De er fem studenter, hvor alle har hver sin oppgave. En av studentene skal testes. Det blir satt markører på anatomiske plasser på kroppen. På beina, korsryggen og hoftene. Personen som blir testet tar knebøy med disse festet på kroppen, i tillegg til ultralyd på lårmuskelen.
Måle muskel-sammentrekning
Rundt i laboratoriet er det plassert flere kameraer som har kontakt med markørene på kroppen hans. Disse markørene gjør at man kan analysere bevegelsene. I tillegg har dagens forsøksperson ultralyd på lårmuskelen. Da kan studentene se hva som skjer inne i muskelen samtidig som man ser bevegelsen utenfra. Da ser man hvordan sammentrekningen eller kontraksjonen i muskulaturen ser ut i knebøy, og at muskelen oppfører seg annerledes enn det man kan se ut fra leddene.
— Slike praktiske målinger er helt klart det gøyeste med studie. Man får prøvd teorien man lærer i praksis, noe som gjør det enklere å lære og forstå hvordan det fungerer, sier Tor Magnus Kappelen som spesialiserer seg i biomekanikk.
FAKTA: FASIKLER
- Fasiklene er satt sammen av flere muskelfibre.
- De er ansvarlig for at muskelen kan trekkes sammen.
- De kan ses ved hjelp av ultralyd.
- Vinkel og lengde sier noe om hvordan muskelen er bygd opp.
Egenskaper
- Vinkel og lengde sier noe om kraften til en muskel.
- I denne målingen tester man forholdet mellom fasikkeladferd og seneadferd under knebøy.
Muskelens oppførsel
Målet med lab-kurset er å vise hvordan forskjellige metoder de har snakket om i teoretisk undervisning blir gjort i praksis. Hovedsakelig det å se på bevegelse utenfra med markørene og bevegelse av muskelen i ultralyd. Grunnen til at de gjør det, er at bevegelsen man ser ikke alltid sier så mye om hva muskelen faktisk gjør. Det siste er mer avgjørende i forhold til trening, altså hva muskelen faktisk gjør.
— Det lønner seg for hver og en, og for egne prestasjoner da man kan se hvordan musklene og senene oppfører seg i forhold til hverandre, sier Gard Øvergaard som også studerer biomekanikk.
Man kan bruke 3D-modellene som vises på skjermen til å bokstavelig talt se hele bildet. Med denne type test kan man se hvordan muskelen oppfører seg. Denne adferden og hvor stor muskelen er, vil være forskjellige fra person til person. Slike forskjeller kan man også se etter hvilken idrett den enkelte holder på med. En langdistanseløper vil for eksempel ha andre egenskaper enn en som driver med styrketrening.
Knebøy i ulik hastighet
I lab øvelsen sammenligner studentene hva som skjer i muskelen når man bøyer kneet med ulik hastighet, både sakte og eksplosivt. Studentene har lest flere artikler om bevegelsesanalyse og analyse av muskelatferd, for eksempel under gange og løping. Hovedmålet med labøvelsen er at de kan få en forståelse av hvordan muskler og ledd fungerer i praksis.
— Min hypotese er at om man gjør knebøy eksplosivt, er sammentrekningen i musklene ulik enn for eksempel ved sakte knebøy, sier Amelie Werkhausen, som er postdoktor ved NIH og underviser kurset.
– Muskelarbeidet vil skje på et annet tidspunkt og kanskje med mer kraft enn om man gjør bevegelsen sakte. Antakelig påvirker det også treningseffekten.
Gøy med resultater
Senere skal studentene gjøre beregninger ut fra lengdeforskjellene i de ulike tilfellene. De skal regne ut lengdeendringer i både sener og muskel under knebøy (Se faktaboks). Man bruker resultatene for å finne data og slutninger. Man får svar på hvor mye fasiklene endrer seg i lengden.
Studentene kan glede seg til neste laboratorie-dag på NIH.