| Emnekode | FAH375 | Emnenavn | Helsefremmende og forebyggende arbeid i teori og praksis | Studiepoeng | 10 sp | Undervisningsspråk | Norsk | Ansvarlig | Mari Kristin Sisjord | Tidspunkt | Vår |
|
| | |
| Emnet tar for seg organisering, arbeidsmåter og strategier i helsefremmende og forebyggende arbeid innen offentlig, privat og frivillig sektor. Det settes fokus på betydningen av etikk, sosial og kulturell ulikhet i tilknytting til arbeid overfor ulike målgrupper. I yrkespraksis skal studenten gjøre seg kjent med ulike modeller og strategier for helsefremmende og forebyggende arbeid i befolkningen. |
| |
| Studentene skal:
- Kjenne til sentrale sider ved norsk helse- og sosialpolitikk og organisering av sektoren
- Vurdere helsefremmende og forebyggende tiltak og formidlingen av disse.
- Kunne gjøre rede for etiske problemstillinger i helsefremmende og forbyggende arbeid
- Drøfte hvilke syn på kroppen som ulike kulturer og samfunn har, og identifisere hvilke konsekvenser dette får for planlegging og vurdering av helse og fysisk aktivitet
- Gjøre rede for og benytte ulike metoder i testing, instruksjon og veiledning.
- Vise pedagogisk bevissthet og refleksjonsevne knyttet til egen instruktør/veilederrolle ved gjennomføring av tiltak for ulike målgrupper
- Ha innsikt i hvordan praksisplassen er organisert og fungerer, hvilke målgrupper den er rettet mot, og hvilke behov brukerne har
- Bruke teori til kritisk refleksjon rundt egne praksiserfaringer
|
| | |
| Studentene introduseres for emnet gjennom forelesninger. Deretter følger 6 ukers obligatorisk praksis. Praksis består av 3 uker i privat eller frivillig sektor samt 3 uker i offentlig sektor. Etter endt praksis samles studentene til seminarsamlinger.
Privat eller frivillig sektor: Studentene trekker lodd om praksisplass, 2 studenter er på samme praksissted. Studenten kan selv skaffe praksisplass, som må godkjennes av emneansvarlig før praksisoppholdet.
Offentlig sektor: 2 studenter blir utplassert sammen, fortrinnsvis i eget hjemfylke hos folkehelserådgiver, folkehelsekoordinator eller tilsvarende. Studentene må selv finne egnet bosted for denne praksisperioden. NIH kan yte økonomisk bistand til reise og opphold, etter nærmere regler. |
| | |
|
- 100 % fremmøte i all praksis.
- Individuell skriftlig skoleeksamen, 3 timer, gradert karakter. Tillatte hjelpemidler: Ingen
- Mappeeksamen: Studentene skal skrive 1 rapport fra praksis i privat/frivillig sektor og 1 rapport fra praksis i offentlig sektor, begge med maksimalt 3000 ord. Praksisrapportene vurderes samlet til bestått/ikke bestått.
Vi gjør oppmerksom på at oppgaver som leveres i WISEflow vil bli kjørt gjennom plagiatkontrollprogrammet Urkund.
NB! Mars 2020: Grunnet situasjonen med koronavirus gjøres følgende endringer i vurderingen:
- Praksis utgår.
- (Skriftlig skoleeksamen er gjennomført)
- Mappeksamen utgår.
- Mappe og praksis erstattets av en praksisrelatert presentasjon som vurderes til bestått/ikke bestått. (Krav til bestått er C).
|
| | |
| 1 BOK: Eide, T., & Aadland, E. (2012). Etikkhåndboka: For kommunenes helse- og omsorgstjenester (2. utg. ed.). Oslo: Kommuneforlaget. * Boka finner du til lån i biblioteket her: ORIA
UTDRAG FRA 1 BOK: Wekre, L. L., & Vardeberg, K. (Red.). (2004). Lærebok i rehabilitering: Når livet blir annerledes. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1-5 og 19 skal leses: * Boka finner du til lån i biblioteket her: ORIA
1 DIGITALT KOMPENDIUM som du finner i Canvas: Sisjord, M. K. (Red.). (2019). FAH375: Helsefremmende og forebyggende arbeid i teori og praksis: Våren 2020. (Digitalt kompendium). Oslo: Norges idrettshøgskole. ** Denne PDF-en ligger i Canvas.
Innholdet (litteraturlista) til det digitale kompendium, alfabetisk etter den nye APA-standarden: Elstad, J. I. (2016). Norsk helse. I I. Frønes & L. Kjølsrød (Red.), Det norske samfunn: Bind 3 (7. utg.). (s. 114-135). Oslo: Gyldendal Akademisk
Jenum, A. K. (2009). Etniske og kulturelle faktorers betydning for helse. I J. G. Mæland, J .I. Elstad, Ø. Næss & S. Westin, Sosial epidemiologi: Sosiale årsaker til sykdom og helsesvikt (s. 170-192). Oslo: Gyldendal akademisk.
Malterud, K. (2006). Kjønn og helse. I J. Lorentzen & W. Mühleisen (Red.), Kjønnsforskning: En grunnbok (s. 198-206). Oslo: Universitetsforlaget.
Nes, R. B. & Ørstavik, R. E. (2016). Psykisk helse. I I. Frønes & L. Kjølsrød (Red.), Det norske samfunn: Bind 3 (7. utg.) (s. 159-183). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Schiøtz, A. (2003). Pass på helsen: Arbeidet for folkehelsens fremme. I A. Sciøtz (Red.), Det offentlige helsevesen i Norge 1603-2003: Bind 2. Folkets helse - landets styrke 1850-2003 (s. 235-271). Oslo: Universitetsforlaget.
1 NETTSIDE: Helsedirektoratet (2009, mai). Migrasjon og helse: Utfordringer og utviklingstrekk (IS-1663). Hentet fra https://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/flyktninger-og-innvandrere/rapporter/migrasjon-og-helse Side 20-33 skal leses: * Denne finnes online: Klikk på denne lenken. |
| | |
| 5 NETTSIDER: Folkehelsehelseinstituttet (2018, mai). Folkehelserapporten - kortversjon: Helsetilstanden i Norge 2018 (2. utg. ed.). Hentet fra https://www.fhi.no/nettpub/hin/kortversjon/kortversjon-2018/ * Denne finnes online her: Klikk på denne lenken.
Helsedirektoratet (2018, august). Folkehelse og bærekraftig samfunnsutvikling: Helsedirektoratets innspill til videreutvikling av folkehelsepolitikken. Hentet fra https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/folkehelse-og-berekraftig-samfunnsutvikling * Denne finnes online her: Klikk på denne lenken.
Helsedirektoratet (2018, 28. august). Anbefalte tiltak mot sosial ulikhet i helse: Utarbeidet av fagrådet for sosial ulikhet i helse (IS-2749). Hentet fra https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalte-tiltak-mot-sosial-ulikhet-i-helse * Denne finnes online her: Klikk på denne lenken.
Helsedirektoratet (2019, mars). Veileder for kommunale frisklivssentraler: Etablering, organisering og tilbud (IS-1896). Hentet fra https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-kommunale-frisklivssentraler-etablering-organisering-og-tilbud * Denne finnes online her: Klikk på denne lenken.
KoRus-Nord. (2019). Folkehelse i kommunal planlegging. Hentet 7. november 2019 fra http://www.kommunetorget.no/Temaomrader/Folkehelse/ * Denne finnes online her: Klikk på denne lenken.
1 STORTINGSMELDING: Helse- og omsorgsdepartementet. (2009). Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller (St.meld. nr. 20 (2006-2007)). Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Stmeld-nr-20-2006-2007-/id449531/ * Denne finnes online her: Klikk på denne lenken.
|
| |
|