THP206 Helsekommunikasjon (10 sp)
Fakta om emnet
Kort om emnet
Helsepsykologiske og økologiske teorier og modeller har en spesiell plass i emnet, sammen med teoretiske perspektiver på kommunikasjon og på fysisk og psykisk helse. Til sammen utgjør dette et grunnlag for å forstå fysisk aktivitets personlige og sosiale mulighetsbetingelser og hvordan man kan arbeide med individ-, gruppe- og befolkningsbaserte tiltak for økt fysisk aktivitet i befolkningen.
Læringsutbytte
Studenten skal etter gjennomført emne kunne
- gjøre rede for sentrale helsepsykologiske og økologiske modeller og teorier anvendt i tilrettelegging for økt fysisk aktivitet i befolkningen
- beskrive teoretiske perspektiv på kommunikasjon og helse.
- reflektere over egen og andres helsekommunikasjon på individ, gruppe og populasjonsnivå
- gjøre rede for effekten av forskningsbaserte tiltak med sikte på økt fysisk aktivitet blant barn, voksne og eldre i befolkningen
- beskrive strategier for planlegging, implementering og evaluering av tiltak for økt fysisk aktivitet på ulike arenaer
- anvende motiverende intervju og ta opp aktivitetshistorie via aktivitetsanamnese
- gjennomføre registreringer av helse- og livsstil hos friske personer, analysere resultatene og formidle disse til personene
- beskrive kognitiv adferdsterapi og anvende enkle kognitive teknikker for adferdsendring (BCT)
Læringsformer og aktiviteter
- Forelesninger
- Gruppearbeid
- Caseoppgaver
- Rollespill
Arbeidskrav
- Bestått posterpresentasjon for medstudenter i plenum.
- Bestått to individuelle caseoppgaver.
Arbeidskravet må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen.
Vurdering/eksamen
- Individuell skriftlig eksamen (skole), 3 timer, gradert karakter A-F.
Det gjøres oppmerksom på at oppgaver som leveres i WISEflow vil bli kjørt gjennom plagiatkontroll.
Kjernelitteratur
1 bok:
Brorson, H. H. (2012). Tankevirus. Gyldendal akademisk.
Utdrag fra 2 bøker:
Mæland, J. G. (2009). Hva er helse. Universitetsforlaget.
Side 20-138 skal leses.
Torstveit, M. K., Lohne-Seiler, H., Berntsen, S., & Anderssen, S. A. (2018). Fysisk aktivitet og helse: Fra begrepsforståelse til implementering av kunnskap. Cappelen Damm.
Side 62-264, 321-347, 390-406 og 411-430 skal leses.
1 bok-kapittel som ligger i Canvas (1 pdf):
Jensen, P. & Ulleberg, I. (2019). Mellom ordene: Kommunikasjon i profesjonell praksis (2. utg.) Gyldendal.
Side 13-59.
6 artikler fra elektroniske tidsskrifter:
For å lese artiklene når du ikke er på campus, så må du være pålogget VPN-klienten.
Araújo, D., Brymer, E., Brito, H., Withagen, R. & Davids, K. (2019). The empowering variability of affordances of nature: Why do exercisers feel better after performing the same exercise in natural environments than in indoor environments? Psychology of Sport and Exercise, 42, 138-145. https://doi.org/10.1016/j.psychsport.2018.12.020
Beauchamp, M. R., Crawford, K. L. & Jackson, B. (2019). Social cognitive theory and physical activity: Mechanisms of behavior change, critique, and legacy. Psychology of Sport and Exercise, 42, 110-117. https://doi.org/10.1016/j.psychsport.2018.11.009
Fleig, L., Pomp, S., Parschau, L., Barz, M., Lange, D., Schwarzer, R. & Lippke, S. (2013). From intentions via planning and behavior to physical exercise habits. Psychology of Sport and Exercise, 14(5), 632-639. https://doi.org/10.1016/j.psychsport.2013.03.006
Gorczynski, P., Faulkner, G., Cohn, T. & Remington, G. (2014). Examining the efficacy and feasibility of exercise counseling in individuals with schizophrenia: A single-case experimental study. Mental Health and Physical Activity, 7(3), 191-197. https://doi.org/10.1016/j.mhpa.2014.04.002
Hagger, M. S., Polet, J. & Lintunen, T. (2018). The reasoned action approach applied to health behavior: Role of past behavior and tests of some key moderators using meta-analytic structural equation modeling. Social Science & Medicine, 213, 85-94. https://doi.org/10.1016/j.socscimed.2018.07.038
Lorentzen, C., Ommundsen, Y. & Holme, I. (2007). Psychosocial correlates of stages of change in physical activity in an adult community sample. European Journal of Sport Science, 7(2), 93-106. https://doi.org/10.1080/17461390701456122
3 artikler nettsider:
Helsedirektoratet. (2017, 7. mars). Motiverende intervju som metode.
https://www.helsedirektoratet.no/tema/motiverende-intervju-mi/motiverende-intervju-som-metode
Helsedirektoratet. (2017, 7. mars). Øvelser i motiverende intervju.
https://www.helsedirektoratet.no/tema/motiverende-intervju-mi/ovelser-i-motiverende-intervju
Helsedirektoratet. (2018, 25. mai). Filmer om motiverende intervju.
https://www.helsedirektoratet.no/tema/motiverende-intervju-mi/filmer-om-motiverende-intervju
Anbefalt litteratur
1 bok:
Barth, T., Børtveit, T. & Prescott, P. (2013). Motiverende intervju: Samtaler om endring. Gyldendal akademisk.
5 artikler fra elektroniske tidsskrifter:
Eriksen, H.R., Murison, R., Pensgaard, A.M. & Ursin, H. (2005). Cognitive activation theory of stress (CATS): From fish brains to the olympics. Psychoneuroendocrinology 30(10), 933-938. https://doi.org/10.1016/j.psyneuen.2005.04.013
For å lese artikkelen når du ikke er på campus, så må du være pålogget VPN-klienten.
Følling, I.S. (2020). Overvekt - livsstil eller mangel på livssjanser? Tidsskriftet for den Norske Legeforeningen. https://doi.org/10.4045/tidsskr.20.0852
Getz, L., Kirkengen, A. L. & Ulvestad, E. (2011). Menneskets biologi – mettet med erfaring. Tidsskriftet for den Norske Legeforeningen, 131(7), 683-687. https://doi.org/10.4045/tidsskr.10.0874
Hofmann, B. & Wilkinson, S. (2016). Mange betegnelser for sykdom. Tidsskriftet for den Norske Legeforeningen, 136(12), 1125-1126. https://doi.org/10.4045/tidsskr.16.0316
Stranden, E., Gundersen, I. F., Getz, L., Kirkengen, A. L., Hagen, K. B. & Mjølstad, B. P. (2020). Belastende livserfaringer blant pasienter med sykelig overvekt. Tidsskriftet for den Norske Legeforeningen. https://doi.org/10.4045/tidsskr.20.0103