Utdanningen skal være av høy faglig kvalitet og med helhet og sammenheng mellom profesjonsfag, fag og praksis. Utdanningen skal forholde seg til opplæringsloven og gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen.

Faglærerutdanningene skal sikre at kandidatene kan videreutvikle skolen som en institusjon for læring og dannelse i et demokratisk og flerkulturelt samfunn. Utdanningen skal ivareta ulike perspektiver knyttet til likestilling og det flerkulturelle samfunn, og skape forståelse for en skole som er inkluderende for alle elever, uavhengig av deres forutsetninger og sosiale, kulturelle og språklige bakgrunn.

 Programplanen bygger på «Forskrift om rammeplan for treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag», fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mars 2013.

Studiet bygger på første år bachelor (se studiekatalogen). Profesjonsfag, aktivitetslære og praksis går over alle tre år. Praksisopplæringen er på til sammen 70 arbeidsdager og er en integrert del av studiet.

Profesjonsfag og skolepraksis må gjennomføres samme år.

Politiattest og medisinsk testing

Utdanningen krever politiattest og tuberkulosetesting. Politiattest og egenerklæringsskjema for medisinsk test må legges fram ved studiestart.

Kunnskap
Kandidaten:

• har grunnleggende pedagogiske kunnskaper, faglig dybde i eget kroppsøving og idrettsfag og inngående fagdidaktiske kunnskaper i fagene som inngår i utdanningen
• har kunnskap om utviklingen av skolen som organisasjon og kroppsøving og idrettsfag som skole-, kultur-, og forskningsfag
• har kunnskap om lovgrunnlag, herunder skolens formål, verdigrunnlag, læreplaner og rettigheter og plikter for elevene og skolen
• har bred kunnskap om klasse- og gruppeledelse, læringsmiljø og utvikling av gode relasjoner til og mellom elever
• har bred kunnskap om arbeidsmetoder, læringsstrategier, læringsressurser og ulike læringsarenaer og om sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, rammebetingelser og vurdering
• har kunnskap om individuell og skolebasert vurdering med vekt på utfordringene for vurderingsarbeidet i kroppsøving og idrettsfag
• har kunnskap om barn og unges oppvekstmiljø og barne- og ungdomskultur, livsløpsutvikling og identitetsarbeid
• har kunnskap om barn og unge i vanskelige situasjoner og deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen og kroppsøving og idrettsfag, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet.

Ferdighet
Kandidaten:

• kan, med utgangspunkt i styringsdokumenter og forsknings- og erfaringsbasert kunnskap, planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning, alene og i samarbeid med andre
• kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter
• kan bruke ulike uttrykk, former og teknikker i utøvende og skapende aktiviteter, reflektere over egen faglige utøvelse og justere denne under veiledning samt vurdere behov for HMS-tiltak
• kan tilrettelegge for utfoldelse, opplevelse og erkjennelse samt veilede og samarbeide med kolleger for å styrke de praktiske og estetiske dimensjonene i alle fag og i skolen som helhet
• kan motivere og veilede elevene, og tilpasse opplæringen til elevenes evner og anlegg, interesser og sosiale og kulturelle bakgrunn
• kan vurdere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring
• kan finne, vurdere, bruke og henvise til relevant forsknings- og utviklingsarbeid og annet aktuelt fagstoff, og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.

Generell kompetanse
Kandidaten:

• har innsikt i relevante fag- og profesjonsetiske problemstillinger, og kan bidra i et profesjonelt fellesskap og til utvikling av skolen
• kan beherske norsk muntlig og skriftlig og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
• kan inspirere til og legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
• kan bidra til et godt samarbeid mellom skole og hjem og sammen med foresatte og faglige instanser identifisere behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak 

I lærerutdanningen foregår studiene i hovedsak med utgangspunkt i to læringsarenaer: NIH og skoleverket. Det legges vekt på aktiv bruk av begge læringsarenaer og integrering av kunnskap og ferdighet. Lærerutdanningen er lagt opp med en veksling mellom teoretiske og praktiske studier med fokus på lærerens arbeid. En viktig del av studiene foregår i praksisskoler under veiledning av praksislærere.

Lærerutdanningen er et praksisbasert og yrkesrettet studium der studenten på særskilt vis forplikter seg og tar ansvar. Det blir stilt høye krav til frammøte og aktiv deltakelse.

Studentene skal, både i teori og praksis, samarbeide med medstudenter. Samarbeidet kan være knyttet til gjennomføring av oppgaver, til framlegg i undervisningen på NIH, eller til planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i praksisskolene. Det forventes at studentene viser evne til samarbeid, til veiledning av medstudenter, og til selv å ta i mot veiledning. Det stilles store krav til læreres evne til samarbeid med både elever, kollegaer, ledelse og elevenes foresatte, og det er vesentlig at lærerstudentene prøves i dette.

Timeplanene for ukene i studiet er lagt opp for å gi studentene tid, enkeltvis og i grupper, til å arbeide med avtalte temaer og problemstillinger før og etter undervisning og presentasjoner. Veien mot sluttmålene i hvert av emnene, som framgår av emneplanene, går følgelig via flere prosesser som krever aktiv medvirkning fra studentene underveis.