I dette emnet får studentene anledning til å fordype seg i et selvvalgt kunnskapsområde innen friluftslivsfaget. Emnet vil bidra til at studentene skal få bygge et solid faglig fundament for bacheloroppgaven i 6 semester. Det er naturlig at studentene velger seg en tematikk som understøtter kunnskapsforståelsen de tilegner seg innen emnene: 200, 202, 203 eller 204. Emnet vil spesielt vektlegge metodikk og arbeidsformer for systematisk individuell kunnskapstilegnelse med mål om faglig fordypning og livslang læring.
Parallelt med studentenes arbeid med faglig fordypning, vil det bli forelest innen felles grunnlagstematikk som det forventes at studentene tilegner seg og anvender i egen læringsprosess. Dette vil være tema som; egen utviklingsplan (EUP), ulike kunnskapssyn og kunnskapsformer, profesjonell utvikling, ulike perspektiver på dannelse, profesjonsetikk, profesjonsidentitet, selvledelse etc. Relasjonen mellom menneske og natur vil være et bærende element i emnet.

Store deler av undervisningen gjennomføres ute på turer, i ulike naturmiljø. Studentene må selv ha det utstyr som kreves for å være ute og delta i aktiviteter. For nærmere spesifikasjon av hvilket utstyr dette gjelder, se  XXXXXX.

Kunnskap

Etter endt utdanning skal studenten:

• Kjenne til ulike tilnærminger og perspektiv på kunnskapssyn og kunnskapsformer med relevans for friluftsliv
• Ha kunnskap om egen utviklingsplan (EUP) som metodikk og arbeidsform for å arbeide med et selvstendig faglig utviklingsarbeid innen friluftsliv
• Ha kunnskap om sentrale problemstillinger innen fagfeltet som omhandler livslang læring, dannelse, selvledelse, profesjonsetikk, profesjonsidentitet og profesjonell utvikling

Ferdigheter

Etter endt utdanning skal studenten:

• Kunne anvende relevante pedagogiske og didaktiske arbeidsmetoder inn mot egen kunnskapsutvikling i friluftsliv
• Kunne utvikle og gjennomføre individuelt utviklingsprosjekt med mål om kunnskapstilegnelse og faglig fordypning
• Kunne redegjøre for, og anvende emnets sentrale begrep og vitenskapelige utviklingstrekk i eget arbeid friluftslivsfaglig fordypningsarbeid

Generell kompetanse

Etter endt utdanning skal studenten:

• Kunne reflektere over og diskutere faglig utvikling i relasjon til profesjonsetikk, profesjonsidentitet og profesjonell utvikling
• Kunne reflektere over forholdet mellom ulike kunnskapssyn og betydningen for livslang læring
• Vise evne til kritisk tenkning og refleksjon i arbeid med eget friluftslivsfaglig utviklingsarbeid
• Kunne arbeide prosjektbasert og selvstendig med et selvvalgt tema med relevans for friluftsliv

Egen utviklingsplan (EUP) vil bli gjennomgått og anvendt som den bærende didaktiske arbeidsformen i emnet. Planen tar utgangspunkt i studentens faglige ståsted/utgangspunkt. Videre skal planen utarbeide mål for egen utvikling, en plan for gjennomføring av utviklingsarbeidet, en beskrivelse av prosessen knyttet til måloppnåelse samt en evaluering av eget arbeid. Studentene skal arbeide tett med en læringspartner som støtte/kritisk venn i dette arbeidet. Gjennom forelesninger vil det bli presentert sentral tematikk som det forventes at studentene skal anvende i sine arbeider.
I emnet skal det også gjennomføres to praksisperioder i vårsemesteret. Det er en undervisningspraksis med studenter fra FRI100, og en arbeidspraksis som skal gjennomføres innen studentenes valgte fordypningsområde (naturbasert reiseliv, helse eller ped/lek/læring), og styrke forutsetningene for bacheloroppgaven i tredje studieår.

For å få vurdering i emnet kreves:

• 80% oppmøte på forelesninger/undervisningsaktivitet og 100% fremmøte og konstruktiv deltakelse i planlegging, gjennomføring og evaluering av turer og praksis. Godkjent/ikke godkjent.
• Studentene skal bidra aktivt som læringspartner til en medstudent. Godkjent/ikke godkjent.
• Plan og rapport knyttet til gjennomføring av henholdsvis undervisningspraksis og arbeidspraksis. Godkjent/ikke godkjent.

I særskilte tilfeller der fravær skyldes sykdom ol. vil emneansvarlig i samarbeid med den enkelte student søke å finne alternative måter å ta igjen tapt undervisning/læringsarbeid.

Emnet vil ha et mappearbeid med muntlig presentasjon som vurderingsgrunnlag. Arbeidet gis en samlet karakter A-F.

Mappen består av tre skriftlige arbeider som utgjør studentenes egen utviklingsplan:

• Analyse av og beskrivelse av eget ståsted/faglige utgangspunkt innen valgte tema. Studentene skal også definere målsettinger for hvor arbeidsprosessen skal føre dem og en plan for hvordan de skal arbeide med dette prosjektet.
• Underveisrapport. Studentene skal midtveis i utviklingsarbeidet beskrive hvordan prosessen går. Målsettinger og plan for gjennomføring kan korrigeres/ bearbeides.
• Prosjektrapport: Studentene skal beskrive egen gjennomføring, måloppnåelse samt en kritisk vurdering av eget arbeid.

Arbeidet skal presenteres muntlig for klassen og faglærer.

8 BOKKAPITLER som du finner som PDF-er i Canvas:
Attarian. A. (2014).  Introduction to risk management. I: A. Attarian, Risk management in outdoor and adventure programs: Scenarios of accidents, incidents, and misadventures. (s. 1-15). Champaign, Ill.: Human Kinetics.

Eriksen, J. W. (2008). Å være i natur. I: R. Säfvenbom & A. M. Sookermany (Red.), Kropp, bevegelse og energi: I den grunnleggende soldatutdanningen. (s. 283-292). Oslo: Universitetsforlaget.

Illeris, K. (2012). Læringens helhet. I: K. Illeris (Red.), Læring. (s. 155-187). Oslo: Gyldendal akademisk. 

Illeris, K. (2012). Barrierer mot læring. I: K. Illeris (Red.), Læring. (s. 188-211). Oslo: Gyldendal akademisk. 

Lycke, K. H. (2006). Erfaringsbasert læring: Caseundervisning, problembasert læring og prosjektarbeid. I: H. I. Strømsø, K. H. Lycke & P. Lauvås (Red.), Når læring er det viktigste: Undervisning i høyere utdanning. (s. 157-176). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

Martinsen, Ø. L. (2009). Selvledelse. I: Ø. L. Martinsen (Red.), Perspektiver på ledelse (3. utg.). (s. 325-354). Oslo: Gyldendal Akademisk. 

Nielsen, K. & Kvale, S. (2014). Mesterlære som aktuell læringsform. I: K. Nielsen & S. Kvale (Red.), Mesterlære: Læring som sosial praksis. (s. 17-33). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Pindard, T. (2018). Helse, miljø og sikkerhet på organisert tur. I: L. I. Magnussen & T. Vold, Friluftsliv og guiding i natur: Teori og praksis. (s. 135-152). Oslo: Universitetsforlaget.

Tordsson, B. (2014). Det gode pædagogiske håndelag.  I: B. Tordsson (Red.), Perspektiv på friluftslivets pædagogik. (s. 205-231). København: Books on demand.


5 ELEKTRONISKE ARTIKLER:
Dreyfus, S. E. (2004). The Five-Stage Model of adult skill acquisition. Bulletin of Science Technology & Society, 24(3), 177-181. doi: 10.1177%2F0270467604264992
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken.
** NB! For å åpne denne når du ikke er på skolen, må du logge deg inn via VPN: Klikk på denne lenken.

Elmholdt, C. (2006). Fjellet som læringslandskap: Et intervju med Marius Morstad. Tidsskrift for Kvalitativ Metodeudvikling, 40, 54-62.
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken. 

Høyem, J. (2004). Egen utviklingsplan og refleksjonsnotater: Verktøy for selvstyrt læring i friluftslivsfaget. Kroppsøving, 54(6), 16-18.
* Artikkelen finnes som PDF i Canvas.
(OK iflg. Kopieringsavtalen jf. §15 / AGG - Bibl.)

Scarantino, A. (2002). Affordances explained. Philosophy of Science, 70(5), 949-961. doi: 10.1086/377380.
* Artikkelen finnes som PDF i Canvas.
(OK iflg. Kopieringsavtalen jf. §15 / AGG - Bibl.)

Snowden, P. (2004). The Presidential Address: Knowing how and knowing that: A distinction reconsidered. Proceedings of Aristotelian Society: New Series, 104, 1-29.
* Artikkelen finnes som PDF i Canvas.
(OK iflg. Kopieringsavtalen jf. §15 / AGG - Bibl.)