Emnet fokuserer på relasjoner mellom menneske og natur, der målet er å skape et bredt faglig grunnlag for å arbeide med friluftslivsfaglige problemstillinger knyttet til helse og livskvalitet i befolkningen. Emnet har en flerfaglig og praksisnær tilnærming og gir studentene kunnskap om ulike teoretiske perspektiver, pedagogiske arbeidsformer og forståelse for tematikkens kompleksitet og sentrale utfordringer.

Store deler av undervisningen gjennomføres ute på turer, i ulike naturmiljø. Studentene må selv ha det utstyr som kreves for å være ute og delta i aktiviteter. For nærmere spesifikasjon av hvilket utstyr dette gjelder, se  XXXXXX.

Kunnskap

Etter endt utdanning skal studenten:

• Ha kunnskap om ulike faglige tilnærminger til begrepene helse, folkehelse og livskvalitet.
• Ha kunnskap om problemstillinger knyttet til læring og opplevelse i natur, sett ut i fra ulike perspektiver på helse.
• Ha kunnskaper om friluftsliv og naturbaserte aktiviteter som arbeidsform for å fremme fysisk aktivitet og god livskvalitet i befolkningen
• Ha kunnskap om hvilke faktorer som hemmer/fremmer nordmenns deltakelse i friluftsliv
• Kjenne til eksisterende forskning om friluftslivets relasjon helse og livskvalitet

Ferdigheter

Etter endt utdanning skal studenten:

• Kunne beherske grunnleggende friluftslivsferdigheter og kunne planlegge, gjennomføre og evaluere friluftslivsopplegg/turer, med grupper og enkeltpersoner, i ulike naturmiljø og årstider
• Kunne anvende relevante pedagogiske og didaktiske arbeidsmetoder inn mot friluftsliv i ulike helsefaglige kontekster
• Kunne tilrettelegge friluftsaktiviteter for personer og grupper med ulike mål og forutsetninger
• Kunne gjennomføre relevant førstehjelp ute

Generell kompetanse

Etter endt utdanning skal studenten:

• Kunne reflektere over og argumentere for hvordan natur og naturopplevelser kan ha betydning i et helseperspektiv.
• Kunne reflektere over hvordan ulike friluftslivsaktiviteter egner seg for å innfri målsetninger om helsegevinst og livskvalitet for individer og grupper 
• Kunne reflektere over hvordan friluftsliv benyttes som et politisk instrument for å bedre folkehelsen og hvordan ulike aktører bidrar for å innfri politiske mål
• Kunne reflektere kritisk og etisk over hvilken betydning friluftsliv har for helse
• Kunne reflektere over og diskutere hvordan ulike virksomheter anvender friluftsliv for å oppnå ulike helserelaterte målsettinger.

I emnet vil det bli anvendt ulike tilnærminger for å arbeide med friluftsliv i et helseperspektiv. Det vil bli vektlagt ulike teoretiske perspektiver på helse gjennom forelesninger og studentaktive arbeidsformer. Det vil også bli ute-undervisning gjennom turaktivitet av varierende varighet. I undervisningen vil det også bli benyttet prosjektarbeid.

For å få vurdering emnet kreves:

• 80% oppmøte på forelesninger/undervisningsaktivitet og 100% fremmøte og konstruktiv deltakelse i planlegging, gjennomføring og evaluering av tur/praktisk rettet undervisning. Godkjent/ikke godkjent. 
• Studentene skal som en del av emnet gjennomføre kurs i førstehjelp. Godkjent/ikke godkjent.
• Innlevering av to skriftlige arbeider som forbereder hjemmeeksamen. Godkjent/ikke godkjent.

I særskilte tilfeller der fravær skyldes sykdom ol. vil emneansvarlig i samarbeid med den enkelte student søke å finne alternative måter å ta igjen tapt undervisning/læringsarbeid.

Hjemmeeksamen, individuelt skriftlig arbeide.
Lengden skal ikke overstige 4000 ord; tittelblad, innholdsliste, referanseliste og vedlegg kommer i tillegg. Alle sitater og referanser skal gis i henhold til APA standard; http://www.nih.no/bibliotek/-skrive-oppgave/apa-veiledning/. Alle oppgaver sjekkes for plagiering. Graderte karakterer, A-F.

1 DIGITALT KOMPENDIUM - som du finner i Canvas:
Høyem, J. (Red.). (2019). FRI202: Friluftsliv og helse: 2019-2020. (Digitalt kompendium). Oslo: Norges idrettshøgskole.
* Denne PDF-en ligger i Canvas.

Innholdet (litteraturlista) til det Digitale kompnediet, alfabetisk i APA-format:
Borge, L. (2011). Liv og læring - utvikling av personlig brukskunnskap i en terapiprosess. I: L. Borge, E. W. Martinsen & T. Moe (Red.), Psykisk helsearbeid: Mer enn medisiner og samtaleterapi. (s. 31-49). Bergen. Fagbokforlaget

Carpenter, C. & Harper, N. (2016). Health and wellbeing benefits of activities in the outdoors. I: B. Humberstone, H. Prince & K. A. Henderson, Routledge international handbook of outdoor studies. (s. 59-68). London: Routledge.

Crosbie, J. (2016). Disability and the outdoors: Some considerations for inclusion. I: B. Humberstone, H. Prince & K. A. Henderson, Routledge international handbook of outdoor studies. (s. 378-387). London, Routledge.

Fugelli, P. & Ingstad, B. (2009). Kropp, natur, miljø og helse. I: P. Fugelli & B. Ingstad, Helse på norsk: God helse slik folk ser det. (s. 108-152). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Greenaway, R. & Knapp, C. E. (2016). Reviewing and reflection: Connecting people to experiences. I: B. Humberstone,  H. Prince & K. A. Henderson, Routledge international handbook of outdoor studies. (s. 260-268). London, Routledge.

Grimeland, G. (2016). Bærekraftig didaktikk i friluftsliv. I: A. Horgen, M. L. Fasting, T. Lundhaug, L. I. Magnussen & K. Østrem (Red.), Ute! Friluftsliv – pedagogiske, historiske og sosiologiske perspektiver. (s. 85-106). Bergen: Fagbokforlaget.

Gunleiksrud, (2011). Naturopplevelser for alle ved hjelp av standardiserte løsninger? I: T. Soulié & B. Therkildsen, Friluftsliv for mennesker med funktionsnedsættelse: En antologi om rehabilitering, habilitering, specialpædagogik, socialpædagogikk og fritid. (s. 196-202). Roskilde: Handicapidrættens Videnscenter.

Hagen, (2011). Naturvern og friluftsliv for funksjonshemmede. I: T. Soulié & B. Therkildsen, Friluftsliv for mennesker med funktionsnedsættelse: En antologi om rehabilitering, habilitering, specialpædagogik, socialpædagogikk og fritid. (s. 182-195). Roskilde: Handicapidrættens Videnscenter.

Høyem, J. & Westersjø, J. (2011). Friluftsliv og folkehelse. I: N. C. Øverby, M. K. Torstveit & R. Høigaard (Red.), Folkehelsearbeid. (s. 213-227). Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Løvoll, H. S. (2019). Læringsklima, motivasjon og mestring. I: L. Hallandvik & J. Høyem, Friluftslivspedagogikk. (s. 101-121). Oslo: Cappelen Damm.

Martin, P. (2005). Human to nature relationships through outdoor education. I: T. J. Dickson, T. Gray & B. Hayllar (Eds.), Outdoor and experential learning: Views from the top. (s. 28-51). Dunedin, N.Z.: Otago University Print.

Mæland, J. G. (2010). Mange veier til helse. I: J. G. Mæland, Forebyggende helsearbeid: Folkehelse i teori og praksis. (s. 13-23). Oslo: Universitetsforlaget.

Mæland, J. G. (2010). Individuell helse og folkehelse. I: J. G. Mæland, Forebyggende helsearbeid: Folkehelse i teori og praksis. (s. 24-33). Oslo: Universitetsforlaget. 

Næss, S., Moum, T. & Eriksen, J. (2011). Språkbruk, definisjoner. I: S. Næss, T. Moum & J. Eriksen (Red.), Livskvalitet: Forskning om det gode liv. (s. 15-50). Bergen: Fagbokforl.

Næss, S., Moum, T. & Eriksen, J. (2011). Teorier. I: S. Næss, T. Moum & J. Eriksen (Red.), Livskvalitet: Forskning om det gode liv. (s. 69-81). Bergen: Fagbokforl.

Richards, (2016). Developing therapeutic outdoor practice: Adventure therapy. I: B. Humberstone,  H. Prince & K. A. Henderson, Routledge international handbook of outdoor studies. (s. 251-259). London: Routledge.

Tellnes, G. (2014). Forebygging og samhandling. I: U. S. Goth (Red.), Folkehelse i et norsk perspektiv. (s. 34-45). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Ôhman, J. & Sandell, K. (2016). Environmental concerns and outdoor studies. Nature as fosterer. I: B. Humberstone,  H. Prince & K. A. Henderson, Routledge international handbook of outdoor studies. (s. 30-39). London: Routledge.


14 ELEKTRONISKE ARTIKLER:

NB! For å åpne de elektroniske artiklene når du ikke er på skolen, må du logge deg inn via VPN: Klikk på denne lenken.

Barton, J. & Pretty, J. N. (2010). What is the best dose of nature and green exercise for improving mental health? A multi-study analysis. Environmental Science and Technology, 44, 3947-3955. doi: 10.1021/es903183r
* Artikkelen finnes som PDF i Canvas.
(OK iflg. Kopieringsavtalen jf. §15 / AGG - Bibl.)

Abraham, A., Sommerhalder, K. & Abel, T. (2010). Landscape and well-being: aAscoping study on the health-promoting impact of outdoor environments. International Journal og Public Health, 55, 59-69. doi: 10.1007/s00038-009-0069-z.
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken. 

Baklien, B., Ytterhus, B. & Bongaardt, R. (2015). When everyday life becomes a storm on the horizon: Families’ experiences of good mental health while hiking in nature. Anthropology & Medisin, 23, 42-53. doi: 10.1080/13648470.2015.1056056
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken.

Brymer, E., Cuddihy, T. F. & Sharma-Brymer, V. (2010). The role of nature-based experiences in the development and maintenance of wellness. Asia-Pacific Journal of Health, Sport and Physical Education, 1, 21-27. doi: 10.1080/18377122.2010.9730328
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken.

Fernee, C. R., Gabrielsen, L. E., Andersen, A. J. W., & Mesel, T. (2015). Therapy in the open air: Introducing wilderness therapy to adolescent mental health services in Scandinavia. Scandinavian Psychologist, 2, e14. doi: 10.15714/scandpsychol.2.e14
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken.

Gabrielsen, L. E., Rommetveit, J., Føreland, J., & Olsen, I. A. (2016). Personlig utvikling i minus 20 grader: Psykisk helsearbeid på Hardangervidda: En case studie. Tidsskrift for Psykisk Helsearbeid, 13, 34-44. Hentet 1. mai 2019 fra https://www.idunn.no/tph/2016/01-02/personlig_utvikling_i_minus_20_grader_psykisk_helsearbeid_
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken.

Holte, A. (2012). Ti prinsipper for forebygging av psykiske lidelser. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 49, 693-695. Hentet 1. mai 2019 fra http://www.sakkyndig.com/psykologi/artvit/holte2012.pdf
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken.

Lawton, E.,  Brymer, E., Clough, P. & Denovan, A. (2017). The Relationship between the physical activity environment, nature relatedness, anxiety, and the psychological well-being benefits of eegular exercisers. Frontiers in Psychology, 8, 1058. doi: 10.3389/fpsyg.2017.01058.
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken.

Martin, P. (2004). Outdoor education for human/nature relationships. Hentet 1. mai fra http://www.latrobe.edu.au/education/downloads/martin_p_human_nature_relationships.pdf
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken.

McMahan, E. A. & Estes, D. (2015). The effect of contact with natural environments on positive and negative affect: A meta-analysis. The Journal of Positive Psychology, 10, 507-519. doi: 10.1080/17439760.2014.994224
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken.

Niedermeier, M., Einwanger, J., Hartl, A. & Kopp, M. (2017). Affective responses in mountain hikin: A randomized crossover trial focusing on differences between indoor and outdoor activity. PLoS ONE, 12, e0177719. doi: 10.1371/journal.pone.0177719
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken.

Pryor, A., Carpenter, C. & Townsend, M. (2005). Outdoor education and bush adventure therapy: A socio-ecological approach to health and wellbeing. Journal of Outdoor and Environmental Education, 9, doi: 10.1007/BF03400807
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken.

Stormark, K. M. (2008). Tilbake til naturen? Om helsemessige gevinster av naturmiljø. Naturen, 132. Hentet 1. mai 2019 fra https://www.idunn.no/natur/2008/04/tilbake_til_naturen_om_helsemessige_gevinster_av_naturmiljo
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken. 

Strumse, E. (2007). Psykologiske perspektiver på forholdet mellom menneske og natur. Tidsskrift for Norsk Psykologiforening, 44, 988-990. Hentet 1. mai 2019 fra https://psykologtidsskriftet.no/fra-praksis/2007/08/psykologiske-perspektiver-pa-forholdet-mellom-menneske-og-natur
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken. 

Vikene, O. A. (2012). Psykisk helse og opplevelsen av deltakelse i friluftsliv. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 9, 345-354. Hentet 1. mai fra https://www.idunn.no/tph/2012/04/psykisk_helse_og_opplevelsen_av_deltakelse_i_friluftsliv
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken. 


UTDRAG FRA 3 OFFENTLIGE PUBLIKASJONER:
Kurze, N., Eikemo, T. & Hem, K-G. (2009). Analyse og dokumentasjon av friluftslivets effekt på folkehelse. (SINTEF A11851-Åpen rapport). Trondheim: SINTEF. Hentet 1. mai 2019 fra https://www.norskfriluftsliv.no/wp-content/uploads/2015/01/SINTEF-Rapport-Friluftsliv-og-helse-desember-2009.pdf
Side 4-18 og 40-58 skal leses:
* Denne finnes online: Klikk på denne lenken.

Mygind, L., Hartmeyer, R., Kjeldsted, E., Mygind, E. & Bentsen, P. (2018). Viden om friluftslivs effekter på sundhed: Resultater fra en systematisk forskningsoversigt. København: Friluftsrådet. Hentet 1. mai 2019 fra https://www.friluftsraadet.dk/sites/friluftsraadet.dk/files/media/document/Forskningsoversigt_kort%20version.pdf
* Denne finnes online: Klikk på denne lenken.

Reneflot, A., Aarø, L. E., Aase, H., Reichborn-Kjennerud, T., Tambs, K. & Øverland, S. (Red.). (2018). Psykisk helse i Norge. (Rapport). Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 8. august 2019 fra https://www.fhi.no/publ/2018/psykisk-helse-i-norge/
Side 6-8 skal leses:
* Denne finnes online: Klikk på denne lenken.