FIT904/FIT914/FIT964 Helsekommunikasjon og coaching i praksis (10 sp)
Fakta om emnet
Kort om emnet
Emnet inngår i NIH PT Årsstudium (60 SP) og gir teoretisk og praktisk kunnskap innen helsekommunikasjon og coaching for ulike kundegrupper.
Læringsutbytte
Studenten skal etter gjennomført emne kunne
- beskrive teoretiske perspektiv på kommunikasjon og helse
- gjøre rede for aspekter som er viktige for kommunikasjon innen det å fremme regelmessig fysisk aktivitet for ulike befolkningsgrupper
- legge til rette for at PT-kunder kan formidle hvordan de opplever egen situasjon og at de får mulighet til å delta i beslutninger som gjelder trening og oppfølging
- anvende teknikker fra coaching og motiverende samtale til å avdekke utgangspunkt, målsetting og motivasjon hos ulike PT-kunder, inkludert aktivitetshistorie via aktivitetsanamnese
- måle fysisk form, analysere resultatene og formidle dette til PT-kundene
- gjøre rede for holdningsarbeid og tiltak innen antidopingarbeid
- reflektere rundt spiseforstyrrelser og kroppspress som samfunnsproblem
- gjøre rede for veiledning, trening og holdningsarbeid blant ungdom
Læringsformer og aktiviteter
Læringsaktiviteter består av:
- E-læring: Nettbaserte forelesninger/filmer, oppgaver/tester/diskusjoner knyttet til undervisning og kjernelitteratur.
- Egenstudier/fordypning i kjernelitteratur.
- Praksisnær undervisning med gruppearbeid, rollespill og caser.
- Gjennomføre og dokumentere startssamtale med en PT-kunde
Det forventes at studentene følger progresjonen i egenstudiene og stiller forberedt til alle undervisningssamlinger.
Arbeidskrav
Gjennomføre praksis som omfatter minimum 10 timer salgspraksis på treningssenter.
Arbeidskravet må være godkjent før mappevurdering.
Vurdering/eksamen
Mappevurdering. Bestått/ ikke bestått.
- Tester, oppgaver og rapporter fra praktisk trening, i læringsplattformen Canvas.
- Videoinnlevering – startssamtalen (bestått/ ikke bestått)
Kjernelitteratur
Utdrag 3 bøker:
Abrahamsen, F., Arntzen, A., Haugen, R., & Thomsen, E. K. (2019). Personlig trener og gruppeinstruktør: En coachende tilnærming. Fagbokforlaget. Kap. 2, 3, 4, 5 og 8 skal leses. Boka kan lånes fra biblioteket.
Mæland, J. G. (2009). Hva er helse (Hva er; nr 29). Universitetsforlaget.
Kap. 2, 3, 4, 5, 6, 7 og 8 skal leses. Boka kan lånes fra biblioteket.
Torstveit, M. K, Lohne-Seiler, H., Berntsen, S. & Anderssen, S. A. (Red.). (2018). Fysisk aktivitet og helse: Fra begrepsforståelse til implementering av kunnskap. Cappelen Damm.
Kap. 15, 16, 17 og 18 skal leses. Boka kan lånes fra biblioteket.
10 artikler fra elektroniske tidsskrifter:
Du må være pålogget VPN-klienten for å åpne den elektroniske artiklene når du ikke er på NIH.
Helse og adferd:
Beauchamp, M. R., Crawford, K. L. & Jackson, B. (2019). Social cognitive theory and physical activity: Mechanisms of behavior change, critique, and legacy. Psychology of Sport and Exercise, 42, 110-117. https://doi.org/10.1016/j.psychsport.2018.11.009
Fleig, L., Pomp, S., Parschau, L., Barz, M., Lange, D., Schwarzer, R. & Lippke, S. (2013). From intentions via planning and behavior to physical exercise habits. Psychology of Sport and Exercise, 14(5), 632-639. https://doi.org/10.1016/j.psychsport.2013.03.006
Getz, L., Kirkengen, A. L. & Ulvestad, E. (2011). Menneskets biologi - mettet med erfaring. Tidsskrift for Den Norske Legeforening, 131, 683-687. https://doi.org/10.4045/tidsskr.10.0874
Rodrigues, F., Bento, T., Cid, L., Pereira Neiva, H., Teixeira, D., Moutão, J., Almeida Marinho, D., & Monteiro, D. (2018). Can interpersonal behavior influence the persistence and adherence to physical exercise practice in adults? A systematic review. Frontiers in Psychology, 9, 2141. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2018.02141
Ryan, R. M., & Deci, E. L. (2000). Intrinsic and extrinsic motivations: Classic definitions and new directions. Contemporary Educational Psychology, 25(1), 54–67. https://doi.org/10.1006/ceps.1999.1020
Teixeira, P. J., Carraça, E. V., Markland, D., Silva, M. N., & Ryan, R. M. (2012). exercise, physical activity, and self-determination theory: A systematic review. International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity, 9, 78. https://doi.org/10.1186/1479-5868-9-78
Warnecke, E. (2014). The art of communication. Australian Family Physician, 43(3), 156-158. https://www.racgp.org.au/afp/2014/march/art-of-communication/
Kroppsbilde:
Mathisen, T. F. & Olsen, T. (2016). Når kroppsfokus blir patologisk: Sosiale medier, fitness og spiseforstyrret atferd. Norsk Tidsskrift for Ernæring, 14(3), 6-11. https://www.idunn.no/doi/full/10.18261/ntfe.14.3.2
Prichard, I. & Tiggemann, M. (2008). Relations among exercise type, self-objectification, and body image in the fitness centre environment: The role of reasons for exercise. Psychology of sport and exercise, 9(6), 855-866. https://doi.org/10.1016/j.psychsport.2007.10.005
Tylka, T. L. & Wood-Barcalow, N. L. (2015). What is and what is not positive body image? Conceptual foundations and construct definition. Body image, 14, 118-129. https://doi.org/10.1016/j.bodyim.2015.04.001
2 artikler fra nettesider:
Bratland-Sanda, S. (u.å.). Spiseforstyrrelser i treningsbransjen: En veileder fra ROS - Rådgivning om spiseforstyrrelser og Virke trening (2. utg.). https://docplayer.me/1668199-Spiseforstyrrelser-i-treningssenterbransjen-en-veileder-fra-ros-radgivning-om-spiseforstyrrelser-og-virke-trening-2-utgave-solfrid-bratland-sanda.html
Coaching-verktøy og PT som yrke:
Helsedirektoratet. (2017, 7.mars). Motiverende intervju (MI). https://helsedirektoratet.no/motiverende-intervju
Anbefalt litteratur
Om du ønsker ytterligere fordypning, anbefales denne boka (frivillig lesing, ikke kjernelitteratur):
Utdrag fra 1 bok:
Hargens, T., Edwards, E. S., Musto, A. A., Piercy, K. L. & American College of Sports Medicine. (2021). ACSM's resources for the personal trainer (6. utg.). Wolters Kluwer.
Kap. 7, 8, 9 og 10 anbefales lest. Boka kan lånes fra biblioteket.