FKI361 Fordypningsaktivitet (15 sp) 

Fakta om emnet

Emnekode
FKI361
Emnenavn
Fordypningsaktivitet
Studiepoeng
15 sp
Undervisningsspråk
Norsk
Ansvarlig
Kristian Abelsen
Tidspunkt
Høst og vår

Innledning

Emnet kvalifiserer studenten for undervisning og faglig utviklingsarbeid på programfag idrett i videregående opplæring. Gjennom obligatorisk fordypning i teoriundervisning får studenten dypere innsikt i sentrale didaktiske problemstillinger, verktøy og metoder tilpasset både kroppsøving og idrettsfag.

Fordypningsaktivitet kvalifiserer for undervisning og faglig utvikling på idrettsfag (programfag; aktivitetslære, breddeidrett og friluftsliv). NIHs lærerressurser vil, til enhver tid, være avgjørende for om idrettene/aktivitetene tilbys eller ikke. Minimum antall studenter: 8.

Valgbare fordypningsaktiviteter: 

  • Friluftsliv i skolen
  • Ballspill

Mål

Studenten skal:

  • ha solid didaktisk kompetanse og kunne planlegge, gjennomføre og evaluere varierte undervisningsopplegg for ulike grupper, klasser og kontekster i skolesammenheng generelt, men også særskilt kompetanse for å kunne igangsette og videreutvikle opplegg og programmer for idrettsfag (valgfag og faglige fordypninger).
  • kunne tilrettelegge for varierte bevegelsesopplevelser, som også utfordrer kreativitet og utforsking av kroppens bevegelsesmuligheter i det aktuelle miljøet.
  • kunne diskutere aktiviteten(e) i lys av dagsaktuelle faglige utfordringer i relasjon til barne- og ungdomskultur, sosial rettferdighet og relevante etiske spørsmål. 
  • kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av praksis.
  • kjenne til og kunne bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser.

Organisering og arbeidsformer

Veksling mellom forelesninger og studentaktive arbeidsformer som gruppearbeid og fremlegging av oppgaver, praktisk og teoretisk.

Vurdering

Teoriundervisning i kroppsøving og idrettsfag

  • 80 % frammøte med aktiv deltakelse. Bestått/Ikke bestått.
  • To oppgaveinnleveringer; en gruppe- (3-4 studenter) og en individuell innlevering. Vurderes til bestått / ikke bestått.

Fordypningsaktivitet

  • 80 % frammøte med aktiv deltakelse. (I Friluftsliv krav om 100 % deltakelse på turer og forberedelser og etterarbeid til disse.) Bestått/Ikke bestått.
  • Mappeinnlevering: Se undervisningsplan for hver fordypningsaktivitet for innhold i mappa. Gradert karakter (A-F).

Vi gjør oppmerksom på at oppgaver som leveres i WISEflow vil bli kjørt gjennom plagiatkontrollprogrammet Urkund.

Kjernelitteratur

FRILUFTSLIV I SKOLEN:
Ansvarlig: Kristian Abelsen

1 DIGITALT KOMPENDIUM som du finner i Canvas:
Abelsen, K. (Red.). (2020). FKI361: Fordypningsaktivitet: Friluftsliv i skolen: 2020-2021 (Digitalt kompendium). Norges idrettshøgskole.
** Denne PDF-en ligger i Canvas.

Innholdet (litteraturlista) til det Digitale kompendiet, alfabetisk etter 7. utg. av APA-standarden:
Bischoff, A. (2012). En sti, en tursti, en turveg, en veg. I A. Bischoff, Mellom meg og det andre finds det stier: En avhandling om stier, mennesker og naturopplevelse [Doktorgradsavhandling] (s. 49-54). Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås.

Bischoff, A. (2012). Å være på stien. I A. Bischoff, Mellom meg og det andre finds det stier: En avhandling om stier, mennesker og naturopplevelse [Doktorgradsavhandling] (s. 55-62). Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås.

Bischoff, A. (2012). Det vi har med oss på tur har betydning for opplevelsen. I A. Bischoff, Mellom meg og det andre finds det stier: En avhandling om stier, mennesker og naturopplevelse [Doktorgradsavhandling] (s. 145-153). Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås.

Boyle, I. (2005). Traffic light decision making: A simple model to evalueate dangers and guide safe decision-making in outdoor adventure experiences. I T. J. Dickson, T. Gray & B. Hayllar (Eds.), Outdoor and experiential learning: Views from the top (s. 169-178). Otago University Print.

Dickson, T. (2005). Risk management: An introduction. I T. J. Dickson, T. Gray & B. Hayllar (Eds.), Outdoor and experiential learning: Views from the top (s. 97-100). Otago University Print.

Fasting, M. L. (2016). Det lekende friluftslivet. I A. Horgen, M. L. Fasting, T. Lundhaug, L. I. Magnussen & K. Østrem (Red.), Ute!: Friluftsliv: Pedagogiske, historiske og sosiologiske perspektiver (s. 65-81). Fagbokforlaget.

Graham, J. (1997). Woman in Leadership. I J. Graham, Outdoor leadership: Technique, common sense and self-confidence (s. 40-52). Mountaineers.

Graham, J. (1997). Making good decisions. I J. Graham, Outdoor leadership: Technique, common sense and self-confidence (s. 53-65). Mountaineers. 

Gurholt, K. P. (2010). Eventyrlig pedagogikk: Friluftsliv som dannelsesferd. I K. Steinsholt & K. P. Gurholt (Red.), Aktive liv: Idrettspedagogiske perspektiver på kropp, bevegelse og dannelse (s. 175-203). Tapir.

Leirhaug, P. E. (2010). Grepet av natur? Om friluftsliv, naturvennskap og miljøkrise. I B. Dahle, Ø. Dahle, N. Faarlund, S. Næss, S. K. Setereng & F. Wagle (Red.), Arven og gleden: Et festskrift til naturen (s. 133-140). Tapir akademisk forlag.

Martin, P. (2005). Human to nature relationships through outdoor education. I T. J. Dickson, T. Gray & B. Hayllar (Eds.), Outdoor and experiential learning: Views from the top (s. 28-52). Otago University Print.

Martin, B., Cashel, C., Wagstaff, M. & Breunig, M. (2006). Teaching strategies. I B. Martin, C. Cashel, M. Wagstaff & M. Breunig, Outdoor leadership: Theory and practice (s. 169-189). Human Kinetics.

Priest, S., & Gass, M. A. (2005). Group development and dynamics. I S. Priest & M. A. Gass, Effective leadership in adventure programming (2nd ed.) (s. 66-74). Human Kinetics. 

Raiola, E., & Sugerman, D. (1999). Outdoor leadership curricula. I J. C. Miles & S. Priest (Eds.), Adventure programming (s. 241-245). Venture.

Reusch, M. (2012). Hva er allemannsrett? I M. Reusch, Allemannsretten: Friluftslivets rettsgrunnlag (s. 13-35). Flux.

Sølvik, R. M. (2013). Bålet som samlingsplass. I R. M. Sølvik, Friluftsliv som sosialt læringslandskap for ungdom i risiko: Eit fenomenologisk-inspirert kasusstudium [Doktorgradsavhandling] (s. 210-217). Universitetet i Oslo.

Sølvik, R. M. (2013). Ei dynamisk vaksenrolle. I R. M. Sølvik, Friluftsliv som sosialt læringslandskap for ungdom i risiko: Eit fenomenologisk-inspirert kasusstudium [Doktorgradsavhandling] (s. 217-226). Universitetet i Oslo.

Sølvik, R. M. (2013). Ibuande risiko i natur. I R. M. Sølvik, Friluftsliv som sosialt læringslandskap for ungdom i risiko: Eit fenomenologisk-inspirert kasusstudium [Doktorgradsavhandling] (s. 184-191). Universitetet i Oslo.

Tordsson, B. (2006). Det gode pedagogiske håndelag. I B. Tordsson, Perspektiv på friluftslivets pædagogik (s. 205-231). CVU Sønderjylland.

Tordsson, B. (2010). På kulturens stier i naturen. I B. Tordsson, Friluftsliv, kultur og samfunn (s. 49-73). Høyskoleforlaget.

Vikene, O. L., Vereide, V., & Hallandvik, L. (2016). Ledelse og læring i friluftsliv. I A. Horgen, M. L. Fasting, T. Lundhaug, L. I. Magnussen & K. Østrem (Red.), Ute! Friluftsliv – pedagogiske, historiske og sosiologiske perspektiver (s. 107-128). Fagbokforlaget.

Wattchow, B., & Brown, M. (2011). The emergence of place in outdoor education. I B. Wattchow & M. Brown, A Pedagogy of place (s. 77-92). Monash University Puplishing.

Wattchow, B., & Brown, M. (2011). Expeditionary learning and a sense of lace. I B. Wattchow & M. Brown, A Pedagogy of place (s. 106-108). Monash University Puplishing.

Wattchow, B., & Brown, M. (2011).”That feeling of familiarity”: Developing place-responsiveness. I B. Wattchow & M. Brown, A Pedagogy of place (s. 123-125). Monash University Puplishing.


1 ELEKTRONISK ARTIKKEL:
Dahl, L., Moe V. F., & Standal Ø. F. (2017). På tur med det uforutsette: Refleksjoner om sikkerhet hos friluftslivslærere på videregående skole. Nordic Studies in Education, 37, 201-216. https://doi.org/ 10.18261/issn1891-5949-2017-03-04-06.
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken.

____________________________________________________________________________________________________


BALLSPILL:
Foreleser: Ola Fosnæs

UTDRAG FRA 1 BOK:
Wienecke, J. (2015). Boldspill og motorisk indlæring. Forlaget Hetland.
Kap. 2 (s. 106-182) skal leses:
* Boka finner du til lån i biblioteket her: ORIA

2 BOKKAPITLER som du finner i Canvas:
Fosnæs, O. (2018). Ballspillboka 3. (Upublisert).
* Denne (PDF) ligger i Canvas.
(Forfatter er rettighetshaver)

Halling, A. Andersen, B. Agergaard, C. S., & Worm, C. (2011). Spildudvikling - udvikling af egen boldspil og -lege. I: A. Halling, B. Andersen, C. S. Agergaard & C. Worm, Bolden i spil: Teambold i teori og praksis (2. utg. ed.) (s. 105-118). Syddansk Universitetsforlag.
* Denne (PDF) ligger i Canvas.
(Klarert via BOLK 02.07.20. / Bibl. - AGG)


3 ELEKTRONISKE ARTIKLER:
Bebko, J. M., Demark, J. L., Osborn, P. A., Majumder, S.,Ricciuti, C. J., & Thomas Rhee, T. (2003). Acquisition and automatization of a complex task: An examination of three-ball cascade juggling. Journal of Motor Behavior, 35(2), 109-118. https://doi.org/10.1080/00222890309602126
* Artikkelen finner du online: Klikk på denne lenken.
** NB! For å åpne den elektroniske artikkelen når du ikke er på skolen, må du logge deg inn via VPN: Klikk på denne lenken.

Juul, E. (2011). Sjovere cricket: Fra kolonisternes regler til børnens fryd. Focus Idræt, 6, 47-48. http://erik-juul.dk/wp-content/uploads/2011/01/28-Sjovere-cricket-fra-kolonisternes-regler-til-b%C3%B8rnenes-fryd1.pdf
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken.

van Veen, E. (2003). Samba mot maskinfotball: Nasjonale stereotypier i fotballjournalistikken. Idrettsforum. https://idrottsforum.org/articles/vanveen/vanveen.html
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken.


2 OFFENTLIGE ONLINE RESSURSER:
Soccer Academy. (2010). World soccer styles from across the globe. http://www.soccer-academy.net/world-soccer.html
* Denne finnes online: Klikk på denne lenken.

Wendichansky, N. (2016). 6 very different styles of football from across the world. 90min. https://www.90min.com/posts/2990047-6-very-different-styles-of-football-from-across-the-world
* Denne finnes online: Klikk på denne lenken.

NB! Det vil i tillegg bli ca. 300 sider selvvalgt pensum, som studentene selv skal finne på biblioteket eller på nettet.