Programplan for Master i idrettsfysiologi og bevegelseslære (2023–2025)

Hovedmål

Masterprogrammet i Idrettsfysiologi og bevegelseslære er et vitenskapelig fordypningstudium i idrettsfysiologi, -biomekanikk og -teknologi. Studiet vektlegger prestasjonsaspektet innen idrett, men vil også gi innsikt i folkehelseaspekter, pasienters fysiske trening og fysisk kapasitet som mål for rehabilitering.

 

Se eksempler på de nyeste masteroppgavene.

Relevans

Studiet er særlig relevant for arbeide innen den profesjonelle idretten, hvor kompetanser i fysisk trening, testing av fysisk kapasitet og prestasjonsanalyser er sentrale. Utviklingen av avanserte målemetoder og ny teknologi har økt behovet for spesifikk kompetanse innen idrettsfysiologisk metode, analyse og fortolking av data. Kandidatene vil også være godt egnet til et arbeid innen fitnessindustrien der disse kompetansene etterspørres i økende grad som følge av spesialisering innen sektoren.

 

Fysisk trening blir stadig mer vektlagt som del av rehabilitering, pasientbehandling og forebyggende helsearbeid. Den vitenskapelige tyngden studiet gir vil gjøre i stand til å være viktige bidragsytere i en stadig mer profesjonalisert felt.

Kvalifiserer til

Studiet kvalifiserer til å arbeide innen idrett, helse og undervisningssektoren der vitenskapelige kompetanser og faglig kunnskap innenfor feltet idrett, fysisk trening og prestasjon etterspørres.  

 

Kandidatene vil ettter endt studium kvalifisere til doktogradsstudier innen fagfeltet og beslektede emner der kompetansen anses relevant.

Opptakskrav

Søker må oppfylle krav fastsatt i forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad.

 

• Utstedt bachelorgrad

• Gjennomsnittskarakter må være «C» eller bedre i hele opptaksgrunnlaget (180 studiepoeng)

• Minimum 90 studiepoeng i idrettsfag

• Minimum 45 studiepoeng i fagene fysiologi, anatomi og biomekanikk

• I disse studiepoengene må følgende fagområder dekkes med minimum 7,5 studiepoeng: 

Generell fysiologi 

Arbeidsfysiologi 

Bevegelsesapparatets anatomi 

• I tillegg må søker ha 15 studiepoeng innen ett eller flere av følgende fagområder

Treningsfysiologi 

Funksjonell anatomi 

Generell biomekanikk 

Cellebiologi 

Biokjemi 

Læringsutbytte

Kunnskap

 

Kandidaten skal ha:

 

• kunnskap om vitenskapsteori, samt vitenskapelige metoder og forskningsetiske problemstillinger innenfor idrettens naturvitenskapelige felt.

• avansert kunnskap om fysiologiske, biomekaniske og teknologiske teorier og metoder på temaer som er relevant for idrett, fysisk aktivitet og fysisk prestasjon.

• evne til å kunne analysere og diskutere faglige problemstillinger innen ovennevnte fagområder. 

• avansert kunnskap om praktisk anvendelse av teorier og metoder innenfor fysisk prestasjonsevne i idretten, i relasjon til helse og i relasjon til fysisk trening av pasienter.

• kunnskap om hvordan forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap utnyttes i prosjektsamarbeider og hvordan idrettsfaglig kunnskap brukes i en entreprenør kontekst i samarbeide med idrettens organisasjoner og industrien.

• kunnskap til å kunne balansere prinsippene fra idrettsfysiologi og bevegelseslære med andre viktige fag innenfor idretts- og aktivitetslære.

• spesialisert kunnskap innen et avgrenset område som behandles i masteroppgaven.
  
  

Ferdigheter

 

Kandidaten skal kunne:

 

• arbeide kritisk og selvstendig med idrettsvitenskapelige problemstillinger i et naturvitenskapelig perspektiv.

• analysere relevante problemstillinger som oppstår i praktisk idrett med utgangspunkt i hvordan kroppens fysiologiske og mekaniske systemer påvirker prestasjonsevnen.

• vurdere muligheten for tverrfaglig samarbeide mellom akademia, organisasjoner og industrien innenfor problemstillinger av relevans for praktisk idrett og fysisk trening.

• benytte og evaluere ulike målemetoder for fysisk kapasitet og fysisk belastning.

• analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder.

• anvende vitenskapelig litteratur til å formulere og strukturere faglige resonnementer og planlegge og gjennomføre et avgrenset idrettsvitenskapelig forskningsprosjekt i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.
  
  

Generell kompetanse

 

Kandidaten skal kunne:

 

• analysere og redegjøre for relevante faglige og forskningsetiske problemstillingen innen idrettens naturvitenskapelige felt.

• anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innenfor idrettsbiologi og bevegelseslære.

• formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske uttrykksformer i idrettens naturvitenskapelige felt.

• generere, analysere og tolke data i forbindelse med vitenskapelig arbeide generelt.

• formidle faglige synspunkter og eget selvstendig arbeid, både til spesialister innen idrettsvitenskap og til allmennheten.

• bidra til nytenking innen idrettsbiologi og bevegelseslære, herunder forstå hvordan innovasjonsmiljøer og samarbeidsmodeller mellom akademia, idrettens organisasjoner og industrien kan utnyttes.

Læringsformer og aktiviteter

Studentene vil trenes i å skrive prosjektplaner, presentere vitenskapelig arbeid samt skrive fordypningsoppgaver med selvvalgt tematikk. Noe av undervisningen vil foregå i laboratorier der det gis en innføring i teknologi for måling av bevegelse og prestasjonsutvikling.

Vurdering av studentenes læring

Studentene vil i programmet møte ulike vurderingsformer. Vurderingsformene er tilpasset studentenes læringsutbyttemål i emnene. Eksempelvis vil praktisk opplæring i laboratoriearbeid vurderes gjennom utførelse av praktiske oppgaver.

 

Studentene vil vurderes i form av skrevne oppgaver, muntlige presentasjoner, gruppearbeid, mappeinnleveringer og skoleeksamen. Det vil også gis eksamen der praktiske oppgaver vil gjennomførest i laboratorie. Masteroppgaven vil vurderes på bakgrunn av den skrevne oppgaven og muntlig presentasjon av arbeidet.

 

Vurderingene vil gjøres hovedsakelig med gradert karakter A-F og i noen tilfeller bestått/ ikke bestått

Innhold og oppbygning

I starten av studiet vil studentene gis en grundig opplæring i idrettsvitenskapelig metode, både kvalitativt og kvantitativt og vil måtte reflektere rundt metodologiske valg og etiske problemstillinger.

I det første studieåret vil studentene komme i kontakt med innovasjonsmiljøer som kan danne grunnlag for innovasjonsrettede masteroppgaver.

I det andre studieåret gis studentene valget mellom å skrive en masteroppgave på 60 sp som vil gå over begge semestere. Alternativt velges en kortere oppgave på 30 sp som skrives på vårsemesteret (4. Semester). Der det velges en kortere masteroppgave vil 3. semester brukes til praksis med utplassering ved arbeidsplass eller til utvekslingsopphold i utlandet.