MA472 Sosiologiske og humanistiske perspektiver (15 sp)
Fakta om emnet
Kort om emnet
Emnet gir en grundig og omfattende innføring i sosiologiske, historiske og filosofiske perspektiver som er relevant for studier av idrett.
Læringsutbytte
Studenten skal etter gjennomført emne kunne
- redegjøre for samfunnsvitenskapelige og humanistiske perspektiver med relevans for å studere idrett
- analysere kritisk, diskutere og formidle idrettsfaglige problemstillinger med utgangpunkt i disse perspektivene
- drøfte spørsmål knyttet til idrett og sosial ulikhet (kjønn, klasse og etnisitet)
- drøfte problemstillinger knyttet til modernisering, sportifisering og organisering av idrett
- drøfte idrettens verdier og etiske utfordringer
- forholde seg kritisk til ulike teoretiske perspektiver og informasjonskilder
- anvende teoretiske perspektiver på dagsaktuelle problemstillinger
Læringsformer og aktiviteter
Til hver forelesning gir faglærer en innledende presentasjon. Denne følges opp av studentene gjennom diskusjon av anbefalt litteratur og oppgaver, individuelt og i grupper. Emnet vil inneholde tre tverrfaglige seminarer med tilhørende gruppearbeider. Seminarene vil være på engelsk.
Arbeidskrav
For å gå opp til eksamen kreves aktiv deltakelse i undervisningen og som en del av dette, framleggelse av oppgaver/gruppeoppgaver som vurderes til godkjent/ ikke godkjent. Underveis i emnet, skal studentene levere en individuell skriftlig oppgavebesvarelse og delta i en muntlig gruppeoppgavebesvarelse. Begge skal godkjennes.
Deltakelse på seminarene er obligatorisk. Retningslinjer om oppgaver/gruppeoppgaver og antall fremleggelser vil bli spesifisert ved emnestart.
Vurdering/eksamen
Avsluttende individuell muntlig eksamen vurderes med gradert karakter, A-F.
Kjernelitteratur
1 digitalt komependium - som ligger i Canvas (1 pdf):
Thing, L. F. (Red.). (2023). MA472: Sosiologiske og humanistiske perspektiver: Høsten 2023 [Digitalt kompendium].
* Denne PDF-en ligger i Canvas.
Referanselista for det digitale kompendiet, alfabetisk etter APA 7. utg.:
Aakvaag, G. C. (2008). Moderne sosiologisk teori. Abstrakt.
Side 63-96 og 148-171.
Cuneriussen, W. (2021). Emile Durkheim. I H. Andersen & L. B. Kaspersen (Red.), Klassisk og moderne samfundsteori (6. utg., Bd. 1, s. 105-133). Hans Reitzels Forlag.
Dahlgren, K. & Ljunggren, J. (2010). Klasse: Begrep, skjema og debatt. I K. Dahlgren & J. Ljunggren (Red.). Klassebilder: Ulikhet og sosial mobilitet i Norge (s. 13-27). Universitetsforlaget.
Elias, N. & Dunning, E. (1986). Quest for excitement: Sport and leisure in the civilizing process. Blackwell.
Side 63-90 og 91-125.
Fouché, R. (2017). Game changer: The techno-scientific revolution in sports. Johns Hopkins University Press.
Side 1-27 og 205-216.
Giulianotti, R. (2016). Sport: A Critical Sociology. Polity Press.
Side 75-115.
Goffman, E. (1992). Vårt rollespill til daglig. Pax.
Side 11-69.
Guttman, A. (2004). Sports: The first five millennia. University of Massachusetts Press.
Side 307-321 og 323-325.
Hedström, P. & Swedberg, R. (1998). Social mechanisms: An analytic approach to social theory. Cambridge University Press.
Side 1-31.
Lee, D., & Newby, H. (1983). The problem of sociology: An introduction to the discipline. Routledge.
Side 15-39.
Loland, S. (2023). Sport, values, and character. I L. Wenner (Red). The Oxford handbook of sport and society (s. 27-47). Oxford University Press.
Markula, P., & Pringle, R. (2006). Foucault, sport and exercise: Power, knowledge and transforming the self. Routledge.
Side 3-48.
Marx, K. (1992). Det kommunistiske partis manifest. I Å. Birkeland (Red.), Karl Marx: Arbeid, kapital, fremmedgjøring: Sentrale tekster (Å. Birkeland, Overs.) (s. 13-24). Falken.
Pfister, G. & Bandy, S. (2018). Gender and sport. I R. Guilianotti (Red.), Routledge handbook of the sociology of sport (s. 220-230). Routledge.
Ritzer, G. & Stepnisky, J. (2014). Sociological theory (9. utg.). McGrawHill.
Side 112-157.
Thing, L. F. (2016). Norbert Elias – Sport og civilisering. I L. F. Thing & U. Wagner (Red.), Grundbog i idrætssociologi (s. 37-52). Munksgaard Danmark.
16 artikler fra elektroniske tidsskrifter:
For å lese artiklene når du ikke er på skolen, må du være pålogget VPN-klienten.
Andersen, P. L. & Bakken, A. (2019). Social class differences in youths’ participation in organized sports: What are the mechanisms? International Review for the Sociology of Sport, 54(8), 921-937. https://doi.org/10.1177/1012690218764626
Boudon, R. (2003). Beyond rational choice theory. Annual Review of Sociology, 29, 1-21. https://doi.org/10.1146/annurev.soc.29.010202.100213
Ligger som pdf i Canvas. Ikke tilgang via lenke.
Breivik, G. (1987). The doping dilemma. Sportwissenschaft, 1, 83-94.
Ligger som pdf i Canvas. Ikke tilgang via lenke.
Collins, R. (2016). Micro-sociology of sport: Interaction rituals of solidarity, emotional energy, and emotional domination. European Journal for Sport and Society, 13(3), 197-207. https://doi.org/10.1080/16138171.2016.1226029
Dowling, F. (2020). A critical discourse analysis of a local enactment of sport for integration policy: Helping young refugees or self-help for voluntary sports clubs? International Review for the Sociology of Sport, 55(8), 1152-1166. https://doi.org/10.1177/1012690219874437
Hovden, J., & von der Lippe, G. (2017). The gendering of media sport in the Nordic countries. Sport in Society, 22(4), 625-638. https://doi.org/10.1080/17430437.2017.1389046
Hylton, K. (2015). 'Race' talk! Tensions and contradictions in sport and PE. Physical Education and Sport Pedagogy, 20(5), 503-516. https://doi.org/10.1080/17408989.2015.1043253
Massao, B., & Fasting, K. (2010). Race and racism: Experiences of black Norwegian athletes. International Review for Sociology of Sport, 45, 147-162. https://doi.org/10.1177/1012690210368233
McDermott, L. (2012). ”Trash yourself thursday: The production of the ’healthy’ child through a fitness-based PE Practice”. Sport, Education and Society, 17(3), 405-29. https://doi.org/10.1080/13573322.2011.608942
Pestoff, V. A. (1992). Third sector and co-operative services: An alternative to privatization. Journal of Consumer Policty, 15, 21-45. https://doi.org/10.1007/BF01016352
Ligger som pdf i Canvas. Ikke tilgang via lenke.
Scott, S. (2009). “Re-clothing the Emperor: The swimming pool as a negotiated order”. Symbolic Interaction, 32(2), 123-145. https://doi.org/10.1525/si.2009.32.2.123
Ligger som pdf i Canvas. Ikke tilgang via lenke.
Seippel, Ø. (2005) Sport, Civil Society and Social Integration: The Case of Norwegian Voluntary Sport Organizations. Journal of Civil Society, 1(3), 247-265. https://doi.org/10.1080/17448680500484483
Seippel, Ø. (2018). Attacking beautifully or defending efficiently? A sociological analysis of the prevalence and effect of football strategies, Soccer & Society, 19(2), 185-204. https://doi.org/10.1080/14660970.2015.1133411
Strandbu, Å., Gulløy, E., Andersen, P. L., Seippel, Ø., & Dalen, H. B. (2017). Ungdom, idrett og klasse: Fortid, samtid og framtid. Norsk sosiologisk tidsskrift, 1(2), 132-151. http://doi.org/10.18261/issn.2535-2512-2017-02-03
Thing, L. F. (2000). ’Er emotioner som galoperende heste? - En mikrosociologisk anvendelse af Norbert Elias' emotionsbegreb med elitesport som eksempel’. Dansk Sociologi, 11(1), 23-39. https://rauli.cbs.dk/index.php/dansksociologi/article/view/602
Wacquant, L. J. D. (1992). The social logic of boxing in black Chicago - toward a sociology of pugilism. Sociology of Sport Journal, 9(3), 221-254. https://doi.org/10.1123/ssj.9.3.221
1 rapport:
Goksøyr, M. (1988). Sivilisering, modernisering, sportifisering: Fruktbare begreper i idrettshistorisk forskning? (Notater og rapporter fra Norges idrettshøgskole / 90). Norges idrettshøgskole.
Tema kjønn:
Utdrag fra 1 e-bok:
Korsvik, T. R. & Rustad, L. (2018). Hva er kjønnsperspektiv i forskning: Eksempler fra tverrfaglige forskningsområder. Kilden kjønnsforskning.
Side 3-12 og 52-56 skal leses.