FRI202 Friluftsliv og helse (10 sp) 

(Friluftsliv and health  )

Fakta om emnet

Emnekode
FRI202
Emnenavn
Friluftsliv og helse
Studiepoeng
10 sp
Semester
Høst og vår
Undervisningsspråk
Norsk
Emneansvarlig
Jannicke Høyem

Kort om emnet

Emnet fokuserer på relasjoner mellom mennesker og natur. Målet er å skape et bredt faglig grunnlag for å arbeide med friluftslivsfaglige problemstillinger knyttet til helse og livskvalitet. Emnet har en flerfaglig og praksisnær tilnærming og gir studentene kunnskaper om ulike teoretiske perspektiver, pedagogiske arbeidsformer og forståelse for tematikkens kompleksitet og sentrale utfordringer. 

Deler av undervisningen gjennomføres på turer i ulike naturmiljø. Studentene må selv ha det utstyr som kreves for å være ute og delta i aktiviteter. Dette spesifiseres nærmere i undervisningen.

Læringsutbytte

Studenten skal etter gjennomført emne kunne

  • diskutere ulike faglige tilnærminger til begrepene helse, folkehelse og livskvalitet
  • gjøre rede for eksisterende praksis og forskning om friluftsliv og natur som grunnlag for helse og livskvalitet
  • anvende relevante pedagogiske og didaktiske arbeidsmetoder for planlegging, tilrettelegging, tilpassing og evaluering av friluftsliv for personer og grupper med nedsatt funksjonsevne, og med ulike forutsetninger og mål
  • drøfte hvordan ulike friluftslivsaktiviteter egner seg for å bidra til helsegevinst og livskvalitet for individer og grupper
  • reflektere over sammenhenger mellom helse og bærekraft
  • forebygge og håndtere vanlige skader og ulykker som kan oppstå ute i ulike naturmiljøer ved utøvelse av friluftsliv

Læringsformer og aktiviteter

Ulike tilnærminger for å arbeide med friluftsliv i et helseperspektiv vil anvendes. Undervisningen i emnet legges til rette gjennom blant annet forelesninger, e-læringsverktøyet Canvas og studentaktive arbeidsformer der studentene selv planlegger, gjennomfører og evaluerer eget læringsarbeid. Deler av undervisningen gjennomføres ute der studentene får erfaring med friluftsliv i nærmiljøet, i skogen og ved kysten. Flere utendørs opplegg er dagbasert. I tillegg inngår undervisning ute av flere døgns varighet, totalt ca. 7 døgn.

Arbeidskrav

For å få vurdering i emnet kreves

  • 80 % oppmøte på forelesninger/undervisningsaktivitet og 100 % oppmøte på forarbeid, gjennomføring og etterarbeid av turaktivitet/praktisk undervisning
  • Aktiv og konstruktiv deltakelse knyttet til turaktivitet. Dette gjelder forarbeid, gjennomføring og etterarbeid. Ved fare for å ikke bestå arbeidskravet, skal studenten få skriftlig beskjed om å forbedre seg. Dersom dette ikke skjer, kan faglærer/emneansvarlig i samråd med programleder vedta at arbeidskravet ikke er godkjent.
  • To skriftlige innleveringer.

Arbeidskravene vurderes godkjent/ ikke godkjent.

I særskilte tilfeller der fravær skyldes sykdom o.l. vil emneansvarlig i samarbeid med den enkelte student søke å finne alternative måter å ta igjen tapt undervisning/læringsarbeid.

Vurdering/eksamen

  • Hjemmeoppgave. Gradert karakter (A-F).
    • Studentene fordyper seg i en problemstilling knyttet til friluftsliv og helse.
  • NF grunnkurs i førstehjelp for friluftsliv. Bestått/ ikke bestått.
  • Ferdighetsprøve: Denne består av en livredningsprøve i vann, inkludert hjerte- og lungeredning, i henhold til standard gitt av Water Competence – Utendørs svømme- og livredningsopplæring. Prøven gjennomføres ute. Bestått/ ikke bestått.  

Vi gjør oppmerksom på at oppgaver som leveres i WISEflow vil bli kjørt gjennom plagiatkontroll.

Kjernelitteratur

UTDRAG FRA 4 BØKER:
Bergkvist, T. P., Gjessing, B., Kissow, A. M. & Midtsundstad, A. (Red.). (2020). Barn og unge med funksjonsnedsettelser: Aktivitet og deltakelse i fellesskap. Fagbokforlaget.
Side 11-24 og 77-154 skal leses:
* Boka finnes til lån i biblioteket her: ORIA

Bischoff, A., Kissow. A. M., Johansen, J. S., Mygind, O. & Vibholm, P. (Red.). (2019). Rehabilitering ude: Nye ressourcer og perspektiver i rehabiliteringen. Rehabiliteringsforum Danmark.
Side 12-50 og 58-95 skal leses:
* Boka finnes til lån i biblioteket her: ORIA

Fauske, L., Bruland, Øyvind S., Lund, B. M., Halvorsen, D., Rostrup, M., Mathiisen, T. M., Pettersen, F. O., Sætren, T., Toverud, K. C. & Norsk tindeklub. (2019). Førstehjelp på tur: Fjell-, høyde- og reisemedisin. Fri flyt.
Side 15-20, 26-102 og 111-131 skal leses:
* Boka finnes til lån i biblioteket her: ORIA

Gjølme, E. G. (Red.). (2021). Utendørs svømme- og livredningsopplæring. Universitetsforlaget. 
Side 15-77, 127-136 og 143-146 skal leses:
* Boka finnes til lån i biblioteket her: ORIA

1 DIGITALT KOMPENDIUM - som du finner i Canvas:
Høyem, J. (Red.). (2022). FRI202: Friluftsliv og helse: 2022-2023 [Digitalt kompendium]. 
* Denne PDF-en ligger i Canvas.

Innholdet (referanselista) til det digitale kompendiet, alfabetisk etter APA 7. utg.:
Batt-Rawden, K. B. (2017). Tur og natur i hverdagen – og kunsten å gå. I G. Tellnes (Red.), Helsefremmende samhandling: Natur og kultur som folkehelse (s. 87-94). Fagbokforlaget. 

Bischoff, A. (2015). Stier, mennesker og naturopplevelser. Novus.
* Side 57-70 og 225-266.

Berg, E. (2021). Kroppsøving – med rom for alle. Om læring anerkjennelse, samhandling og utforsking. Fagbokforlaget.
* Side 115-151.

Borge, L. (2011). Liv og læring - utvikling av personlig brukskunnskap i en terapiprosess. I L. Borge, E. W. Martinsen & T. Moe (Red.), Psykisk helsearbeid: Mer enn medisiner og samtaleterapi (s. 31-49). Fagbokforlaget

Carpenter, C. & Harper, N. (2016). Health and wellbeing benefits of activities in the outdoors. I B. Humberstone, H. Prince & K. A. Henderson (Red.), Routledge international handbook of outdoor studies (s. 59-68). Routledge.

Crosbie, J. (2016). Disability and the outdoors: Some considerations for inclusion. I B. Humberstone, H. Prince & K. A. Henderson (Red.), Routledge international handbook of outdoor studies (s. 378-387). Routledge.

Greenaway, R. & Knapp, C. E. (2016). Reviewing and reflection: Connecting people to experiences. I B. Humberstone,  H. Prince & K. A. Henderson, Routledge international handbook of outdoor studies (s. 260-268). Routledge.

Gunleiksrud, (2011). Naturopplevelser for alle ved hjelp av standardiserte løsninger? I T. Soulié & B. Therkildsen, Friluftsliv for mennesker med funktionsnedsættelse: En antologi om rehabilitering, habilitering, specialpædagogik, socialpædagogikk og fritid (s. 196-202). Handicapidrættens Videnscenter.

Hagen, (2011). Naturvern og friluftsliv for funksjonshemmede. I T. Soulié & B. Therkildsen, Friluftsliv for mennesker med funktionsnedsættelse: En antologi om rehabilitering, habilitering, specialpædagogik, socialpædagogikk og fritid (s. 182-195). Handicapidrættens Videnscenter.

Høyem, J. & Westersjø, J. (2011). Friluftsliv og folkehelse. I N. C. Øverby, M. K. Torstveit & R. Høigaard (Red.), Folkehelsearbeid (s. 213-227). Høyskoleforlaget.

Høyem, J. & Fasting, M. L. (2019). Kunnskap i friluftsliv. I L. Hallandvik & J. Høyem (Red.), Friluftslivspedagogikk (s. 33-49). Cappelen Damm.

Løvoll, H. S. (2019). Læringsklima, motivasjon og mestring. I L. Hallandvik & J. Høyem (Red.), Friluftslivspedagogikk (s. 101-121). Cappelen Damm.

Martin, P. (2005). Human to nature relationships through outdoor education. I T. J. Dickson, T. Gray & B. Hayllar (Red.), Outdoor and experential learning: Views from the top (s. 28-51). Otago University Print.

Mæland, J. G. (2010). Forebyggende helsearbeid: Folkehelse i teori og praksis. Universitetsforlaget.
* Side 13-33 og 72-78.

Næss, S., Moum, T. & Eriksen, J. (2011). Språkbruk, definisjoner. I S. Næss, T. Moum & J. Eriksen (Red.), Livskvalitet: Forskning om det gode liv (s. 15-50). Fagbokforl.

Næss, S., Moum, T. & Eriksen, J. (2011). Teorier. I S. Næss, T. Moum & J. Eriksen (Red.), Livskvalitet: Forskning om det gode liv (s. 69-81). Fagbokforl.

Pálsdóttir, A. M., Sempik, J., Bird, W. & Van den Bosch, M. (2018). Using nature as a treatment option. I M. van den Bosch & W. Bird (Red.), Oxford textbook of nature and public health: The role of nature in improving the health of a population (s. 125-131). Oxford University Press.

Richards, (2016). Developing therapeutic outdoor practice: Adventure therapy. I B. Humberstone,  H. Prince & K. A. Henderson, Routledge international handbook of outdoor studies (s. 251-259). Routledge.

Tellnes, G. (2003). Samspillet natur - kultur - helse: NaKuHel-konseptet i teori og praksis. Fagbokforlaget.
* Side 9-21 og 34-45.

Tveiten, S. (2020). Helsepedagogikk – helsekompetanse og brukermedvirkning (2. utg.). Fagbokforlaget.
* Side 19-31.

11 ELEKTRONISKE ARTIKLER FRA TIDSSKRIFTER:

NB! For å åpne de elektroniske artiklene når du ikke er på skolen, må du logge deg inn via VPN: Klikk på denne lenken.

Araújo, D., Brymer, E., Brito, H., Withagen, R. & Davids, K. (2019). The empowering variability of affordances of nature: Why do exercisers feel better after performing the same exercise in natural environments than in indoor environments? Psychology of Sport and Exercise, 42, 138-145. https://doi.org/10.1016/j.psychsport.2018.12.020
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken

Booth, J. W. & Neill, J. T. (2017). Coping strategies and the development of psychological resilience. Journal of Outdoor and Environmentatl Education, 20(1), 47-59. https://doi.org/10.1007/BF03401002
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken

 Fernee, C. R., Gabrielsen, L. E., Andersen, A. J. W. & Mesel, T. (2015). Therapy in the open air: Introducing wilderness therapy to adolescent mental health services in Scandinavia. Scandinavian Psychologist, 2, e14. https://doi.org/10.15714/scandpsychol.2.e14
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken.

Gabrielsen, L. E., Rommetveit, J., Føreland, J. & Olsen, I. A. (2016). Personlig utvikling i minus 20 grader: Psykisk helsearbeid på Hardangervidda: En case studie. Tidsskrift for Psykisk Helsearbeid, 13, 34-44. https://www.idunn.no/tph/2016/01-02/personlig_utvikling_i_minus_20_grader_psykisk_helsearbeid_
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken.

Hjort, P. F. (2001). Noe var bedre før – hvordan kan vi ta vare på det? Tidsskrift for den Norske Lægeforening, 121, 2069-2072. https://tidsskriftet.no/2001/06/kronikk/noe-var-bedre-hvordan-kan-vi-ta-vare-pa-det 
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken.

Holte, A. (2012). Ti prinsipper for forebygging av psykiske lidelser. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 49, 693-695. http://www.sakkyndig.com/psykologi/artvit/holte2012.pdf
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken.

Lindheim, M. Ø., Johnsen, S. Å. K., Hauge, Å. L. & Diseth, T. H. (2020). Friluftssykehuset. Tidsskrift for Norsk Legeforening. https://doi.org/10.4045/tidsskr.20.0409
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken.

Martin, P. (2004). Outdoor education for human/nature relationships. Hentet fra https://www.scribd.com/document/424944421/Martin-p-Human-Nature-Relationships
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken.

Naor, L. & Mayseless, O (2020). The Wilderness Solo Experience: A unique practice of silence and solitude for personal growth. Frontiers in psychology, 11, 547067. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2020.547067
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken.

Strumse, E. (2007). Psykologiske perspektiver på forholdet mellom menneske og natur. Tidsskrift for Norsk Psykologiforening, 44, 988-990. https://psykologtidsskriftet.no/fra-praksis/2007/08/psykologiske-perspektiver-pa-forholdet-mellom-menneske-og-natur
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken

Vikene, O. A. (2012). Psykisk helse og opplevelsen av deltakelse i friluftsliv. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 9, 345-354. https://www.idunn.no/tph/2012/04/psykisk_helse_og_opplevelsen_av_deltakelse_i_friluftsliv
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken

UTDRAG FRA 3 RAPPORTER:
Helsedirektoratet. (2014). Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (Rapport IS-2170). https://bit.ly/3KvJMZE
Side 4-14 skal leses:
* Denne finnes online: Klikk på denne lenken.

NKT-Traume (2019). Faglig retningslinje for håndtering av aksidentiell hypotermi. https://nkt-traume.no/wp-content/uploads/2019/10/Faglig-retningslinje-for-håndtering-av-aksidentell-hypotermi.pdf
* Denne finnes online: Klikk på denne lenken.

Reneflot, A., Aarø, L. E., Aase, H., Reichborn-Kjennerud, T., Tambs, K. & Øverland, S. (Red.). (2018). Psykisk helse i Norge (Rapport). Folkehelseinstituttet. https://www.fhi.no/publ/2018/psykisk-helse-i-norge/
Side 6-8 skal leses:
* Denne finnes online: Klikk på denne lenken.

UTDRAG FRA 1 ELEKTRONISK BOK:
Mygind, L., Hartmeyer, R., Kjeldsted, E., Mygind, E. & Bentsen, P. (2018). Viden om friluftslivs effekter på sundhed: Resultater fra en systematisk forskningsoversigt. Friluftsrådet. https://bit.ly/3vrqznD
* Denne finnes online: Klikk på denne lenken.

UTDRAG FRA 1 STORTINGSMELDING
:
Meld. St. 18 (2015-2016). Friluftsliv: Natur som kilde til helse og livskvalitet. Klima- og Miljødepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-18-20152016/id2479100/
Side 14-18 skal leses:
* Denne finnes online: Klikk på denne lenken.

Anbefalt litteratur

2 BØKER:
Figenschou, M. (2018). Omstart: Forsoning og frigjøring. Heltsyktforlag.
* Boka finnes til lån i biblioteket her: ORIA

Lillehagen, R. (2016). Å lytte til hakkespetter: Naturen som terapeut. Dinamo.
* Boka finnes til lån i biblioteket her: ORIA