Jeg var sjokkert, sint og lei meg. Sjokkert over hvordan vi møter mennesker som ikke passer i den formen og fasongen vi som samfunn mener de skal passe i.
For kunne du hatt en tjukk kjæreste? Dette spørsmålet stilte Aina på lik linje med om du kunne hatt en venn fra Somalia.
Dette spørsmålet traff meg, og jeg tenkte instinktivt «nei». Men hvorfor er det sånn? Hvorfor ser vi ned på mennesker som er tjukke?
.jpeg)
Et jag etter å passe inn
Det har dannet seg en holdning i samfunnet om at mennesker som er tjukke er late mennesker som ikke gidder. Som student på NIH er jeg del av et snevert mangfold. Studentene og de ansatte på skolen er relativt like hverandre, og vi har mange av de samme interessene. Dette gjør at nettopp Mangfoldsdagen er så ekstremt viktig, for vi må minnes på hvor mangfoldig samfunnet er utenfor skolen.
Det er i dag et stort jag etter å passe inn i normene og formene i samfunnet. Du skal gjerne være slank, og ha muskler, du skal spise sunt og trene regelmessig. Det er ikke bare voksne som jager dette, også barn og unge, og det ser vi blir en større og større utfordring.
Misforstå meg rett, det er ikke noe galt ved å ville spise sunt og trene regelmessig, men når dette preger barn og unge i så stor grad at vi ser barn ned i barneskolealder slite med spiseforstyrrelser og anstrengt forhold til mat, da har vi skapt et problem i samfunnet.
"Hvordan du ser ut skal ikke definere hvilken karakter du får"
For barn og unge skal ikke oppslukes av tanken på hvor mye eller lite de har spist i løpet av dagen eller hvor mye de har trent. Vi, nåværende og fremtidige kroppsøvingslærere, må derfor starte i ung alder med å danne gode holdninger rundt kropp og utseende, og der er kroppsøvingsfaget en viktig arena.
Som fremtidig kroppsøvingslærer var det sjokkerende å høre hvordan Aina ble møtt i kroppsøvingsfaget i skolen. Kroppsøving er et fag som skal bidra til livslang bevegelsesglede, men hvor stor sannsynlighet er det for at et barn vil motiveres til livslang bevegelsesglede når faglærer sier «hvert år er det noen som får karakter 2, og i år er det deg», bare fordi man har «noen kilo ekstra»?
Hvordan du ser ut skal ikke definere hvilken karakter du skal få i faget. Det skal sies at kroppsøvingsfaget har forandret seg mye de siste årene, men holdninger som Aina ble møtt med eksisterer fortsatt hos lærere i skolen.
Kanskje ikke like tydelig, men de finnes. Det er skummelt å tenke på. Det «disse» lærerne fortsetter å lære bort er at din verdi måles i hvordan du ser ut, og ser du ikke «riktig» ut, så har du ikke nok verdi. Slike holdninger er én av grunnene til at elever i dag kvier seg for kroppsøvingsundervisningen.
Mer utsatt i kroppsøving
Kroppsøvingsundervisningen krever at elevene er i bevegelse og i aktiv samhandling med hverandre, og dermed er elevene mer utsatt for å måtte møte disse forskjellene. Det er derfor viktig at vi fra tidlig alder bevisst bruker undervisningen til å la elevene øve på å skape sosiale relasjoner med alle, uavhengig av kropp, og at respekt står sentralt.
Med gjensidig respekt kan vi bygge gode, sterke relasjoner, som vi alle trenger livet gjennom. Samtidig er kroppsøvingsundervisningen en stor arena hvor vi kan lære barn om egne og andres styrker og svakheter, og hvordan de kan utvikle disse videre i livet.
Fort å tenke latskap
Vi lever i dag i et samfunn hvor vi blir mer og mer inaktive og BMI-en øker. Fortsetter denne trenden vil vi møte på enda større helseutfordringer i fremtiden.
Det må her presiseres at BMI er et verktøy som KUN kan brukes på befolkningsnivå, og ikke brukes for å sette individer i bås. BMI tar ikke hensyn til kroppssammensetning, og vil derfor ikke si noe om helsen til individet. For du kan ha god helse, selv om du har høy BMI. Når vi snakker om farene ved å være inaktive og få en for høy BMI, er det fort gjort å tenke at det handler om latskap.
Jeg tar meg selv i å tenke nettopp dette, og derfor er det så viktig å ha en som Aina som åpner øynene mine og sinnet mitt, og forteller at det faktisk ikke er virkeligheten.
Dette sier noe om de strukturene som finnes i samfunnet, og hvor vanskelig det er å bryte ut av dem, dersom vi ikke gjør oss selv bevisste på at vi selv er en del av disse strukturene.
Jo fortere vi klarer å bryte ut av disse strukturene, desto mindre skam kan vi påføre mennesker vi ikke mener passer inn i samfunnets former og fasonger, og dermed være med å skape mer bevegelsesglede fremfor å hemme bevegelsesglede.
Ny læreplan legger til rette
Vi som samfunn er nødt til å bygge oppunder bevegelsesglede, og vi er nødt til å begynne allerede i skolen og i kroppsøvingsundervisningen.
Fra barna setter føttene i gymsalen MÅ faget gi positive opplevelser, bidra til mestringsopplevelser og skape glede, dersom vi skal lykkes i målet om å skape livslang bevegelsesglede. Det er nettopp dette den nye læreplanen, LK20, legger til rette for. Denne læreplanen fokuserer i større grad på innsats hos elevene, fremfor ferdigheter.
Dette vil gagne elever som er glad i å bevege seg og være i aktivitet, men som kanskje føler de faller utenfor i undervisningen fordi de ikke følger normen i klassen. Dette er et stort steg mot å begynne i riktig ende i faget, nemlig målet om å skape livslang bevegelsesglede.
Jeg håper inderlig at ingen barn og unge i dag blir møtt av kroppsøvingslærere som forsøker å påføre de skam over hvordan de ser ut, for da starter vi i helt feil ende i å nå målet om å skape mestring og bevegelsesglede.