Master i idrett og samfunnsvitenskap – Pedagogikk (2023-2025)

Publisert 22. nov. 2023 09:20 - Sist endret 15. mai 2024 14:43

Hovedmål

Mennesker utvikler seg og lærer gjennom hele livet og ofte som resultat av deltakelse i bevegelsesaktiviteter i kontekster eller praksiser som for eksempel treningssentre, friluftsliv, kroppsøving, organisert- og selvorganisert treningsaktivitet. Disse aktivitetskontekstene avspeiler ulike verdier og målsettinger mens mennesker som involverer seg i disse kontekstene har ulike forutsetninger, interesser og erfaring. Studieretningen i pedagogikk tar for seg hvordan man kan arbeide pedagogisk med kropp og bevegelse for ulike målgrupper i ulike aktivitetskontekster.
Dette arbeidet forutsetter en grunnleggende forståelse av menneskers atferd, læring, dannelse og utvikling.

Hovedmålet med studieretningen i pedagogikk er derfor å utvikle denne forståelsen, og anvendelsen av den i praksis.

Relevans

Studieretningen i pedagogikk er relevant for alle studenter som har til hensikt å arbeide med, eller studere menneskers læring og utvikling innenfor utvalgte aktivitetskontekster. Innenfor profilen tilbys generelle kurs som kan passe alle samt kurs for de som ønsker å spesialisere seg på fysisk aktivitet og funksjonshemming (FAF), eller friluftsliv.

Stadig flere innser at alle som skal arbeide med helseutvikling, prestasjonsutvikling eller generell selvutvikling har behov for en viss praktisk-pedagogisk klokskap. Alle studenter som ser for seg å arbeide innenfor dette feltet vil derfor ha stor nytte av kurs fra den pedagogiske profilen også på arbeidsmarkedet.

Kvalifiserer til

Masterutdannelsen i idrett og samfunnsvitenskap gir kompetanse til å arbeide både nasjonalt og internasjonalt i organisasjoner, bedrifter, det offentlige og i skoleverket der det rettes søkelys på de kulturelle og organisatoriske aspektene i idretts- og bevegelsesfaglige prosesser. Du vil kunne arbeide med administrasjon, organisering og ledelse innenfor det idretts- og bevegelsesfaglige område.

Studiet kvalifiserer til videre forskningsarbeid og doktorgradsstudier innen fagområdet.

Opptakskrav

Søkere til alle studieretningene i masterprogrammet i Idrett og samfunnsvitenskap må oppfylle krav fastsatt i forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad. I opptaksgrunnlaget skal det inngå:

  • utstedt bachelorgrad
  • minimum 90 studiepoeng idrettsfag
  • gjennomsnittskarakter må være "C" eller bedre i hele opptaksgrunnlaget (180 studiepoeng)

Fordypningskrav

  • 3-årig faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag, eller tilsvarende (180sp), eller
  • Bachelor i friluftsliv (180sp), eller 
  • 1-årig praktisk- pedagogisk utdanning innen kroppsøving (60sp), eller
  • 1-årig påbgyningsstudium i Fysisk aktivitet og funksjonshemming (60sp)

Læringsutbytte

Kandidater fra masterprogrammet i Idrett og samfunnsvitenskap har etter endt utdannelse tilegnet seg følgende læringsutbytter: 
 
Kunnskap 
 
Kandidaten har/kan

  • avansert kunnskap om idretten som forskningsfelt i forhold til samfunnsmessige og kulturelle problemstillinger relatert til historie, filosofi og sosiologi. 
  • på et høyt faglig nivå gjøre rede for temaer og nøkkelbegreper fra humanistiske og samfunnsvitenskapelige teorier, som belyser samspill mellom individ, omverden og samfunn i idrettslige og kropp- og bevegelseskulturelle kontekster 
  • gjøre rede for kvalitative og kvantitative metoder og begreper innenfor den humanistiske og samfunnsvitenskapelige idrettsforsknings metodelandskap og anvende disse til prosjektoppgaver
  • drøfte idrettens samfunnsbidrag i et bærekraftperspektiv. 
  • inngående kjennskap til krav om evidens og etterrettelighet i vitenskapelig arbeid. 
  • inngående forståelse for etiske og praktiske problemstillinger knyttet til personvern og datasikkerhet med grunnlag i GDPR-lovgivningen

Ferdigheter 

Kandidaten kan

  • selvstendig benytte teoretiske rammeverk og vitenskapelige metoder til å belyse og besvare faglige problemstillinger innenfor sitt fordypningsfelt 
  • innsamle og framskaffe empirisk materiale gjennom feltarbeid, intervjuer, observasjon, og spørreskjema. 
  • søke seg til relevant litteratur for å besvare kompliserte problemstillinger. 
  • behandle store sett med empirisk data og kritisk vurdere bruken av disse. 
  • kritisk vurdere og trekke slutninger omkring idrettslige problemstillinger ut ifra kulturelle verdier og drøfte etiske problemstillinger som kan oppstå. 
  • designe og gjennomføre egne og selvvalgte forskningsprosjekt med utgangspunkt i relevante metoder og kritisk bruk av data.
  • beskrive, reflektere og drøfte valg av teori og metode innenfor sitt faglige fordypningsfelt og beslektede områder på høyt vitenskapelig nivå.  

Generell kompetanse

Kandidaten kan

  • utføre komplekst forskningsarbeide både alene og i samarbeid med andre innenfor sitt faglige fordypningsområde. Dette inkluderer deltagelse i større forskningsprosjekt. 
  • formidle fagstoff på en forståelig måte til omverden og i jobbsammenheng. 
  • systematisk og analytisk anvende kulturanalytiske perspektiv relatert til idrettsfeltet 
  • selvstendig vurdere og analysere egne og andres forskningsresultater og anvende disse i relevante samfunnsmessige og jobbrelaterte kontekster. 
  • arbeide selvstendig, men også igangsette og bidra til konstruktivt tverrfaglig samarbeid 
  • anvende idrettsanalytiske verktøy til å finne innovative tilnærminger og metoder som bidrar til å løse eksterne samarbeidspartnere- og arbeidslivets utfordringer. 

Supplerende læringsutbytter for studieretning pedagogikk

Kunnskap 
 
Etter gjennomført pedagogisk profil har kandidaten  

  • inngående kunnskap om sentrale pedagogiske perspektiver som kan anvendes i både politikkutforming, praktisk arbeid og vitenskapelig virksomhet    
  • inngående kunnskap om begrepet kroppslig læring  
  • inngående kunnskap om begrepet kontekst og dermed atferd, læring og utvikling i kontekst   
  • inngående kunnskap om begrepet sosial konstruksjon og dermed sosial konstruksjon av atferd, læring og utvikling  
  • inngående kunnskap om vitenskapelig metode, kritisk tenkning og drøfting knyttet til dette   
  • inngående kunnskap om enten friluftsliv, funksjonshemmede eller andre utvalgte praksiser, kontekster eller grupperinger  
  • god kjennskap til forskning på feltet   

Ferdigheter 

Etter gjennomført pedagogisk profil kan kandidaten  

  • legge til rette for andre menneskers helseutvikling, prestasjonsutvikling eller generell læring og utvikling innenfor utvalgte aktivitetskontekster  
  • analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å formulere og strukturere faglige resonnementer på fagområdet 
  • diskutere relevante forskningsmetoder som kan anvendes i studier av atferd, utvikling og læring innenfor ulike aktivitetskontekster 
  • arbeide kritisk og selvstendig med vitenskapelige problemstillinger knyttet til menneskers atferd, utvikling, dannelse og læring innenfor ulike aktivitetskontekster 
  • planlegge og gjennomføre et avgrenset vitenskapelig forskningsprosjekt i tråd med gjeldende forskningsetiske normer  

 Generell kompetanse  
 
Etter gjennomført pedagogisk profil kan kandidaten  

  • diskutere pedagogiske problemstillinger innen fagområdet i en historisk og nåtidig kontekst  
  • analysere relevante faglige og forskningsetiske problemstillinger innenfor det pedagogiske fagområde   
  • formidle kunnskap og pedagogiske perspektiver til andre på fagfeltet  
  • anvende fagområdets begreper og uttrykksformer samt utføre selvstendig arbeid på fagområdet   

Læringsformer og aktiviteter

I løpet av programmet vil studentene møte et bredt spekter av undervisningsformer, både på NIHs campus og ute i arbeidslivet. Studiet er bygget opp rundt studentaktive læringsformer der studentene også lærer av hverandre gjennom gruppearbeid. Det vil forventes interesse for selv å bidra til egen og andres kunnskapsutvikling gjennom seminararbeid, innlevering av essays og studentpresentasjoner. 

Mye av læringen vil bestå av selvvalgte fordypningsoppgaver og det stilles forventninger til selvstendig arbeid under god faglig veiledning fra instituttets fagpersoner.

Betydelige deler av studiet er praksisnært og foregår ute i arbeidslivet hos bedrifter, organisasjoner og det offentlige. Her skal studentene bidra med sine faglig tilegnede kunnskaper, ferdigheter og kompetanser samtidig som det læres og reflekteres rundt yrkespraksis og koblingen mellom fag og arbeidsliv.

Studiet avsluttes med en skriftlig masteroppgave med selvvalgt tematikk, problemstilling og forsknigsdesign.

Vurdering av studentenes læring

Vurderingsformene er varierte og tilpasset hvert enkelt emne for å knyttes tett opp mot læringsutbytter og undervisningsformer. I flere av emnene vil studentene bli vurdert etter selvstendig skriftlig arbeid i form av mindre forskningsoppgaver, litteraturgjennomggang og refleksjonsnotat.

Studentene vil også bli evaluert i form av gruppearbeid der læringsformen tilsier det. Muntlige presentasjoner danner vurderingsgrunnlag på noen av emnene.

Enkelte emner krever bestått kvalifiserende oppgave for å gå opp til eksamen. Oppmøtekrav vil forekomme og vil publiseres i emnebeskrivelsene.

Vurderingene vil graderes på en karakterskala A-F.

I enkelte tilfeller brukes bestått/ ikke bestått.

Utvekslingsmuligheter

I 3. semester kan studentene velge program fra et internasjonalt universitet etter godkjennelse fra programansvarlig. De fleste anerkjente idrettsutdannelser med profil kan godkjennes. Her vil der være få restriksjoner i programmet og som utgangspunkt kan 30 ECTS velges uten krav om overlapp med NIHs eget emnetilbud.

Innhold og oppbygning

Studieretning pedagogikk inngår i masterprogrammet i Idrett og samfunnsvitenskap. Det første året er felles for alle programstudenter, men har noen studieretningsspesifikke tilpasninger i teoriemnet på første semester.

I andre semester har alle programmets studenter emnet Prosjektdesign i arbeidslivet der deler av læringen foregår i samarbeid med en ekstern partner. Her vil studentene bruke faglige tilnærminger spesifikt for studieretningen pedagogikk.

I tredje semester (høst andre studieår) gis studentene stor valgfrihet. Det åpnes for tre alternativer:

  • Valgbare emner (30 sp). Velg emner i emnepakke pedagogikk tilsvarende 20 eller 30 sp.
    • Ved valg av 20 sp i emnepakke pedagogikk velges emner tilsvarende 10 sp fra resterende tilbud innen programmet.
  • Utveksling til en utenlandsk høyere utdanningsinstitusjon (30 sp)
  • 60 sp master som strekker seg over begge semester det andre studieåret.

Fjerde semester skriver alle studentene en avsluttende masteroppgave. Studenter som ikke har valgt en 60 sp masteroppgave begynner å skrive på en oppgave á 30 sp.

Studiemodell

Høst 2023

Master IIS - Pedagogikk, 1. studieår

Vår 2024

Master IIS, Pedagogikk, 1. studieår

Høst 2024

Master IIS - Pedagogikk, 2. studieår

Masteroppgave 60 sp eller masteroppgave 30 sp i kombinasjon med å dra på utveksling:

Vår 2025

Master IIS, Pedagogikk, 2. studieår

Fortsett med 60 sp masteroppgave eller velg: