Programplan for Bachelor i friluftslivsfag (2023–2026)

Hovedmål

Programmet skal gi studentene solid faglig fundament for å kunne tilrettelegge for friluftsliv som lærings-, opplevelse- og mestringsarena, men også som kilde til helse og livskvalitet. Programmet vektlegger et bærekraftig friluftsliv som tar klimakrise og naturens sårbarhet på alvor.

Utdanningen er flerfaglig sammensatt med en praksisnær tilnærming til kjerneelementene pedagogikk, ledelse og entreprenørskap. I løpet av utdanningen kan studentene fordype seg i en av retningene: «naturbasert reiseliv og naturguiding», «friluftsliv og læring i natur» og «friluftsliv og helse».

Programmet skal gi studentene solid faglig fundament for å kunne tilrettelegge for friluftsliv som lærings-, opplevelse- og mestringsarena, men også som kilde til helse og livskvalitet. Programmet vektlegger et bærekraftig friluftsliv som tar klimakrise og naturens sårbarhet på alvor.

Utdanningen er flerfaglig sammensatt med en praksisnær tilnærming til kjerneelementene pedagogikk, ledelse og entreprenørskap. I løpet av utdanningen kan studentene fordype seg i en av retningene: «naturbasert reiseliv og naturguiding», «friluftsliv og læring i natur» og «friluftsliv og helse».

Relevans

Studiet gir bred og variert kompetanse rettet mot tilrettelegging for læring, mestring, helsefremming og opplevelser i natur. Utdanningen gir kompetanse som er etterspurt både innen privat og offentlig sektor. Studiet er relevant for de som søker seg mot arbeid innen friluftslivsforvaltning, helserettet arbeid, naturbasert reiseliv og arbeid med pedagogiske praksiser i natur.

Kvalifiserer til

• Arbeid innen offentlig forvaltning og administrativt arbeid i frivillige organisasjoner/reiselivsbedrifter

• Arbeid som natur- og kulturveileder i kommuner og fylkeskommuner

• Friluftspedagogisk arbeid, opplæring og utdanning i skoler, høgskole, universitet, leirskoler, folkehøgskoler, barnehager, frivillige organisasjoner og ungdomsklubber etc.

• Arbeid som guide innen naturbasert reiseliv

• Arbeid som veileder/kursarrangør i frivillige organisasjoner

• Arbeid med friluftsliv som forebyggende helsearbeid, psykisk helsearbeid og friluftsliv anvendt innen rehabiliteringsarbeid.
  

Bachelor i friluftsliv kvalifiserer til opptak på NIH’s masterprogram. En Master i Idrettsvitenskap kan videre kvalifisere til opptak til Ph.d Både Master og Ph.d. er forskerutdanninger som kvalifiserer til arbeid som forsker/underviser ved universiteter/høgskoler/forskningssentre.

 

Bachelor i friluftslivsfag (med påfølgende Master i idrettsvitenskap) kvalifiserer til praktisk pedagogisk utdanning (PPU). Denne utdanningen kvalifiserer til arbeid som faglærer i kroppsøving i skolen og som lærer i folkehøgskolen.

 

Innen aktivitet- og tema områder som kanopadling, havkajakk, førstehjelp, snøskred og livredning, vil studieprogrammet gimulighet for godskriving av grunnleggende kurs som inngår i i kursstiger med sertifiseringer i henhold til standarder gitt av Norges Padleforbund (NPF) og Norges fjellsportforum (NF).

Opptakskrav

Opptakskrav til første studieår er generell studiekompetanse (GSK) eller realkompetanse.

 

• Studenter med 60 sp i friluftslivsfag fra tidligere (fra NIH eller andre høgskoler/universitet) kan gå direkte fra 1. til 3. studieår

• Studenter med 60 sp utdanning (uavhengig av faglig retning) kvalifiserer til direkte opptak på 2. året

• Studenter som har 60 sp friluftsliv fra NIH eller andre utdanningsinstitusjoner, samt 60 sp annen utdanning kan søke opptak til 2.året, og ved et opptak bli flyttet direkte til 3. året.

• Opptak av eksterne søkere til programmet forutsetter at det er ledig plass i de aktuelle årene det søkes

 

Politiattest og medisinsk testing

Utdanningen krever politiattest for å delta i praksisopplæringen. Politiattest må legges fram ved studiestart.

Studenter plikter å sette seg inn i regelverk for undersøking for tuberkulose og meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) ved studiestart. Mer info finner du på NIH sine sider under medisinsk testing.

Læringsutbytte

Etter endt utdanning skal kandidaten

 

Kunnskap

 

• Ha inngående kunnskap om sentrale teorier, problemstillinger og metoder for hvordan lede og legge til rette for grupper og enkeltpersoners læring og opplevelse i natur.

• Ha kunnskap om sentrale modeller, prosedyrer og prinsipper for hvordan ivareta egen og andres sikkerhet, i ulike friluftslivsaktiviteter, naturmiljø og årstider.

• Ha kunnskap om ulike naturmiljøers egenart, og om hvordan slik kunnskap kan anvendes i friluftslivsfaglig arbeid.

• Ha kunnskap om hvordan samfunnsutviklingen, inkludert friluftsliv, bidrar til trykk på sårbare naturressurser og hvorfor problemstillinger knyttet til bærekraft er en bærebjelke i utdanningen

• Ha kunnskap om sosiale, kulturelle, juridiske og historiske perspektiver på friluftsliv som fenomen, fag og arbeid/yrke.
  
  

Ferdighet

 

• Kunne planlegge, gjennomføre og evaluere friluftslivsopplegg/turer, med grupper og enkeltpersoner, i ulike naturmiljø og årstider, der læring og opplevelse står i fokus.

• Kunne anvende relevante pedagogiske og didaktiske arbeidsmetoder inn mot et bredt spekter av friluftslivsfaglige kontekster

• Beherske grunnleggende friluftslivsferdigheter knyttet til ferdsel og opphold i ulike naturmiljø og årstider.

• Kunne analysere og vurdere risiko, samt anvende HMS-verktøy for å ivareta sikkerhet i arbeid friluftsliv, i ulike naturmiljø og årstider.

• Kunne redegjøre for sentrale begrep, empiriske utviklingstrekk og fortolkninger av friluftsliv som historisk, sosialt og kulturelt fenomen og drøfte hvilke samfunnsmessige betydninger friluftsliv kan ha
  
  

Generell kompetanse

 

Kunne reflektere over friluftslivets betydning for enkeltindivid, grupper og samfunn.

Kunne utøve kritisk og selvstendig refleksjon over egen og andres friluftslivspraksis sett i relasjon til etiske, moralske og verdimessige problemstillinger.

Kunne utøve kritisk og selvstendig refleksjon over egen og andres friluftslivspraksis sett i relasjon til etiske, moralske, verdimessige og bærekraftorienterte problemstillinger

Kunne vise evne til kritisk tenkning og refleksjon i arbeid med friluftslivsfaglige problemstillinger og fremstille sin kunnskap skriftlig og muntlig.

Kunne omsette kunnskap om innovasjon og entreprenørskap til endret praksis innen et bredt spekter av friluftslivsfaglig praksis

Læringsformer og aktiviteter

Studiet forutsetter at studentene utvikler bred og allsidig friluftslivserfaring, og evne til å ferdes ute i varierende værforhold året rundt. Studentene må være forberedt på en arbeidssituasjon der mye av undervisningen er lagt til turer og opphold i felt, utenom NIH, på turer med opptil 8 dagers døgnkontinuerlig varighet. Turaktivitet i enkelte helger knyttet til de lengste turene må påregnes.

 

Praksisopplegg og turer utgjør rammene for arbeidet med å utvikle egne faglige og fagdidaktiske ferdigheter og kunnskaper, og de utgjør en læringsarena der teori kan anvendes og prøves gjennom praksis. Opplevelser og erfaringer fra praksisfeltet reiser spørsmål og problemstillinger som det arbeides med i den videre utviklings- og refleksjonsprosessen. Denne prosessen støttes av undervisning i form av forelesninger, seminarer og veiledning, og knyttes til individuelle studieoppgaver, gruppeoppgaver og øvingspraksis. Undervisningen legger stor vekt på studentaktive og problembaserte arbeidsformer.

 

Studenter kan nektes deltakelse/vises bort fra undervisning dersom atferd og holdninger tilsier at de utgjør en sikkerhetsrisiko for seg selv eller gruppa/klassen. Denne avgjørelsen kan tas av emneansvarlig eller ansvarlig faglærer i samråd med programleder.

Vurdering av studentenes læring

Gjennom studiet vil studentene følges opp med ulike former for vurdering. Underveisvurdering, i form av framovermeldinger, veiledning og samtaler, skal i hovedsak stimulere og bevisstgjøre studenten på egen utvikling og læringsprosess mot endelig sluttkompetanse. Programmet vil benytte et bredt spekter av ulike vurderingsformer som f.eks. refleksjonsnotat, rapportskriving, oppgavebesvarelse individuelt og i grupper, muntlig og skriftlig eksamen, videopresentasjoner, digital historiefortelling etc.

Samarbeid med andre institusjoner

Faglig ansatte som underviser på programmet har et bredt nasjonalt og internasjonalt nettverk som muliggjør samarbeid og utveksling for studenter.