LKI106 Profesjonsfag - elevers læring og utvikling, læreplanteori og utdanningshistorie (10 sp)
Fakta om emnet
Kort om emnet
Emnet tar for seg skolens oppdrag, spesielt når det gjelder kroppsøving og idrettsfag, i et historisk lys, fremveksten av ulike læreplaner i et læreplanteoretisk lys og elevenes læring og utvikling i lys av psykologisk, sosialpsykologisk og sosiologisk teori.
Innholdet i emnet har som mål å sette studenten i stand til å forstå og tolke styrende dokumenter, også når de endres, og planlegge og lede en variert undervisning for læring og utvikling med intensjon om å engasjere alle barn og unge.
Læringsutbytte
Studenten skal etter gjennomført emne kunne
- gjøre rede for skolens historiske utvikling, herunder kroppsøving og idrett
- analysere gjeldende styringsdokumenter i et historisk lys og med utgangspunkt i ulike læreplanteorier
- redegjøre for ulike læringsteorier og diskutere hvordan ulike perspektiver på læring påvirker måten å undervise på
- begrunne egne valg i undervisning i kroppsøving ut fra faglige mål og kunnskap om barn og ungdoms utvikling og læring
- diskutere elevmangfold og inkluderende undervisning ut fra ulike perspektiver på læring og utvikling
Læringsformer og aktiviteter
Emnet vil bestå av forelesninger, litteraturseminarer og workshops som tar sikte på en integrasjon av teori og praksis.
Arbeidskrav
- 80 % deltakelse i undervisning
- 2 mappeoppgaver, en individuell med fokus på utdanningshistorie og læreplanteori og en gruppeoppgave med fokus på undervisning for læring og utvikling for alle barn og unge.
Arbeidskravene må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen.
Vurdering/eksamen
Individuell skriftlig hjemmeeksamen på maks 3000 ord. Gradert karakter A-F.
Kjernelitteratur
Utdrag fra 4 bøker:
Berg, E. (2021). Kroppsøving - med rom for alle: Om læring, anerkjennelse, samhandling og utforsking. Fagbokforlaget.
Kap. 2, 3 og 4 skal leses.
Skaalvik, E. M., & Skaalvik, S. (2021). Skolen som læringsarena: Selvoppfatning, motivasjon, læring og livsmestring (4. utg.). Universitetsforlaget.
Kap. 3, 4 og 5 skal leses.
Standal, Ø. F., & Rugseth, G. (Red.). (2021). Inkluderende kroppsøving (2. utg.). Cappelen Damm akademisk.
Kap. 1, 2, 5, 6 og 7 skal leses.
Säljö, R. (2016). Læring: En introduksjon til perspektiver og metaforer (I. C. Goveia, Overs.). Cappelen Damm.
Kapittel 1-7 skal leses.
Utdrag fra 2 E-bøker:
Soulié, T., Flygstrup, B., & Selmer, J. (2018). Alle til idræt. Videnscenter om handicap. https://videnomhandicap.dk/download-alle-til-idraet-gratis/
Del 1,2,3,4,5 og 6 skal leses.
Thorjussen, I. M. (2023). Inkludering og ekskludering i kroppsøving: Fortellinger fra gutter med etnisk minoritetsbakgrunn. I T. Wilhelmsen, E. Berg, K. V. Evensen, G. M. Solstad & I. M. Thorjussen (Red.), Bevegelsesfellesskap i oppveksten: Kritiske perspektiver på inkludering og mangfold (s. 112–130). Fagbokforlaget. https://doi.org/10.55669/oa2301
1 digitalt kompendium som ligger i Canvas (1 PDF):
Larsson, H. (Red.). (2023). LKI106: Profesjonsfag - elevers læring og utvikling, læreplanteori og utdanningshistorie: Våren 2024 [Digitalt kompendium].
Referanselista (innholdet) til det digitale kompendiet, alfabetisk etter APA-stilen 7. utg.:
Aaring, V. F., & Sandell, M. B. (2019). På leting etter bevegelseslæring i kroppsøvingsfagets styringsdokumenter. I E. E. Vinje & J. Skrede (Red.), Fremtidens kroppsøvingslærer (s. 133-153). Cappelen Damm akademisk.
Aasland, E. (2019). Kan kroppsøving forsvinne som skolefag? I E. E. Vinje & J. Skrede (Red.), Fremtidens kroppsøvingslærer (s. 190-207). Cappelen Damm akademisk.
Imsen, G. (2020). Lærerens verden: Innføring i generell didaktikk (6. utg.). Universitetsforlaget.
Side 107-136 og 277-327.
Håstein, H., & Werner, S. (2003). Men de er jo så forskjellige: Tilpasset opplæring i vanlig undervisning. Abstrakt.
Side 220-228.
7 artikler fra elektroniske tidsskrifter:
For å lese artiklene når du ikke er på skolen, må du være pålogget VPN-klienten.
Aasen, P., Prøitz, T. & Rye, E. (2015). Nasjonal læreplan som utdanningspolitisk dokument. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 99(6), 417-433. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2987-2015-06-03
Barker, D., Bergentoft, H., & Nyberg, G. (2017). What would physical educators know about movement education? A review of literature, 2006–2016. Quest, 69(4), 419-435.
https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/00336297.2016.1268180
Borgen, J. S., & Hjardemaal, F. R. (2017). From general transfer to deep learning as argument for practical aesthetic school subjects? Nordic Journal of Studies in Educational Policy, 3(3), 218-229.
https://doi.org/10.1080/20020317.2017.1352439
Borgen, J. S., & Engelsrud, G. (2020). Språkbruk om kroppsøving: Et kritisk blikk på ny læreplan i Fagfornyelsen (LK20). Acta Didactica Norden, 14(1). https://journals.uio.no/adnorden/article/view/8099
Lyngstad, I. (2019). Motstridende mål i kroppsøving i Norge: En analyse av læreplanene i faget i perioden 2006 til 2015. Journal for Research in Arts and Sports Education, 3(2). https://doi.org/10.23865/jased.v3.1240
Rekaa, H., Hanisch, H. & Ytterhus, B. (2019). Inclusion in physical education: Teacher attitudes and student experiences: A systematic review. International Journal of Disability, Development and Education, 66(1), 36-55.
https://doi.org/10.1080/1034912X.2018.1435852
Walseth, K., & Hæhre, H. (2014). Heteronormativitet i kroppsøvingsfaget. Tidsskrift for Ungdomsforskning, 14(2).
https://utdanningsforskning.no/artikler/2014/heteronormativitet-i-kroppsovingsfaget/
1 elektronisk rapport:
Bartlett, I., Larsen, I., & Huseby, S. H. (2022, 29. mars). Kroppsøving i klasse med elev som er synshemmet (STATPED skriftserie 16). Huseby kompetansesenter.
https://www.statped.no/laringsressurser/syn/kroppsoving-i-klasse-med-elev-som-er-synshemmet/
1 internt skriv som ligger i Canvas (1 PDF):
By, I., Å. (1998). Utvikling av læreplanene i kroppsøving i grunnskolen i perioden 1922-1997. Norges Idrettshøgskole.
1 nettsted:
Spectrum of teaching styles: https://spectrumofteachingstyles.org/