbeidsformer. Arbeidet vil foregå både i grupper og individuelt.

Det forutsettes at studentene møter forberedt til studiesamlingene.

I arbeidet med emnet skal studentene utarbeide en egen utviklingsplan. Dette er en personlig plan som hver enkelt student skal forfatte med personlige målsettinger for studiet og for hver enkelt studiesamling. Studentene får tilbakemelding på sin utviklingsplan fra faglærer. I tillegg leveres plan for hver enkelt samling i forkant av alle samlingene, og disse inngår i vurderingen av aktiv og konstruktiv deltakelse på studiesamlingene. Studentene skal i tillegg etter studiesamlingene levere refleksjonsnotater. Et refleksjonsnotat er en skriftlig innlevering der studenten beskriver egen læring sett i forhold til studiets mål og egen utviklingsplan. Refleksjonsnotater, utviklingsplaner og skriftlige oppgaver utgjør til sammen studentens mappe i emnet, sammen med en vurdering av aktiv og konstruktiv deltakelse på studiesamlingene. Mappen vurderes til bestått/ikke bestått. Alle arbeidene som inngår i mappen må være godkjent for at mappen skal bestås.

I emnet inngår en skriftlig, individuell hjemmeeksamen. Hjemmeeksamen leveres i vårsemesteret. Gjennom arbeidet skal studentene anvende og videreutvikle teoretiske perspektiver innen friluftslivsfaget. Hjemmeeksamen er knyttet til tema innen kjernelitteraturen og underviste tema, og det gis gradert karakter.

• Mappe. I mappen inngår seks refleksjonsnotater, en egen utviklingsplan, aktiv og konstruktiv deltakelse på seks studiesamlinger (vurderes til bestått/ikke bestått)
• Det er krav til 100% oppmøte i emnet
• Hjemmeeksamen (gradert karakter, A-F)

1 BOK:
Nes, C. L. (2013). Skikompis: Snøskred og trygg ferdsel. Førde: Selja forlag.
* Boka finner du til lån i biblioteket her: ORIA


UTDRAG FRA 2 BØKER, mer enn 15 % av boka:
Bentsen, P. Andkjær, S. & Ejbye-Ernst, N. (2009). Friluftsliv: Natur, samfund og pædagogik. København: Munksgaard.
Disse sidene skal leses: 27-36, 64-74, 155-168:
* Boka finner du til lån i biblioteket her: ORIA

Tordsson, B. (2005). Perspektiv på naturmøtets pedagogikk. Bø: Eget.
Disse sidene skal leses: 34-64, 174-175:
* Boka finner du til lån i biblitoeket her: ORIA


1 DIGITALT KOMPENDIUM som du finner i Canvas:
Eriksen, J. W. (Red.). (2018). FLD228: Kunnskap og handling i friluftsliv II: 2018-2019. (Digital kompendium). Oslo: Norges idrettshøgskole.
** Denne (PDF) ligger i Canvas.

Innholdet (litteraturlista) for det digitale kompendiet, i APA-format:
Bengtsson, J. & Løkken, G. (2004). Maurice Merleau-Ponty: Kroppens verdslighet og verdens kroppslighet. I: K. Steinsholt & L. Løvlie (Red.), Pedagogikkens mange ansikter: Pedagogisk idéhistorie fra antikken til det postmoderne. (s. 556-570). Oslo: Universitetsforlaget.

Bentsen, P., Andkjær, S. & Ejbye-Ernst, N. (2009). Efterskrift: Friluftsliv: Natur, samfund og pædagogik. I: P. Bentsen, S. Andkjær & N. Ejbye-Ernst, Friluftsliv: Natur, samfund og pædagogik. (s. 209-213). København: Munksgaard. 

Bentsen, P. Andkjær, S. & Ejbye-Ernst, N. (2009). Friluftsliv, sikkerhed og certificering. I: P. Bentsen, S. Andkjær & N. Ejbye-Ernst, Friluftsliv: Natur, samfund og pædagogik. (s. 155-167). København: Munksgaard. 

Berntsen, B. (Red.). (2001). Det norske naturvernets historikk: Fra punktfredninger til globalt medansvar. I: S. Hågvar & B. Berntsen (Red.), Norsk naturarv: Våre naturverdier i et internasjonalt lys. (s. 190-195). Oslo: Andresen & Butenschøn.

Bischoff, A. (2002). Unge, ungdomskultur og natur. I: Agger, P. (Red.), Naturens værdi: Vinkler på danskernes forhold til naturen. (s. 195-203). København: Gads forlag.

Bischoff, A. (2003). På stier mellom landskap og landskaping. I: Friluftslivets fellesorganisasjon, Rapport fra konferansen Forskning i friluft: Øyer 19.-20. november 2002. (s. 199-211). Oslo: Friluftslivets fellesorganisasjon.

Cresswell, T. (2004). Defining place. I: T. Creswell, Place: A short introduction. (s. 1-12). Oxford: Blackwell Publishing.

Fugelli, P. & Ingstad, B. (2009). Kropp, natur, miljø og helse. I: P. Fugelli & B. Ingstad, Helse på norsk: God helse slik folk ser det. (s. 108-152). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Gibson, J. J. (1986). Medium, substances, surfaces. I: J. J. Gibson, The ecological approach to visual perception. (s. 16-32). Hillsdale, N. J.: Lawrence Erlbaum. 
    
Gibson, J. J. (1986). The theory of affordances. I: J. J. Gibson, The ecological approach to visual perception. (s. 127-143). Hillsdale, N. J.: Lawrence Erlbaum

Gulløv, E. & Højlund, S. (2003). Konteksten: Feltens sammenhæng. I: Hastrup, K. (Red.), Ind i verden: En grundbog i antropologisk metode. (s. 343-362). København: Hans Reizels forlag.

Gurholt, K. P. (1999). Et relasjonelt friluftslivsbegrep. I: K. P. Gurholt, Det har bare vært naturlig: Friluftsliv, kjønn og kulturelle brytninger. (s. 16-21). Doktorgradsavhandling ved Norges idrettshøgskole, Oslo.

Gurholt, K. P. (1999). Mellom praksis og fortolkning. I: K. P. Gurholt, Det har bare vært naturlig: Friluftsliv, kjønn og kulturelle brytninger. (s. 27-29). Doktorgradsavhandling ved Norges idrettshøgskole, Oslo.

Gurholt, K. P. (1999). Friluftsliv - interessemotsetninger og mangfold. I: K. P. Gurholt, Det har bare vært naturlig: Friluftsliv, kjønn og kulturelle brytninger. (s. 29-47). Doktorgradsavhandling ved Norges idrettshøgskole, Oslo.

Gurholt, K. P. (1999). Ansatser til feministisk kritikk. I: K. P. Gurholt, Det har bare vært naturlig: Friluftsliv, kjønn og kulturelle brytninger. (s. 48-55). Doktorgradsavhandling ved Norges idrettshøgskole, Oslo.

Høyem, J. & Westersjø, J. (2011). Friluftsliv og folkehelse. I: N. C. Øverby, M. K. Torstveit & R. Høigaard (Red.), Folkehelsearbeid. (s. 213-227). Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Hågvar, S. & Berntsen, B. (Red.). (2001). Det norske naturvernets historikk. I: S. Hågvar & B. Berntsen (Red.), Norsk naturarv: Våre naturverdier i et internasjonalt lys. (s. 197-201). Oslo: Andresen & Butenschøn.

Hågvar, S. & Berntsen, B. (Red.). (2001). Norske naturtypers fremtid. I: S. Hågvar & B. Berntsen (Red.), Norsk naturarv: Våre naturverdier i et internasjonalt lys. (s. 224-235). Oslo: Andresen & Butenschøn.

Miljøverndepartementet. (2009). Sammenfatning. I: Miljøverndepartementet, Naturopplevelse, friluftsliv og vår psykiske helse: Rapport fra det nordiske miljøprosjektet "Friluftsliv og psykisk helse". (Rapport / Miljøverndepartementet). (Temanord ; 2009:545). (s. 14-27). Oslo: Miljøverndepartementet.

Norberg-Schulz, C. (1992). Om å bo. I: C. Norberg-Schulz, Mellom jord og himmel: En bok om steder og hus. (En Pax-bok). (s. 9-34). Oslo: Pax.

Næss, A. (1976). Mennesket som fragment av naturen og naturen som symbolfelt for mennesket. I: A. Næss, Økologi, samfunn og livsstil: Utkast til en økosofi. (s. 296-307). Oslo: Universitetsforlaget.

Odden, A. (2008). Innledning. I: A, Odden, Hva skjer med norsk friluftsliv? En studie av utviklingstrekk i norsk friluftsliv 1970-2004. (s. 1-36). Doktorgradsavhandling ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim.   

Pedersen, K. (1997). På sporet av et mangfold av friluftslivsstiler. I: S. Damkjær & L. Ottesen (Red.), "Ud i det fri": Sport, turisme og friluftsliv. (Idrætshistorisk årbog; 11). (s. 29-54). Odense: Odense Universitetsforlag.

Pedersen, K. (2001). Friluftsliv som turisme. I: A. Viken (Red.), Turisme: Tradisjoner og trender. (s. 207-216). Oslo: Gyldendal akademisk.

Reusch, M. (2008). Fra friluftslivets lov og rett. I: S. Aasheim & M. Reusch (Red.), Vandrer med verdenskart: Festskrift til Øystein Dahle 70 år. (s. 216-219). Oslo: Flux forlag.

Schantz, P. & Silvander, U. (2004). Forskning i Norge och Danmark. I: P. Schantz & U. Silvander (Red.), Forskning och utbildning inom friluftsliv: Utredning och förslag. (s. 74-100). Stockholm: Frisam.

Strumse, E. (1995). Psykososial forskning om miljøvern: Vårt behov for natur og hvordan vi kan ta vare på den. I: Norges forskningsråd, Et forskningsprogram blir til: Rapport fra det første programseminaret om miljøbetinget livskvalitet, Tyrifjord hotell, Vikersund 3.-4. november 1994. (Miljøbetinget livskvalitet). (s. 29-52). Oslo: Norges forskningsråd.

Thøgersen, U. (2004). Indledning. I: U. Thøgersen, Krop og fænomenologi: En introduktion til Maurice Merleau-Pontys filosofi. (s. 11-38). Århus: Systime Academic.

Tordsson, B. (2003). Friluftslivets praksis, felt og diskurs. I: B. Tordsson, Å svare på naturens åpne tiltale: En undersøkelse av meningsdimensjoner i norsk friluftsliv på 1900-tallet og en drøftelse av friluftsliv som sosiokulturelt fenomen. (s. 31-36). Doktorgradsavhandling ved Norges idrettshøgskole, Oslo.

Tordsson, B. (2003). Friluftslivsfenomenets egenart: Et forsøk på en samlet forståelse av friluftslivet som sosiokulturelt fenomen. I: B. Tordsson, Å svare på naturens åpne tiltale: En undersøkelse av meningsdimensjoner i norsk friluftsliv på 1900-tallet og en drøftelse av friluftsliv som sosiokulturelt fenomen. (s. 388-389). Doktorgradsavhandling ved Norges idrettshøgskole, Oslo.

Tordsson, B. (2003). I friluftslivet veksler vi mellom forskjellige meningsdimensjoner når det gjelder natur. I: B. Tordsson, Å svare på naturens åpne tiltale: En undersøkelse av meningsdimensjoner i norsk friluftsliv på 1900-tallet og en drøftelse av friluftsliv som sosiokulturelt fenomen. (s. 404-406). Doktorgradsavhandling ved Norges idrettshøgskole, Oslo.

Tordsson, B. (2003). Friluftsliv, modernitet og identitet. I: B. Tordsson, Å svare på naturens åpne tiltale: En undersøkelse av meningsdimensjoner i norsk friluftsliv på 1900-tallet og en drøftelse av friluftsliv som sosiokulturelt fenomen. (s. 422-425). Doktorgradsavhandling ved Norges idrettshøgskole, Oslo.

Tordsson, B. (2003). Friluftsliv i forhold til samfunnet. I: B. Tordsson, Å svare på naturens åpne tiltale: En undersøkelse av meningsdimensjoner i norsk friluftsliv på 1900-tallet og en drøftelse av friluftsliv som sosiokulturelt fenomen. (s. 437-439). Doktorgradsavhandling ved Norges idrettshøgskole, Oslo.

Wattchow, B. & Brown, M. (2011). The case for place. I: B.Wattchow & M. Brown, A pedagogy of place: Outdoor education for a changing world. (s. 51-76). Victoria: Monash University Publishing.


4 ELEKTRONISKE ARTIKLER:

* NB! For å åpne denne elektroniske artikkelen når du ikke er på skolen, må du logge deg inn via VPN: Klikk på denne lenken.

Augestad, T. & Høyem, J. (2007). Friluftsliv: Fritidsaktivitet, rehabilitering eller fagområde? Tidsskriftet den Norsk Legeforening, 127(2), 207. Hentet 16. mai 2018 fra: http://tidsskriftet.no/2007/01/brev-til-redaktoren/friluftsliv-fritidsaktivitet-rehabilitering-eller-fagomrade
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken.

Bourdeau, P. (2003). The man-nature relationship and environmental ethics. Journal of Environmental Radioactivity, 72(1-2), 9-15. doi: 10.1016/S0265-931X(03)00180-2
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken.

Humberstone, B. & Pedersen, K. (2001). Gender, class and outdoor traditions in UK and Norway. Sport, Education and Society, 6(1), 23-33.
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken.

Thompson, C. W., Aspinall, P. & Montarzino, A. (2007). The Childhood factor: Adult visits to green places and the significance and childhood experience. Environment and Behavior, 40(11), 111-143. doi: 10.1177/0013916507300119
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken.


1 INTERNT KOMPENDIUM - blir utdelt:
Augestad, T. (Red.). (2018). FLD228: Kunnskap og handling i friluftsliv II: 2018-2019. (Internt kompendium). Oslo: Norges idrettshøgskole.
* Denne blir utdelt.
(OK iflg. Kopieringsavtalen jf. §15 / AGG - Bibl.)

Innholdet (litteraturlista) til det Interne kompendiet, i APA-format:
Augestad, T. (2011). Kroppsliggjort kunnskap og livredning i vann. Hjelpekorps, 15(2), 8-13.

Sisjord, M. K. (2005). Snowboard- en kjønnet ungdomskultur? Tidsskrift for ungdomsforskning, 5, 65-82.

Nedrelid, T. (1988). Naturbruk som nøkkelsymbol. Dugnad, 14(1), 57-74.


4 ONLINE RESSURSER:
Meland, A. (2006). Et kritisk blikk på norsk friluftslivsforvaltning. Utmark, 1. Hentet 16. mai 2018 fra http://utmark.nina.no/portals/utmark/utmark_old/utgivelser/pub/2006-1/art/Meland_Utmark_1_2006.html
* Denne finnes online: Klikk på denne lenken

Miljødepartementet (2015). Allemannsretten. Hentet 16. mai 2018 fra http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Friluftsliv/Allemannsretten/
* Denne finnes online: Klikk på denne lenken

Naturmangfoldloven (2009). Ny naturmangfoldlov sikrer all norsk natur. (Pressemelding). Hentet 16. mai 2018 fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/pressesenter/pressemeldinger/2009/ny-naturmangfoldlov-sikrer-all-norsk-nat.html?id=553630
* Denne finnes online: Klikk på denne lenken

Naturmangfoldloven (2009). Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven). Hentet 16. mai 2018 fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-100
* Denne finnes online: Klikk på denne lenken.