Friluftsliv deltidsstudium (FLD1), skal kvalifisere studentene til friluftslivsfaglig arbeid i varierte naturmiljøer. Dette innebærer at studentene etter endt studium skal være kvalifiserte til arbeid med at andre personer og grupper kan oppleve og lære i, om og gjennom friluftslivsfaget. I studiet vektlegges at studentene utvikler kroppslig og praksisnær kunnskap. Sentrale virkemidler er pedagogiske teorier, didaktikk og gruppedynamikk. Tematisk er læring i utemiljøer, turglede, våkne veivalg, miljøorientering, forvaltningsmessige og kulturhistoriske tema knyttet til stedet for undervisningen, samt refleksjon, sentralt.

Deltidsstudiet i friluftsliv retter seg hovedsakelig mot mennesker som jobber eller ønsker å jobbe med friluftslivsfag. Arbeidet med friluftslivsfag foregår blant annet innenfor skoleverket, frivillige organisasjoner, offentlig forvaltning, helsevesenet og reiselivet. Studiet søker å ta utgangspunkt i studentgruppens tidligere utdanninger og yrkes- og livserfaringer.

Rammene for undervisningen er om lag 30 døgn undervisning i ulike naturmiljøer. Undervisningen dekker alle årstider. Det forutsettes at studentene kan svømme og kan gå på ski med en sekk på minst 15 kilo på ryggen i flere dager utenfor løype. Det er en fordel om studentene har tidligere erfaring fra utøvelse av friluftsliv.

Gjennomført og bestått FLD1 gir grunnlag for opptak på Friluftsliv deltid, del 2 (FLD2).

FLD1 kan inngå i en bachelorgrad. Sammen med FLD2 kan FLD1 inngå i en bachelorgrad og danne grunnlag for opptak til masterstudier i idrettsvitenskap med fordypning i friluftsliv.

Opptakskravet til FLD1 er generell studiekompetanse, eller realkompetanse.

Kunnskap

Studenten:

• har kunnskap om ferdsel, orientering og våkne veivalg i ulike naturmiljøer
• har kunnskap om skadeforebyggende arbeid og førstehjelp
• har bred kunnskap om leirliv og overnatting ute høst, vinter og vår
• har kunnskaper om friluftslivsfagets egenart og kjenner til utvalgte tema innen forsknings- og utviklingsarbeid i friluftslivsfag
• har kunnskap om rammer for friluftslivsutøvelse, og om forvaltningsmessige og kulturhistoriske tema
• har kunnskaper om mennesker i natur og miljørelevant atferd i friluftsliv

Ferdigheter

Studenten:

• kan anvende friluftslivsfaglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg
• kan planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning og læring i, om og gjennom friluftsliv
• kan reflektere over egen friluftslivsfaglig utøvelse og justere denne under veiledning
• kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette skriftlig og muntlig slik at det belyser en friluftslivsfaglig problemstilling
• kan beherske kart, kompass og ulike former for ferdsel i forskjellige naturmiljøer, og utstyr knyttet til dette
• kan fungere i en gruppe i en friluftslivskontekst og kan anvende kunnskaper om hvordan grupper fungerer

Generell kompetanse

Studenten:

• har forståelse av ulike lederroller i friluftsliv og kan reflektere over ulike yrkesetiske dilemma som kan oppstå i arbeid med friluftsliv
• har et personlig, kunnskapsbasert og etisk forhold til ferdsel i og opplevelser i og av natur, og kan formidle dette
• kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innen friluftslivsfaget og gjennom dette bidra til praksis og fagutvikling
• kan planlegge egen læring i, gjennom og om friluftsliv og se dette i et livslangt perspektiv

Studieprogrammet er organisert som to emner: FLD218 Kunnskap og handling i friluftsliv I og FLD219 Friluftslivsledelse I. På alle studiesamlingene undervises begge emnene i studieprogrammet, og tema fra FLD218 benyttes til å belyse tema fra FLD219 og vice versa.

Undervisningen i studiet er organisert som syv studiesamlinger i ulike naturmiljøer gjennom hele året, hver på fire til seks døgn. Arbeidsmåter i studiet er blant annet erfaringsbasert læring, forelesninger, caser og praksisfortellinger, problembasert læring, instruksjon, selvstyrt læring, gruppearbeid, praksis og oppgaveskriving. I tillegg foregår undervisningen gjennom e-læringssystemet Fronter mellom studiesamlingene.

Undervisningen foregår på norsk, mens pensumlitteratur er både på norsk og engelsk.

Studentene er organisert i ulike grupper gjennom studieåret, og disse utgjør et sentralt element i læringsprosessen.

En av vurderingsformene er aktiv og konstruktiv deltakelse på studiesamlingene. Dette innebærer at hver enkelt student må bidra til å skape et godt klima for læring gjennom å ta ansvar for læring, trygghet og mestring i studentgruppen. Etter seks av samlingene leveres refleksjonsnotater. Hver student skal utarbeide en egen utviklingsplan for studiet. I tillegg leveres en skriftlige oppgave. Disse innleveringene utgjør studentenes løpende arbeid gjennom studiet og samles i en mappe som vurderes til bestått/ikke bestått.

I løpet av studiet skal hver student gjennomføre to praksiser med innlevering av praksisplan i forkant og praksisrapport i etterkant. Det ene opplegget er en erfaringspraksis der studenten skal dra på tur sammen med medstudenter og ha minst en overnatting ute. Det andre praksisopplegget skal være som leder i en selvvalgt gruppe og skal vare i minst fem timer. Valg av gruppe, mål og arbeidsform for ledelsespraksis bør gjøres i tråd med mål for egen læring i egen utviklingsplan (EUP). I ledelsespraksisen er det viktig at det er studenten selv som står for planlegging, gjennomføring og evaluering av opplegget. Gruppen skal være på minimum fire personer. I erfaringspraksisen skal studentene sammen planlegge, gjennomføre og evaluere turen. Rapport leveres individuelt, mens plan for opplegget leveres samlet for gruppen. Gruppen skal kun bestå av FLD1-studenter og må være på minimum to og maksimum seks personer. Før begge praksisoppleggene må det leveres en plan for opplegget. Denne må godkjennes før praksis kan gjennomføres. Praksisplan skal være i tråd med gjeldende HMS-plan ved NIH.

Praksisrapportene samles i en mappe som gis gradert karakter, og hver av rapportene teller likt.

Det skal også leveres en skriftlig individuell hjemmeeksamen som gis gradert karakter.

Livredningsprøve avlegges i sjøen og vurderes til bestått/ikke bestått.