Emnet fokuserer på folkehelse i et samfunnsvitenskapelig perspektiv. Det vil bli lagt vekt på sosial ulikhet i relasjon til sosial klasse, kjønn og etnisitet. I tillegg setter emnet fokus på kroppssyn, livsstil og utbredelse av fysisk aktivitet i befolkningen.

Studentene skal:

• kunne gjøre rede for ulik forståelse av begrepene helse og kropp
• kunne gjøre rede for sammenhengen mellom helse og fysisk aktivitet i befolkningen
• ha kunnskap om sosial ulikhet (sosial klasse, kjønn, etnisitet) i relasjon til fysisk aktivitet og helse
• ha innsikt i sammenhengen mellom livsstil, kultur og helse i et tverrfaglig perspektiv
• ha kunnskap om verdier og holdninger knyttet til helse og fysisk aktivitet

 Undervisningen er en kombinasjon av lærerstyrt undervisning, ulike former for gruppearbeid og framføringer, og individuelt arbeid.

Individuell skriftlig eksamen, 4 timer. Gradert karakter A-F.

Ingen hjelpemidler.

1 DIGITALT KOMPENDIUM som du finner i Canvas:
Dowling, F. (Red.). (2019). IS225: Helse, kultur og samfunn: Høsten 2019 (Digitalt kompendium). Oslo: Norges idrettshøgskole.
** Denne (PDF) ligger i Canvas.

Innholdet (litteraturlista) til det Digitale kompendiet, alfabetisk etter den nye nasjonale APA-standarden:
Andersen, E. (1996). Helse og idrett. I M. Goksøyr, E. Andersen & K. Aasdal (Red.), Kropp, kultur og tippekamp (s. 129-160). Oslo: Universitetsforlaget.

Bakke, I. M., Solheim, L. J., & Hovden, J. (2016). "Skulle ønske jeg kunne være med på turn jeg!" I Ø. Seippel, M. K. Sisjord & Å. Strandbu (Red.), Ungdom og idrett (s. 193-212). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Burrows, L. (2012). Run rabbit, run. I F. Dowling, H. Fitzgerald & A. Flintoff (Eds.), Equity and difference in physicale education, youth sport and health: A narrative approach (s. 63-66). London: Routledge.

Dowling, F. (2012). Exemplar One: Health, physical education, pupils, parents and teachers. I F. Dowling, H. Fitzgerald & A. Flintoff (Eds.), Equity and difference in physical education, youth sport and health: A narrative approach (s. 159-171). London: Routledge.

Dowling, F. (2016). Family narratives of PE, physical activity and sport: Contingent stories. I S. Dagkas & L. Burrows (Eds.), Families, young people, physical activity and health (Routledge Research in Sport, Culture and Society) (s. 208-218). London: Routledge.

Elstad, J. I. (2010). Helse. I: I. Frønes & L. Kjølstad (Red.), Det norske samfunn (6. utg. ed.) (s. 261-283). Oslo: Gyldendal.

Elstad, J. I. (2010). Klasseforskjeller i helse: Et spørsmål om arbeid? I K. Dahlgren & J. Ljunggren (Red.), Klassebilder: Ulikhet og mobilitet (s. 98-107). Oslo: Universitetsforlaget.

Evans, J., & Davies, B. (2004). Sociology, the body and health in a risk society. I J. Evans, Davies, B. & Wright, J. (Eds.), Body knowledge and control: Studies in the sociology of physical education and health (s. 35-51). London: Routledge.

Fekjær, S. B. (2010). Klasse og innvandrerbakgrunn: To sider av samme sak? I: K. Dahlgren & J. Ljunggren (Red.), Klassebilder: Ulikhet og mobilitet. (s. 84-97). Oslo: Universitetsforlaget.

Fugeli, P., & Ingstad, B. (2009). Tre forståelseshorisonter I: P. Fugeli & B. Ingstad, Helse på norsk: God helse slik folk ser det (s. 21-42). Oslo: Gyldendal akademisk.

Lupton, D. (2003). The body in medicine. I D. Lupton, Medicine as culture: Illness, disease and the body in western societies (2nd ed.) (s. 22-53). London: Sage.

Mæland, J. G. (2009). Helse er å være frisk. I J. G. Mæland, Hva er helse (Hva er; 29) (s. 20-40). Oslo: Gyldendal Universitetsforl.

Ommundsen, Y. (2011). Er det så lett å bli fysisk aktiv? I R. Høigaard, N. C. Øverby & M. K. Torstveit (Red.), Folkehelsearbeid (s. 257-274). Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Rich, E. (2012). It's not for the school to tell us, Charlie ... after all, to us you are healthy big. I F. Dowling, H. Fitzgerald & A. Flintoff (Eds.), Equity and difference in physical education, youth sport and health: A narrative approach (s. 119-123). London: Routledge.

Schiøtz, A. (2017). Folkehelse: Overvakning og førebygging. I: A. Schiøtz, Viljen til liv: Medisin- og helsehistorie frå antikken til vår tid (s. 208-274). Oslo: Samlaget.

Seippel, Ø. (2016). Sprek, vakker og kjedelig? Trening og mening blant ungdom: 1985-2013. I Ø. Seippel, M. K. Sisjord & Å. Strandbu (Red.), Ungdom og idrett (s. 93-112). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Strandbu, Å. (2002). Idrettens betydning som flerkulturell integrasjonsarena. I Ø. Seippel (Red.), Idrettens bevegelser: Sosiologiske studier av idrett i et moderne samfunn (s. 123-153). Oslo: Novus Forlag.

Theorell, T. (2009). Kultur och folkhälsa. I G. Bjursell & L. V. Westerhäll (Red.), Kulturen och hälsan: Essär om sambandet mellan kulturens yttringar och hälsans tillstånd (s. 119-138). Stockholm: Santérus.

Thrane, C. (2002). Fysisk aktivitet: Begrunnelser, utbredelse og determinanter. I: Ø. Seippel (Red.), Idrettens bevegelser: Sosiologiske studier av idrett i et moderne samfunn (s. 28-32). Oslo: Novus.


7 ELEKTRONISKE ARTIKLER:

NB! For å åpne de elektroniske artiklene når du ikke er på skolen, må du logge deg inn via VPN: Klikk på denne lenken.

Hervik, S. E. & Kolderup., H. (2016). Good health is to have a good life: How middle-aged and elderly men in a rural town in Norway talk about health. International Journal of Men's Health, 15, 218-234. doi: 10.3149/jmh.1503.218.
* Artikkelen finnes som PDF i Canvas.
(OK iflg. Kopieringsavtalen jf. §15 / AGG - Bibl.)

Lenneis, V. & Pfister, G. (2016). Health, physical activity and the body: An inquiry into the lives of female migrant cleaners in Denmark. International Journal of Sport Policy and Politics, 8, 647-662. doi: 10.1080/19406940.2016.1220408
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken.

Lupton, D. (2015). The pedagogy of disgust: The ethical, moral and political implications of using disgust in public health campaigns. Critical Public Health, 25, 4-14. doi: 10.1080/09581596.2014.885115
* Artikkelen finnes som PDF i Canvas.
(OK iflg. Kopieringsavtalen jf. §15 / AGG - Bibl.)

Sisjord, M. K., Fasting, K. & Sand, T. S. (2011). Inkludering av ungdom med minoritetsbakgrunn i NIF-organisert idrett. Tidsskrift for ungdomsforskning, 11(2), 71-92.
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken.

Skårderud, F. (2007). Gutter har også kropper: Om mat, maskulinitet og problematiske kroppspraksiser. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 44(1), 2-3. Hentet 16. april 2019 http://www.psykologtidsskriftet.no/?seks_id=7587&a=2
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken.

Strandbu, Å, Storvoll, E. & Kvalem, I. L. (2007). Endringer fra 1992 til 2002 i selvrapportert slanking og problematiske spisemønster blant ungdom. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 44(1), 4-10. Hentet 16. april 2019 fra http://www.psykologtidsskriftet.no/?seks_id=7622&a=2
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken.

Wiltshire, G., Lee, J. & Williams, O. (2019). Understanding the reproduction of health inequalities: Physical activity, social class and Bourdieu’s habitus. Sport, Education and Society, 24, 226-240. doi: 10.1080/13573322.2017.1367657
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken.


2 OFFENTLIGE PUBLIKASJONER:
Breivik, G. & Rafoss, K. (2017). Fysisk aktivitet: Omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 16. april 2019 fra https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1343/IS-0613%20Rapport%20Helsedirektoratet%20(3a).pdf
Side 9-35 og 37-55 skal leses:
Denne finnes online Klikk på denne lenken.

Helsedirektoratet (2009). Migrasjon og helse: Utfordringer og utviklingstrekk. (IS-1663). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 16. april fra https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/utviklingstrekkrapport-2009-migrasjon-og-helse-utfordringer-og-utviklingstrekk
Side 20-33 skal leses:
* Denne finnes online: Klikk på denne lenken.