Friluftsliv 

Studieprogram

Studieprogram (Engelsk)

Programleder

Grad etter fullført studieprogram

Grad etter fullført studieprogram (Engelsk)

Språk

Omfang

Hovedmål

Programmet gir studenter teoretisk kunnskap, praktiske ferdigheter, holdninger og erfaringer som grunnlag for å jobbe med mennesker i natur. Etter endt utdanning kan kandidaten tilrettelegge for friluftsliv som lærings- og opplevelsesarena, men også som kilde til helse og livskvalitet. Utdanningen er flerfaglig sammensatt med en praksisnær tilnærming til kjerneelementene pedagogikk, ledelse og entreprenørskap. Kandidaten kan i løpet av utdanningsløpet fordype seg i ulike retninger som; «naturbasert reiseliv og naturguiding», «friluftsliv barn, unge, skole og nærmiljø» og «friluftsliv og helse». Studiet i sin helhet gir anledning til variert praksiserfaring, entreprenørskap og kreativ program- og konseptutvikling.

På 1 og 2 året vil undervisning og pensum i hovedsak være på norsk. Høstsemesteret på 3 året vil være på engelsk, da dette er et semester der vi får utvekslingsstudenter inn i klassen. 

Relevans

Friluftslivsfaglig kunnskap og kompetanse har økende relevans innenfor stadig flere sektorer i samfunnet:

• Barnehage, skole og utdanning: Friluftsliv brukes i barnehager, og stadig flere barnehager har egne friluftslivsavdelinger. I læreplanverket for grunn og ungdoms -skole er det egne læringsmål for friluftsliv. I Videregående skole finnes friluftsliv som programfag og linjefag. Folkehøgskoler har egne friluftslivslinjer, og på leirskoler er friluftsliv en sentral del av innholdet.
• Forskning og utdanning: På høgskoler og universiteter finnes friluftsliv som fag og forskningsfelt, fra grunnstudie til PhD.
• Turisme og reiseliv: Her har sterk vekst (nasjonalt og internasjonalt), ført til økt etterspørsel etter friluftslivsfaglig kunnskap og kompetanse knytet til naturguiding, men og i forhold til andre funksjoner som salg, markedsføring og destinasjonsutvikling. 
• Kurs og eventmarkedet: Selskaper/bedrifters behov for å øke samarbeid og trivsel blant de ansatte, og privatpersoners ønsker om å lære ulike former for friluftsliv/aktiviteter, har skapt et arbeidsmarked for teambuilding og kursing.
• Helse: Innenfor forebyggende helsearbeid og rehabilitering anvendes friluftsliv som arbeidsform innenfor; frisklivssentraler, barnevernsinstitusjoner, psykiatri og rehabiliterings -institusjoner.
• Forvaltning: Innenfor offentlig forvaltning i kommunale og interkommunale friluftsråd anvendes friluftslivsfaglig kunnskap og kompetanse i arbeidet med å tilrettelegge for innbyggernes friluftsliv. Innenfor frivillige organisasjoner som eksempelvis Den norske turistforening og Norges jeger og fisk er det behov for friluftslivsfaglig kunnskap og kompetanse i arbeid med å tilrettelegge for medlemmers læring og opplevelse i friluftsliv.

Kvalifiserer til

Med utgangspunkt i de ulike sektorene som er nevnt under punkt “Relevans”, kan programmet kvalifisere til arbeid/yrkesroller som

• Barnehage og skole: Friluftslivslærer/aktivitetsleder/assisten/veileder.
• Turisme og reiseliv: Naturguide/turleder/veileder (ansatt eller med eget foretak).
• Kurs- og eventmarkedet: Kursleder/aktivitetsleder/veileder.
• Helse: Aktivitetsleder/turleder/assistent/veileder.
• Forvaltning: Friluftslivslærer/aktivitetsleder/veileder/saksbehandler/konsulent.
• Freelance: selvstendig næringsdrivende som jobber oppdragsbasert innenfor flere av de ovennevnte yrkesroller og sektorer. 

Når det gjelder videre akademiske karriereveier vil programmet kunne kvalifisere for opptak til master i idrettsvitenskap, med friluftsliv som tema. En master i Idrettsvitenskap kan videre kvalifisere til opptak til PhD. Både master og PhD er forskerutdanninger og kan kvalifisere til arbeid som forsker/lærer ved universiteter/høgskoler/forskningssentre.
En annen videre akademisk karrierevei kan være det å ta praktisk pedagogisk utdanning (PPU, 60 sp), etter endt master. Dette gir formell kompetanse som lektor i kroppsøving/friluftslivs, i de skoleslagene som er nevnt under punktet “relevans”.
Programmet gir ingen sertifiserende kurs i henhold til de kurs/utdanning -standarder som er knyttet til bestemte friluftslivsaktiviteter. Men flere av aktivitetene som inngår i programmet kvalifiserer til videre utdanning og opptak til sertifiserende kurs. Hvilke kurs/utdanning standarder dette gjelder, fremkommer i de enkelte emneplanene.  

Opptakskrav

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Opptakskrav - direkte opptak til andre studieår: Fullført og bestått minimum 60 studiepoeng innen høyere utdanning.

Politiattest og medisinsk testing
Utdanningen krever politiattest for å delta i praksisopplæringen. Politiattest må legges fram ved studiestart.
Studenter plikter å sette seg inn i regelverk for undersøking for tuberkulose og meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) ved studiestart. Mer info finner du på NIH sine sider under medisinsk testing.

Læringsutbytte

Etter endt utdanning skal kandidaten

Kunnskap

• Ha inngående kunnskap om sentrale teorier, problemstillinger og metoder for hvordan lede og legge til rette for grupper og enkeltpersoners læring og opplevelse i natur.
• Ha kunnskap om sentrale modeller, prosedyrer og prinsipper for hvordan ivareta egen og andres sikkerhet, i ulike friluftslivsaktiviteter, naturmiljø og årstider.
• Ha kunnskap om ulike naturmiljøers egenart, og om hvordan slik kunnskap kan anvendes i friluftslivsfaglig arbeid.
• Ha kunnskap om tidligere kulturers forhold til natur og naturbruk, og om hvordan slik kunnskap kan anvendes i friluftslivsfaglig arbeid.
• Ha kunnskap om sosiale, kulturelle, juridiske og historiske perspektiver på friluftsliv som fenomen, fag og arbeid/yrke.

Ferdighet

• Kunne planlegge, gjennomføre og evaluere friluftslivsopplegg/turer, med grupper og enkeltpersoner, i ulike naturmiljø og årstider, der læring og opplevelse står i fokus.
• Kunne anvende relevante pedagogiske og didaktiske arbeidsmetoder inn mot et bredt spekter av friluftslivsfaglige kontekster
• Beherske grunnleggende friluftslivsferdigheter knyttet til ferdsel og opphold i ulike naturmiljø og årstider.
• Kunne analysere og vurdere risiko, samt anvende HMS-verktøy for å ivareta sikkerhet i arbeid friluftsliv, i ulike naturmiljø og årstider.
• Kunne redegjøre for sentrale begrep, empiriske utviklingstrekk og fortolkninger av friluftsliv som historisk, sosialt og kulturelt fenomen og drøfte hvilke samfunnsmessige betydning friluftsliv kan ha.

Generell kompetanse

• Kunne reflektere over friluftslivets betydning for enkeltindivid, grupper og samfunn.
• Kunne utøve kritisk og selvstendig refleksjon over egen og andres friluftslivspraksis sett i relasjon til etiske, moralske og verdimessige problemstillinger.
• Kunne vise evne til kritisk tenkning og refleksjon i arbeid med friluftslivsfaglige problemstillinger og fremstille sin kunnskap skriftlig og muntlig.
• Kunne omsette kunnskap om innovasjon og entreprenørskap til endret praksis innen et bredt spekter av friluftslivsfaglig praksis
• Kunne arbeide selvstendig og sammen med andre innen et bredt spekter av friluftslivsfaglige kontekster.

Læringsformer og aktiviteter

Studiet forutsetter at studentene utvikler bred og allsidig friluftslivserfaring, og evne til å ferdes ute i varierende værforhold året rundt. Studentene må være forberedt på en arbeidssituasjon der mye av undervisningen er lagt til turer og opphold i felt, utenom NIH, over flere dager og med døgnkontinuerlig virksomhet. Praksisopplegg og turer utgjør rammene for arbeidet med å utvikle egne faglige og fagdidaktiske ferdigheter og kunnskaper, og de utgjør en læringsarena der teori kan anvendes og prøves gjennom praksis. Opplevelser og erfaringer fra praksisfeltet reiser spørsmål og problemstillinger som det arbeides med i den videre utviklings- og refleksjonsprosessen. Denne prosessen støttes av undervisning i form av forelesninger, seminarer og veiledning, og knyttes til individuelle studieoppgaver, gruppeoppgaver og øvingspraksis. Undervisningen legger stor vekt på studentaktive og problembaserte arbeidsformer.

Vurdering av studentenes læring

Studentene vil bli målt på både underveis- og sluttvurderinger på de ulike emnene. Underveisvurderingene skal i hovedsak stimulere til kontinuerlig aktivt studentarbeid og vil måle studentenes utvikling knyttet egen læringsprosess. Programmet vil benytte et bredt spekter av ulike vurderingsformer som f.eks. refleksjonsnotat, rapportskriving, oppgavebesvarelse individuelt og i grupper, muntlig og skriftlig eksamen, digital historiefortelling etc.

Innhold og oppbygning

Bachelor i friluftsliv er et treårig studie der minimum 90 studiepoeng må være innenfor emner med friluftslivsfaglig relevans. Første studieår er felles og samkjørt med bachelor faglærerutdanning i kroppsøving (FKI), og har fokus på grunnleggende fag med relevans for begge bachelorløp. Det andre og tredje studieåret legger primært vekt på friluftslivsfaglige tema.
I femte semester (tredje studieår) er det lagt opp til stor grad av valgfrihet. Semesteret er organisert slik at studentene kan reise på utveksling og ta 30 sp på et av universitetene NIH har utvekslingsavtaler med. Studentene kan også velge å bli hjemme og ta ett eller flere av de tre valgbare emnene som programmet tilbyr dette semester. Alternativt kan studentene velge emner fra andre bachelorløp på NIH, eller ta emner ved eksterne høgskole/universitet i innland og utland. Poenget her er at studentene skal få mulighet til å påvirke sin egen utdanning gjennom å «spisse» sin kompetanse inn mot områder som de selv ser som relevante for framtidig arbeid-/yrkesutøvelse. Disse «spissingene» vil kunne danne utgangspunkt for valg av tema i bacheloroppgaven og arbeidspraksisen i siste semester.

Faglig spesialisering
Spesialiseringen er fordelt på de tre årene, med 10sp første år, 50sp andre år og 30sp tredjer år (obligatoriske emner med kode FRI).

Oversikt

Samarbeid med andre institusjoner

NIH har ambisjon om å opprette utvekslingsavtaler med minimum ni utdanningsinstitusjoner, tre i Norden, tre i Europa og tre utenfor Europa.

Utvekslingsmuligheter

Studieprogrammet er tilrettelagt for internasjonal studentutveksling i femte semester. Det er etablert partneravtaler med universiteter i Canada, Tyskland og England.

Tilrettelegging for studenter fra partneruniversitet

I programmet er det lagt opp til at studenter fra våre internasjonale samarbeidsuniversiteter kan utveksle til NIH og delta på emner på bachelorprogrammet. I de emnene hvor utenlandske studenter er tatt opp vil undervisningsspråket være engelsk eller tospråklig, norsk og engelsk. Det legges opp til at utvekslingsstudenter er på NIH i høstsemesteret.

Obligatoriske emner 1.studieår

Obligatoriske emner 2. studieår

Anbefalte valgbare emner 3. studieår

Obligatoriske emner 3. studieår